Intim og underliv

Prostatakreft

Prostatakreft (cancer prostatae) er den kreftformen som rammer flest menn i Norge, og det oppdages omtrent 5000 nye tilfeller hvert år.

Prostatakreft

Hva er prostatakreft?

Kreft som oppstår i blærehalskjertelen (prostata), som sitter like under urinblæren hos menn, kalles for prostatakreft. Det er kun menn som kan få prostatakreft, da kvinner ikke har prostata.

Blærehalskjertelen produserer deler av innholdet i sædvesken og bidrar til å holde sædvesken flytende. Kjertelen vil vokse seg større med alderen.

Prostatakreft kan deles inn i to typer. I noen tilfeller kan prostatakreft spre seg svært langsomt, og denne formen for prostatakreft dør de færreste av. I andre tilfeller kan prostatakreft være en aggressiv kreftsykdom som sprer seg raskt, forårsaker komplikasjoner og kan medføre tidlig død.

Årsaker til prostatakreft

Årsakene til prostatakreft er ikke kjent, men det finnes faktorer som kan gi økt risiko:

  • Høy alder: Omtrent 90% av tilfellene oppstår etter fylte 60 år, og noen få under 45 år får sykdommen.
  • Arv: Menn i familier der tre eller flere nære slektninger har hatt prostatakreft, eller to har fått prostatakreft før 60 år, har økt risiko. Menn som har kvinnelige familiemedlemmer med kjent feil på BRCA2-genet kan gi menn økt risiko for prostatakreft. Menn som har flere kvinner i familien som har fått bryst- og/eller eggstokkreft kan også gi menn økt risiko for prostatakreft.
  • Etnisitet: Etniske skandinaviske menn har høy risiko for prostatakreft, mens afroamerikanere har høyere risiko. Asiatiske menn som bor i Asia har lavest risiko.
  • Tidligere kreftsykdom og sterilisering.
  • Livsstil: Det er funnet sammenhenger med kosthold, nivå av fysisk aktivitet, røyking og alkoholforbruk.

Forebygging av prostatakreft

Det finnes ingen forebyggende tiltak som har vist seg å forhindre at menn utvikler prostatakreft, men enkelte livsstilsendringer kan bidra til å minske risikoen.

  • Unngå overvekt
  • Være fysisk aktiv
  • Ha et sunt kosthold
  • Unngå mye meieriprodukter og mat med mye kalsium
  • Være røykfri
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning

Symptomer på prostatakreft

Hos de fleste utvikler prostatakreft seg langsomt. Det kan ta mange år før svulsten gir symptomer eller eventuelt sprer seg. Prostatakreft gir som regel ingen symptomer, spesielt i begynnelsen av sykdomsfasen. Derfor kan det være lurt å ta en sjekk når du er 45 år. Dersom du venter til du kjenner symptomer kan sykdomsforløpet ha kommet langt, og den kan være vanskeligere å behandle.

Vanlige symptomer er:

  • Svak urinstråle og hyppig vannlating. Dette kan også være forårsaket av godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi), som er en tilstand som sees hyppig hos eldre menn.
  • Vanskeligheter med å tømme urinblæren. Dette kan skyldes forstørret prostata som kan gjøre urinrøret trangt
  • Blod i urinen eller sædveske. Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.
  • Smerter i nedre del av ryggen. Dette er vanligvis det første symptomet som merkes, og kan også være et tegn til spredning. Dersom du opplever raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter bør det undersøkes hos legen.
  • I enkelte tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet. Dette kan igjen gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring.
     

Vær oppmerksom på at godartet forstørret prostata, betennelsesreaksjoner i prostatakjertelen og urinveisinfeksjoner kan gi symptomer som ligner på prostatakreft. Dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

Stadier og spredningsmønster

Ved prostatakreft brukes TNM-klassifikasjonen. Denne beskriver hvor utbredt kreftsykdommen er ved diagnose.

  • «T» angir tumors størrelse og utbredelse
  • «N» angir om det foreligger spredning til lymfeknuter eller ikke, og graden til spredning
  • «M» angir om det foreligger spredning til andre deler av kroppen, som skjelett, lunger, lever eller andre organer.
     

Det finnes fire stadier av prostatakreft:

  • T1: Ingen tumor påvist med palpasjon, ultralyd eller annen radiologisk metode, men er påvist ved prostatabiopsier.
  • T2: Svulst i en liten del av kjertelen eller på begge sider.
  • T3: Svulsten har spredd seg utenfor kapselen til sædblæren eller nærliggende vev.
  • T4: Svulsten har spredd seg til nærliggende organer som for eksempel blæren, og har spredd seg til lymfeknuter, skjelett, lunger, lever eller andre organer.
     

Vær oppmerksom på at spredning kan skje på alle stadier av sykdommen.

Undersøkelse og diagnose

  • Klinisk undersøkelse: Legen fører en finger i endetarmen for å kjenne på størrelsen og formen på prostatakjertelen.
  • PSA-prøve: Forhøyet PSA-verdi i blodprøve kan være et tegn på prostatakreft. Dette er et viktig hjelpemiddel for å påvise kreft, men PSA-verdien er ikke alene en sikker pekepinn på prostatakreft. I enkelte tilfeller kan man ha lav PSA-verdi selv om man har kreftceller i prostatakjertelen.

    Normale PSA-verdier:
    40-49 år: <2,5
    50-59 år: <3,5
    60-69 år: <4,5
    70-79 år: <6,5
     
  • Transrektal ultralydundersøkelse: Et instrument som føres inn i endetarmen og sender ut lydbølger. Dette gir et bilde av prostatakjertelen og omliggende vev.
  • Prostatabiopsi: Tynn nål som føres inn i prostatakjertelen via endetarmen og tar ut flere vevsprøver av prostatakjertelen.
  • Magnetisk resonans (MR): Bruker magnetfelt og radiobølger til å avbilde indre organer.
  • Skjelettscintigrafi: Brukes til å påvise og følge opp spredning til skjelettet.

Behandling av prostatakreft

Behandlingen avhenger av sykdommens stadium. I mange tilfeller kan prostatakreft være en ufarlig tilstand som ikke behøver å behandles. Aktiv overvåkning kan derfor være et alternativ til behandling for de som ikke har en aggressiv krefttype. Aktiv overvåkning betyr at tilstandens utvikling følges nøye. Det blir hyppige kontroller med PSA-prøver, klinisk undersøkelse, MR og vevsprøver fra prostatakjertelen.

Behandlingsmetodene for prostatakreft er:

  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Hormonbehandling
  • Cellegift

Prognose

Risikoen for å dø av prostatakreft er ca. 3%. Det betyr at de fleste som får sykdommen, ikke dør av den. Det er omtrent 95% som fortsatt lever i fem år etter at man har fått diagnosen.

Blå sløyfe-aksjonen

Vitusapotek er stolt samarbeidspartner med Blå sløyfe-aksjonen, og alle våre apotek og nettapoteket selger pins for å samle inn midler til forskning og vise solidaritet med prostatakreftrammede.

Målet med aksjonen er: 

  • vise at vi bryr oss om dem som har eller har hatt prostatakreft og deres pårørende
  • spre informasjon og øke kunnskapen om prostatakreft
  • skaffe midler til forskning på prostatakreft
     

I 2018 samlet Vitusapotek inn nesten 670 000 kr til Blå sløyfe-aksjonen. Midlene som samles inn går til forskning og opplysningsarbeid om prostatakreft. Forskning er viktig fordi vi trenger:

  • Mer presis diagnostikk. Da kan sykdomstilfeller oppdages på et tidligere tidspunkt.
  • Mer presis behandling. Redde flere og begrense senskader.
  • Mer kunnskap om senskader. Hvordan kan man best mulig leve videre med senskader og hvor mange rammes?
  • Bedre forståelse for hva som forårsaker prostatakreft. Kan livsstil og levevaner redusere risiko?

Kilder: Kreftforeningen, Legeforeningen, Norsk helseinformatikk, Norsk elektronisk legehåndbok, Kreftlex, Helsenorge,

Sist oppdatert: november 2019

Les mer: