
Publisert:
30.11.2022
Brystkreft er en ondartet svulst som oppstår i brystet. Brystkreft er den vanligste formen for kreft hos kvinner, og forekomsten er økende. Regelmessige egenundersøkelser av brystene er viktig for å oppdage brystkreft tidlig. Jo tidligere brystkreft oppdages, jo bedre er utsiktene.
Brystkreft (cancer mammae) er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet.
Brystkreft rammer cirka 3500 kvinner i Norge hvert år. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omkring 22 % av alle krefttilfellene hos kvinner. Det har vært en økning i forekomsten av brystkreft det siste tiåret, men dødeligheten er betydelig redusert. Nesten 9 av 10 kvinner som rammes av brystkreft er i live fem år etter diagnosen. En sjelden gang rammer brystkreft også menn. Prognosene ved brystkreft er gode når det oppdages på et tidlig stadium.
Årsaken til brystkreft er ukjent, men man kjenner en del faktorer som øker risikoen for å bli rammet. Fra puberteten av er brystkjertelvevet i konstant påvirkning av kvinnelige kjønnshormoner (østrogener), og dette spiller sannsynligvis en viktig rolle i utviklingen av brystkreft. I tillegg ser man at risikoen for å bli rammet av brystkreft øker med alderen. 4 av 5 kvinner som får brystkreft er over 50 år. Arv er også en viktig faktor som forårsaker rundt 5-10 % av alle nye tilfeller med brystkreft.
Bruk av hormoner som p-piller og østrogenbehandling i forbindelse med overgangsplager innebærer en viss økt risiko for brystkreft. Risikoen avtar raskt etter avsluttet behandling og i løpet av noen år er risikoen helt bort.
I tillegg finnes det en del faktorer knyttet til livsstil som ser ut til å kunne påvirke risikoen for brystkreft.
Faktorer som kan gi en økt risiko:
Faktorer som kan gi en redusert risiko:
De tidligste fasene av brystkreft gir ofte ingen symptomer, og brystkreft oppdages som regel gjennom en rutineundersøkelse eller ved at man kjenner en kul i brystet.
Å undersøke brystene selv med jevne mellomrom, er den sikreste måten å oppdage brystkreft tidlig på. Oppdages forandringer i brystene tidlig, vil dette ha stor betydning for utfallet av behandling ved eventuelle kreftforandringer i brystet. Les om selvundersøkelse av brystene.
Brystkreft behandles alltid på sykehus hvor en kreftlege (onkolog) har ansvaret. Det er mange faktorer som avgjør valg av behandlingsopplegg, blant annet svulstens størrelse og kreftcellenes spredning og oppførsel. Behandlingen tilpasses alltid individuelt, og utsiktene er gode når brystkreft oppdages tidlig.
Kirurgisk behandling vil si fjerning av kreftsvulsten med god margin til friskt vev. Avhengig av størrelsen på svulsten, om det er flere svulster, hvor svulsten ligger i brystet og brystets størrelse, fjernes enten hele brystet eller kun selve svulsten med noe omliggende friskt vev (brystbevarende kirurgi). I de fleste tilfeller, kan brystbevarende kirurgi gjennomføres.
Under operasjonen tas også prøver av lymfeknutene i armhulen og nærliggende vev, for å undersøke disse for kreftceller samtidig som operasjonen pågår.
Tilleggsbehandling i form av stråling, cellegift og hormonbehandling tas det stilling til etter operasjonen. Brystbevarende kirurgi kombineres alltid med strålebehandling.
I noen tilfeller vil ikke kirurgi være aktuelt, dette vurderes av legene. Pasienten kan for eksempel være for syk til å gjennomføre en operasjon.
Strålebehandling gis for å redusere risikoen for tilbakefall, og brukes som regel etter kirurgi. I tillegg til at strålebehandling benyttes sammen med brystbevarende kirurgi, gis strålebehandling ved spredning til armhulen, og av og til mot brystveggen, etter at brystet er fjernet. Strålebehandling kan også være en effektiv behandling ved spredning til skjelett og hjerne.
Strålebehandling virker kun på de cellene som treffes av strålene, og har derfor få bivirkninger. Behandlingen er smertefri, men huden kan bli irritert og man kan få en reaksjon som ligner på solforbrenning.
Cellegift (cytostatika) virker ved å drepe kreftcellene eller ved å hindre kreftcellene i å vokse. Kreftcellene stammer fra kroppens egne celler, men de deler seg mye fortere enn normale celler. Fordi kreftcellene og kroppens egne celler likner på hverandre, vil cellegiften til en viss grad også skade friske, normale celler som er under deling i kroppen. Dette vil spesielt ramme de cellene i kroppen som deler seg hyppig. Dette er årsaken til mange av bivirkningene ved cellegiftbehandling. Bivirkninger er blant annet kvalme og oppkast, forbigående tap av håret og slapphet.
Cellegift gis til enkelte som tilleggsbehandling etter kirurgi for å redusere risikoen for tilbakefall. Cellegift brukes også vanligvis ved store svulster og ved spredning av brystkreft.
Noen brystkreftsvulster påvirkes av de kvinnelige kjønnshormonene ved at de stimulerer vekst av kreftcellene. Det vil da være aktuelt å gi tilleggsbehandling som motvirker denne effekten, for å hindre videre deling av brystkreftcellene. Slik antihormonbehandling foregår gjerne i 5 år etter operasjon og gis i form av tabletter. Antihormonbehandling vil ikke være aktuelt hos kvinner som ikke har hormonfølsomt brystvev.
Bivirkninger av en antihormonbehandling ved brystkreft kan oppleves som ubehagelige og lite velkomne, og plagene minner ofte om plager i forbindelse med overgangsalder. Dette skyldes reduserte østrogennivåer.
Bivirkninger ved hormonbehandling:
Kilder: Pasienthåndboka, Oncolex, Rikshospitalet, Norsk elektronisk legehåndbok, Kreftforeningen, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Helsenorge.no og Brystkreftforeningen.
Les mer: