Føflekkreft

Hva er føflekkreft?

Føflekkreft (malignt melanom) er en type hudkreft som oppstår når pigmentceller i huden forandrer seg til kreftceller. Pigmentcellene heter melanocytter, og det er disse som produserer melanin. Melanin er det stoffet som gjør at du blir brun i hudet når du soler deg. UV-stråler kan skade DNAet i cellene, slik at de begynner å dele seg ukontrollert, og man kan få kreftsvulster i føflekkene. Kreften kan oppstå i både nye og gamle føflekker. I enkelte tilfeller kan føflekkreft også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.  

Forekomst

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest. I Norge er det rapportert om en ti-dobling i løpet av de siste 50 årene. Økningen i antall tilfeller av føflekkreft kan ha en sammenheng med endrede solvaner og stadig flere reiser til steder med sterk sol. Det kan også ha en sammenheng med at vi soler oss brått og mye når solen først er her. Føflekkreft er den krefttypen som oppstår hyppigst hos yngre kvinner mellom 15-29 år og hos menn mellom 30-54 år.

Årsaker til føflekkreft

Over 90% av alle tilfeller av hudkreft har sammenheng med UV-stråler fra sol eller solarium. Solforbrenning og intens soling i korte perioder er hovedårsaken til føflekkreft. Forskning har vist at enkeltepisoder med kraftig forbrenning i ungdomsårene er en viktig årsak til føflekkreft. For mye UV-stråling på huden påvirker pigmentcellene, og det er antatt at strålene skader DNA-molekylene (arvestoffet) i hudcellene.

Enkelte har høyere risiko for å utvikle føflekkreft. Faktorer knyttet til større risiko for å utvikle føflekkreft er:

• Lys hud, lyst eller rødt hår, mye fregner, liten evne til å bli brun ved soling, blir lett solbrent
• Hyppige solforbrenninger tidlig i livet
• Mange føflekker (over 50)
• Store medfødte føflekker
• Familiemedlemmer som har utviklet føflekkreft
• Tidligere hatt føflekkreft
• Medfødt genfeil

Symptomer på føflekkreft

Symptomer på føflekkreft er føflekker som:

• Endrer form eller farge (spesielt til svart)
• Vokser
• Klør
• Blør eller danner sår
• Har asymmetrisk form
• Har ujevn farge
• Har uklar overgang til normal hud

Forebyggende råd mot føflekkreft

Det er viktig å ha gode solvaner for å unngå å bli solbrent. Forebyggende råd mot føflekkreft er:

• Unngå overdreven soling og ta pauser fra solen. Faren for å bli solbrent blir mindre hvis du tar en pause fra solen mellom kl. 12 og 15.
• Bruk klær, solhatt og solbriller
• Bruk en solkrem med minst faktor 30 som har UVA- og UVB-beskyttelse. Husk at du bør bruke ekstra beskyttelse hvis du skal på sydenferie. Det er viktig å smøre jevnt og rikelig. Smør deg en halvtime før du skal ut i solen og gjenta smøringen i løpet av dagen (spesielt etter bading).
• Unngå solarium. Når du bruker solarium blir huden eksponert for mer UVA-stråler enn ved vanlig soling. UVA-stråler kan gi ekstra risiko for hudkreft, da de trenger dypere ned i huden slik at vevet kan bli skadet.
• Barn bør ikke bli solbrente. Les mer om solbeskyttelse til barn her.

Behandling av føflekkreft

Behandlingsmåtene ved føflekkreft er operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon. Behandling av føflekkreft skjer først og frem med kirurgi, der kreftvevet blir fjernet. Kirurgi tilbys til pasienter som har en tidlig og overflatisk form for føflekkreft.

Prognose

Flere blir friske etter behandling i dag enn tidligere. Det er omtrent 2000 nye tilfeller av føflekkreft i Norge hvert år. Av disse tilfellene, blir mellom 8-9 av 10 friske. Tidlig diagnose og behandling av føflekkreft gir god prognose. Tynne svulster (ikke dypere enn 1,5 mm i huden) har en helbredelse på 90-95%. Dersom du har hatt føflekkreft tidligere bør du være oppmerksom på forandringer i huden, da risikoen for et nytt tilfelle er økt.

Når bør du oppsøke lege ved mistanke om føflekkreft?

Ha lav terskel for å oppsøke lege ved mistanke om føflekkreft. Kontakt legen:

• Dersom du oppdager vekst i en brun eller svart flekk i huden.
• Dersom du har en føflekk med ujevn form eller farge.
• Dersom du har føflekk som nylig har endret utseende.
• Dersom du har føflekk som blør eller er mistenkelige (se symptomer).

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk helseinformatikk, Helsenorge, Kreftforeningen, Helsebiblioteket (BMJ).