Intim og underliv

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft er en av de vanligste kreftformene blant kvinner. Det finnes heldigvis forebyggende tiltak man kan ta for å redusere risikoen for alvorlig sykdom.

Livmorhalskreft

Hva er livmorhalskreft?

Livmorhalskreft er en ondartet svulst som dannes i cellene i livmorhalsen. Sykdommen forekommer oftest hos kvinner mellom 40 og 50 år, og kvinner mellom 60 og 70 år. Det er sjelden at kvinner under 25 år får livmorhalskreft, men alle seksuelt aktive kvinner kan risikere å få sykdommen.

Over 300 norske kvinner får livmorhalskreft i året. Risikoen er høyere for kvinner som er seksuelt aktive i ung alder, og som har hatt mange seksualpartnere. Blant kvinner er livmorhalskreft den tredje vanligste formen for kreftsykdom.

Årsak til livmorhalskreft?

Livmorhalskreft kommer som følge av smitte av humant papillomavirus (HPV). Viruset er seksuelt overførbart, og smitter derfor via seksuell omgang. Det finnes omtrent 200 ulike varianter av HPV. Alle variantene fører ikke til livmorhalskreft, men man vet at minst 15 typer kan føre til forstadier av kreftsykdommen. Det er heller ikke alle HPV-typene som smitter via seksuell omgang. Rundt 40 varianter vet man smitter ved samleie.

Man regner at cirka åtte av ti er smittet av HPV. For de fleste vil infeksjon med HPV gå over av seg selv, mens andre kan oppleve langvarig infeksjon, som videre kan føre til utvikling av kreft. HPV-infeksjon er den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft, og årsaken er langvarig infeksjon med HPV i nesten alle tilfeller av sykdommen.

Symptomer ved livmorhalskreft

  • Ingen symptomer. Ved forstadier av livmorhalskreft.
  • Utflod og blødninger. Gjelder spesielt i forbindelse med samleie. Dette er når man har kommet forbi forstadiet, og utviklet kreft i livmorhalsen.
  • Smerter i underlivet eller korsryggen. Gjelder når svulsten vokser raskt, eller i senere stadier av sykdommen hvor svulsten har vokst seg stor nok til å presse på nærliggende områder.

Sykdomsforløp ved livmorhalskreft

Det kan ta ti til 15 år fra kvinnen først blir smittet av HPV, til de første celleforandringene oppstår i livmorhalsen. De første tegnene på livmorhalskreft er forandringer i de øverste cellelagene som er forstadiet til kreft. I løpet av ti år vil celleforandringene gå tilbake av seg selv, eller så vil det utvikle seg videre til kreftsykdom. Kreftsvulsten kan spre seg videre fra livmorhalsen, til skjeden, urinblæren og endetarmen. Kreftceller kan også spres videre via lymfesystemet, eller via blodet til lunger og lever.

Så lenge kreften ikke spres videre fra livmorhalsen, vil så mange som 80 til 90 prosent overleve sykdommen etter ti år. Hvis kreftsykdommen derimot utvikler seg videre, vil prosenten som blir helt friske variere fra ti til 60 prosent.

Gode råd

  • Ta celleprøve. Alle kvinner mellom 25 og 69 år bør delta i livmorhalsprogrammet som består av at man tar regelmessige celleprøver fra livmorhalsen.
  • Ta HPV-vaksine. Vaksinen er det eneste forebyggende tiltaket man kan ta for å forhindre smitte av HPV.
  • Vær røykfri. Reduserer risikoen for kreft, og det har også vist seg at røyking kan forlenge varigheten av en HPV-infeksjon.
  • Ha sunn livsstil og vær i god fysisk form. Om man er så uheldig og får livmorhalskreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler kreftbehandlingen bedre, og det reduserer risikoen for senskader.
  • Bruk kondom. Dessverre beskytter ikke kondom fullstendig mot HPV fordi viruset også befinner seg på hudområder som ikke dekkes av kondomet, men man bør likevel benytte seg av det, også for å beskytte mot andre seksuelt overførbare sykdommer. Manglende kondombruk kan disponere for HPV-infeksjon.

Celleprøve

I Norge har man et screeningprogram for kvinner mellom 25 og 69 år, som består av at man får påminnelse fra kreftregisteret hvert tredje til femte år på at man må ta celleprøve hos legen. Dette er et forebyggende tiltak som gjør at man oppdager mange tilfeller med forstadier av livmorhalskreft. Dermed får man bukt med problemet før det får utviklet seg til kreft. Celleprøven består av at celler fra livmorhalsen hentes ut med en spesiell børste. Celleprøven utføres uten bedøvelse, og gir ikke smerter for kvinnen.

Hva er HPV-vaksine?

For å redusere risikoen for å få livmorhalskreft, kan man vaksinere seg mot HPV. Ved å ta HPV-vaksine kan man forhindre langvarig HPV-infeksjon. Vaksinen består av proteiner som ligner på overflaten av viruset. Den virker ved at kroppens immunforsvar danner beskyttende antistoffer som hjelper kroppen å ødelegge viruset. HPV-vaksinen virker kun forebyggende, og kan ikke kurere en pågående HPV-infeksjon. Man kan ikke få HPV-infeksjon av selve vaksinen.

HPV-vaksinen er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og tilbys gratis til alle syvendeklassinger. Gutter får også HPV-vaksine som følge av at viruset kan øke risikoen for andre kreftformer i tillegg til livmorhalskreft. Mellom 2016 og 2018 fikk kvinner født etter 1991 som ikke har vaksinert seg tidligere, tilbud om gratis HPV-vaksine. Fra 1. juli 2019, må man derimot betale selv.

Hvordan kan man ta HPV-vaksinen?

Voksne kan ta HPV-vaksinen i flere av våre Vitusapotek eller hos fastlegen. Kontakt din lege eller ditt nærmeste Vitusapotek for mer informasjon. Vaksinen kan bestilles på evaksine.no, og man velger hvilket apotek man ønsker å sette vaksinen i. Les mer om vaksinasjon i apoteket her, eller bestill vaksine her. Du betaler i apoteket. Vaksinen gis som sprøyte i overarmen.

For barn som får vaksinen som del av barnevaksinasjonsprogrammet, består vaksinasjonen av to doser gitt med minst et halvt års mellomrom. For de over 14-15 år består derimot vaksinasjonen av tre doser hvor intervallet avhenger av hvilken type HPV-vaksine man tar. Så langt har man ikke sett behov for boosterdose av HPV-vaksinen da det ikke virker som om beskyttelsen svekkes over tid.

Man kan ta HPV-vaksine selv om man føler seg litt forkjølet, eller er i dårlig form, men ved akutt sykdom, eller feber over 38 grader anbefales det å utsette vaksinasjonen. Hvis man føler seg i god nok form, kan man trene etter man har tatt vaksinen.

Hvis vaksinen gis før kvinnen har blitt smittet av HPV, vil den gi over 90 prosent beskyttelse mot forstadier til livmorhalskreft. Vaksinen beskytter mot de variantene av HPV som står for 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft, type 16 og 18.

Det er mindre risiko for alvorlige forstadier til livmorhalskreft for de som har tatt HPV-vaksinen, enn for de som ikke har tatt vaksine. Likevel er det anbefalt av helsemyndighetene at man fortsetter å ta regelmessige celleprøver da vaksinen ikke beskytter mot alle kreftfremkallende HPV-virus. Det er dokumentert effekt av HPV-vaksinen helt opp til 45 år, og det er generelt ikke noen øvre aldersgrense for å ta vaksinen.

Behandling av livmorhalskreft

Behandling av livmorhalskreft avhenger av hvor langt sykdommen har rukket å utvikle seg. Hvis man oppdager livmorhalskreft i forstadiet av sykdommen, så opererer man bare bort litt av livmorhalsen (konisering). Dette tar normalt fem til 15 minutter, og pasienten trenger kun lokalbedøvelse. Hvis kreftsykdommen derimot har utviklet seg forbi forstadiet, må det kraftigere behandling til. Da må man behandle med enten stråling, cellegift eller kirurgi avhengig av krefttype og utbredelse.

99 prosent som får fjernet celleforandringene i forstadiet av sykdommen, blir fullstendig helbredet. Én prosent av disse kan likevel utvikle kreft på et senere tidspunkt. Av den grunn er det anbefalt å fortsette og ta celleprøver jevnlig. Med unntak av disse få kvinnene, så vil den eneste konsekvensen av koniseringen være at man kan få økt risiko for tidlig fødsel i ettertid.  

Når bør du kontakte lege?

Man bør kontakte lege om man har symptomer på livmorhalskreft som varer i mer enn tre uker, og når man bør ta celleprøve.  

 

Kilder: Store norske leksikon, Felleskatalogen, HelseNorge, Norsk Helseinformatikk, Kreftregisteret, Folkehelseinstituttet.

Sist oppdatert: mai 2020

 

Les mer: