
Publisert:
01.12.2022
Astma er en betennelsestilstand i luftveiene som fører til trange luftveier og gir typiske symptomer som gjentatte episoder med tung pust, tetthet i brystet og hoste. Over 20 % av barna og 10 % av den voksne norske befolkning har astma. Forekomsten er stadig økende, og man tror dette er knyttet til økende luftforurensning og inneklimaforhold.
Astma er en kronisk betennelses- og irritasjonstilstand i luftveiene som fører til anfall med blant annet pusteproblemer og opphopning av slim i luftveiene. Luftrøret blir overfølsomt og kan blant annet reagere på kulde, allergifremkallende stoffer (for eksempel pollen), anstrengelse, virus, røyk, parfyme, pelsdyr og svevestøv. Sykdommen kan arte seg som lett, moderat, alvorlig eller livstruende. Det er svært viktig å behandle astma tilstrekkelig da ukontrollert og/eller dårlig behandlet astma kan skade luftveiene permanent og gjøre de kronisk trange. Dette kan føre til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Risikoen for å utvikle KOLS er størst for de astmatikerne som røyker.
Astma kan opptre i alle aldre, men er hyppigere hos barn. I barnealderen er det flere gutter enn jenter som rammes. Halvparten av alle barn med astma vokser det av seg før de kommer i ungdomsalderen.
Årsakene til astma er ikke fullstendig klarlagt, men man kjenner til flere faktorer som er av betydning. Arv spiller en rolle. Barn med to foreldre som har astma, har ca. 60-80 % risiko for å utvikle astma selv. Personer som har allergi eller andre allergiske plager (for eksempel atopisk eksem) har også større sannsynlighet for å utvikle astma.
Ikke-arvelige faktorer spiller også en rolle, som for eksempel luftveisinfeksjoner, dårlig inneklima, luftforurensning og tobakksrøyk. I tillegg kan blant annet pollen, husstøvmidd, muggsopp, pelsdyr, fugler, varme, kulde, fysisk aktivitet, emosjonelle reaksjoner, NSAIDs (en gruppe legemidler mot smerte, betennelse og feber) og en type blodtrykksmedisin (betablokkere) utløse astmaanfall.
Symptomene kan variere fra dag til dag og med alderen.
Det finnes flere typer astmamedisin og de finnes i ulike former. Medisiner som pustes inn (inhaleres) finnes som spray, pulver eller væske som inhaleres ved hjelp av et forstøverapparat. Astmamedisin finnes også som mikstur og tabletter, men medisiner som pustes inn (inhaleres) er den viktigste delen av behandlingen.
Anfallsmedisin tas ved behov (når man er tett). Medisinen får muskulaturene i luftveiene til å slappe av. Luftveiene åpnes og det blir lettere å puste.
Medisiner til forebygging av astmaanfall virker ved å dempe betennelsen i luftveiene, vanligvis ved at de inneholder kortison. Disse medisinene utgjør grunnbehandlingen for de fleste med astma og tas daglig. Enkelte bruker i tillegg en medisin som åpner luftveiene slik som anfallsmedisin gjør, men som har lengre virketid. Det finnes også preparater som kombinerer disse virkningene (kombinasjonsmedisiner). For de som fremdeles ikke får tilstrekkelig kontroll på astmaen sin finnes det andre anfallsforebyggende medisiner som kan brukes i tillegg.
Inhalasjonsmedisiner har generelt sett få bivirkninger, da de kun virker lokalt i luftveiene, det vil si svært lite tas opp i blodet. Å ikke bruke forebyggende medisin er verre for kroppen da astmaanfall sliter på luftveiene og kan føre til forverring av astma. Ved bruk av inhalasjonsmedisin som inneholder kortison er det imidlertid viktig å skylle munnen og gurgle halsen med vann etter hver medisinering for å unngå soppinfeksjon og irritasjon i munn og svelg. Ved bruk av maske for å inhalere kortisonmedisinen skal også munn og nese tørkes av etter inhalasjon.
Hvis du har astmamedisiner på resept, kan du bestille disse her.
Kilder:
Astma- og Allergiforbundet, Folkehelseinstituttet, Pasienthåndboka, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok
Les mer: