farmasøyt
Madeleine Nygård Stokvik har jobbet som farmasøyt siden 2009 og har mange års erfaring med kundeveiledning i apotek. Hun er nå en av våre faste skribenter, og brenner for å gi våre kunder gode råd og tips på nett.
Sist oppdatert:
01.12.2023
Hva er reflukssykdom?
Refluks, gjerne kalt sure oppstøt, er noe de fleste av oss opplever fra tid til annen.
Du kan lese mer om sporadiske plager med halsbrann og sure oppstøt her.
Ved refluks, presses magesyre og mageinnhold opp i spiserøret. Øverst i magesekken, ved overgangen til spiserøret, har vi en lukkemuskel som vanligvis holder syren nede i magesekken. Gastroøsofageal refluks forårsakes av at denne muskelen ikke fungerer godt nok, og magesyre presses dermed opp i spiserøret og irriterer slimhinnene der. Ved store mengder magesyre og hyppige plager med refluks, kan det utvikles reflukssykdom.
Gastroøsofageal reflukssykdom(GERD) er en tilstand som kan utvikles når refluks forårsaker plagsomme symptomer over tid. Tilstanden er gjerne kronisk, men kan være stabil over flere år. I noen perioder kan plagene forverres, mens det i andre perioder kan oppleves lite eller ingen symptomer. Refluksøsofagitt er en betennelsesreaksjon i spiserøret som følge av reflukssykdom. Når spiserøret utsettes for magesyre over tid, kan slimhinnene bli betente og i noen tilfeller skadet.
Årsaker til reflukssykdom og refluksøsofagitt
At lukkemuskelen mellom magesekk og spiserør er svekket, er en vanlig årsak til utvikling av reflukssykdom.
Andre årsaker kan være:
- Økt utskillelse av magesyre fra magesekken.
- Spiserørsbrokk, hvor en del av magesekken er presset opp gjennom lukkemuskelen, og forhindrer denne fra å lukkes helt.
- Overvekt, ved at trykket mot magesekken og lukkemuskelen øker.
- Tobakk og alkohol.
- Graviditet. I begynnelsen av svangerskapet er det forhøyede nivåer av hormonet progesteron som kan føre til at lukkemuskelen blir slappere. Mot sluttet av graviditeten er det trykket fra den voksende magen som gjerne er hovedårsaken til refluks.
Enkelte medisiner kan også gi økte plager med refluks, dette gjelder blant annet:
- Antikolinergikum
- Benzodiazepiner
- Kalsiumantagonister
- Teofyllin
- Nitroglyserin
Forekomst av reflukssykdom og refluksøsofagitt
Reflukssykdom er en av de vanligste plagene fra fordøyelseskanalen, og omtrent 5-10 % av den voksne befolkning har så store plager at de trenger behandling for dette. Av disse er det omtrent halvparten som får påvist refluksøsofagitt eller spiserørsbetennelse.
Små barn kan også utvikle reflukssykdom. Gastroøsofageal refluks og gulping er svært vanlig hos friske spedbarn, og opptrer gjerne i forbindelse med måltider. Dette er helt normalt, og skyldes blant annet at lukkemuskelen ikke er moden. Dersom barnet opplever smerter i forbindelse med refluks, eller det oppstår spiserørsbetennelse, er det derimot snakk om reflukssykdom.
Symptomer ved reflukssykdom og refluksøsofagitt
Typiske symptomer ved reflukssykdom er halsbrann og sure oppstøt. Det kan også forekomme sviende magesmerter og brekninger. Plagene forverres ofte etter inntak av sterkt krydret eller fet mat, kaffe og alkohol. Mange får økende symptomer om natten, da mer magesyre kommer opp i spiserøret ved liggende stilling.
Ved refluksøsofagitt, kan man i tillegg oppleve smerter oppover bak brystbenet grunnet betennelse. Noen får også vanskeligheter med å svelge.
Det kan være vanskelig å skille symptomene på reflukssykdom og refluksøsofagitt fra symptomene på magesår. Smertene ved magesår blir imidlertid ofte lindret ved inntak av mat, mens ved reflukssykdom kan plagene forverres. Hjertekrampe (agina pectoris) kan også gi lignende smerter som ved refluks.
Symptomer på gastroøsofageal refluks hos barn kan utarte seg som spisevegring, irritasjon, svelgevansker og skriketokter etter måltider. Ved alvorlige tilfeller kan man observere vektnedgang.
Når bør lege kontaktes?
- Dersom du har langvarige og store refluksplager.
- Dersom du har brystsmerter og du er usikker på om de er forårsaket av refluks, magesår eller hjertekrampe.
- Om du har endringer i avføring, blod i avføring eller oppkast, eller opplever uforklarlig vektnedgang.
- Om barnet ditt har symptomer på reflukssykdom, utover normal gulping. Dersom du er usikker på barnets helsetilstand, er det bedre å ta kontakt med lege eller helsestasjon ved tvilstilfeller.
Diagnose og behandling
Ved diagnose av reflukssykdom er det dine beskrivelse av symptomer og varighet som ligger til grunn, og videre utredning vurderes av legen. For å undersøke om det er utviklet refluksøsofagitt, må det utføres en gastroskopi. Ved gastroskopi føres et rør gjennom munnen, ned i spiserøret og videre til magesekk og tolvfingertarm. Gjennom et kamera som føres ned i røret, kan det oppdages betennelse eller skader forårsaket av magesyre.
Legemidler som reduserer mengden magesyre i magesekken, enten ved behov eller fast i perioder, blir vanligvis forskrevet på resept fra lege ved alvorlig reflukssykdom eller påvist refluksøsofagitt.
Gode råd ved refluks
Enten du kun er plaget med refluks innimellom, eller har påvist reflukssykdom med eller uten øsofagitt, er livsstilsendringer en viktig del av behandlingen. Vi har samlet noen råd til deg som kan bidra til reduserte plager og symptomlindring ved refluks:
- Spis flere små måltider i løpet av dagen og unngå å spise rett før du skal legge deg.
- Begrens inntak av fet mat, kaffe, sjokolade, alkohol og matvarer som kan irritere slimhinnene. Eksempler på slike matvarer er sitrusfrukter, tomater, brus og sure bær.
- Dersom du er overvektig, kan vektreduksjon bidra til mindre trykk på magesekk og lukkemuskel.
- Om du røyker, kan røykeslutt bidra til reduserte plager.
- Ved mye plager på natten, kan det hjelpe å heve hodeenden på sengen 10-15 cm.
Egenbehandling av refluks
Milde symptomer ved refluks eller reflukssykdom kan lindres med reseptfrie legemidler i korte perioder. Man får også gjerne disse forskrevet av lege ved siden av andre legemidler som reduserer syreproduksjonen ved mer alvorlige tilfeller. Barn skal alltid behandles i samråd med lege. Dersom du bruker andre legemidler anbefaler vi at du alltid snakker med farmasøyt eller lege før du tar i bruk et av de reseptfrie alternativene, da noen av disse kan påvirke effekten av andre medisiner.
Galieve, Gaviscon og Benegast Reduflux virker ved at det dannes et beskyttende lokk over mageinnholdet, og dette hindrer magesyren fra å komme opp i spiserøret. Disse preparatene bør tas etter måltid, og effekten kommer raskt etter inntak.
Titralac, Link og Novaluzid virker syrenøytraliserende. Effekten av disse kommer raskt etter inntak, og varer i noen timer.
Du kan lese mer om egenbehandling av milde og kortvarige plager med halsbrann og sure oppstøt her.
Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Helsenorge, Tidsskriftet Den norske legeforening, Norsk Helseinformatikk og Felleskatalogen.
Les mer: