Tarmkreft og tykktarmskreft

Hva er tarmkreft?

Tarmkreft er et samlebegrep for kreft i tynntarm, tykktarmen og endetarmen. I medisinsk fagspråk brukes betegnelsen kolon for tykktarm og rektum for endetarm. Tarmkreft blir derfor også kalt for kolorektal kreft.

Forekomst

Det påvises omtrent 4000 nye tilfeller av tarmkreft hvert år i Norge. Kreft i tykktarmen ligger på rundt 3000 nye tilfeller i året, og har en høyere forekomst enn kreft i endetarmen som ligger på litt over 1000 nye tilfeller årlig. Tynntarmskreft er svært sjeldent, med rundt 170 nye tilfeller per år. 

Antall tilfeller av tykktarmskreft har vært økende de siste årene. Sjansen for å utvikle tykktarmskreft er større jo eldre man blir. Krefttypen forekommer svært sjelden i 30-40 årene, men forekomsten øker etter 55 år. Omtrent 85% av tilfellene oppstår etter 60-års alderen.

Årsak til tarmkreft

Årsaken til tarmkreft og økningen i forekomst er ukjent, men faktorer knyttet til familiær tarmkreft, genetikk og livsstil, inkludert kosthold, er trolig medvirkende.

• Familiær tykk- og endetarmskreft: Risikoen for tykktarmkreft øker dersom du har søsken eller foreldre som har hatt eller har tykktarmskreft eller endetarmskreft.
• Genetikk: Hvis du er bærer av et bestemt gen som gir Lynchs syndrom og familiær adenomatøs polypose, har du høyere risiko for å få tarmkreft. Lynchs syndrom påvises hos ca. 2-5% av pasientene med kreft i tykk- og endetarm, mens familiær adenomatøs polypose foreligger hos ca. 1% av pasienter med kreft i tykk- og endetarm. Ubehandlet familiær adenomatøs polypose vil utvikle tarmkreft innen 40-årsalderen.
• Betennelsessykdommer: Mange år med plager fra Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt kan gi økt risiko for å få kreft i tykktarmen.
• Kosthold: Rødt og bearbeidet kjøtt kan øke risikoen for kreft i de nederste delene av tykktarmen. Det er antatt at fiberrik mat har en beskyttende effekt mot tykktarmskreft, men dokumentasjonen har ikke vært entydig.
• Røyk: Røyking øker risikoen for tarmkreft. Les mer om konsekvenser av røyking her.

Symptomer på tykktarmskreft og endetarmskreft

• Slim i avføringen
• Endret avføringsmønster: Vekslende mellom treg og løs avføring er vanlig ved kreft i tykktarmen. Vanlige symptomer på kreft i endetarmen når svulsten har nådd en viss størrelse, er løs avføring og sterk avføringstrang.
• Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring: Dette kan skyldes av at svulsten tar plass, og det kjennes ut som at det fremdeles er avføring igjen i tarmen.
• Luft i tarmen, følelse av å være oppblåst: Dette kan skyldes at tarmen holder på å gå tett.
• Magesmerter: Dette kan være på grunn av en svulst som blokkerer tarmpassasjen, slik at avføring og luft får problemer med å passere. Det kan føre til akutte magesmerter og tarmslyng, som vil si at tarmen roterer rundt seg selv.
• Blod i avføringen: Dersom svulsten er i nedre del kan det gi synlig rødt blod, mens svulst i øvre del av tarmen vises som sortfarget avføring. Blod i avføringen kan også være tegn på andre tilstander enn kreft. Dersom du har blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret i over tre uker, bør du få sjekket dette hos legen din. Selv om det bare er små mengder med blod bør du kontakte legen.
• Vekttap: Matlysten kan bli påvirket av alle symptomene beskrevet over.
• Blodmangel (påvist lav blodprosent og/eller lave jernlagre): Dette skyldes som oftest av at svulsten har blødd inn i tarmen over tid.
• Ømme knuter: Området som svulsten befinner seg i kan kjennes ømt og du kan i noen tilfeller kjenne selve svulsten.

Symptomene vekttap og blodmangel kan være tegn på at sykdomsforløpet har kommet langt.

Spredningsveier

Ved tarmkreft, og andre kreftformer, kan kreftceller fra den opprinnelige svulsten spre seg til andre deler av kroppen, og danne nye svulster. Det er dette som kalles spredning eller metastaser.

• Lokal spredning: Spredningen kan først skje lokalt, som i tarmveggen. Dette skjer særlig i nedre delen av tykktarmen og endetarmen.
• Spredning til naboorganer: Etterhvert kan kreften spre seg til naboorganer.
   

Kreft i tykktarmen kan føre til spredning til urinblære, tynntarm, tolvfingertarm, kvinnelige kjønnsorganer og bukhulen.

Kreft i endetarm kan gi spredning til bekkenvegg med urinleder, eventuelt bekkenkar og bekkennerver. Hos kvinner sprer det seg særlig til skjede, eventuelt livmor og sjeldent til blære. Hos menn sprer det seg særlig til sædblærene, eventuelt blære, men sjeldent til prostata.

I alvorlige tilfeller kan kreften også spres via lymfesystemet og via blodsystemet. Spredning med blodet finnes hos 15-20% på diagnosetidspunktet. Spredningen skjer først og frem til lever, men også til lunger og direkte i bukhinnen. Mindre hyppig er spredning i skjelett, hjerne, binyrer og nyrer.

Undersøkelse og tester ved mistanke om tarmkreft

Vanlige undersøkelser ved mistanke om tarmkreft er:

• Undersøke endetarmen ved at legen kjenner i tarmen med fingeren.
• En tumormarkør er en substans som produseres av en svulst, og kan påvises i blod-, urin- og vevsprøver. CEA er en tumormarkør som kan bidra til å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft ved å måle konsentrasjonen av CEA i blod.
• Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen kan man undersøke for blod i avføringen.
• Rektoskopi og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm.
• CT- og MR-undersøkelse gir et godt bilde av forandringer på lunger, mageområdet og bekkenet. Ultralyd kan tas for å finne ut hvor svulsten befinner seg og om den har spredd seg til andre organer.

Behandling av tarmkreft

Vanlige behandlingsformer er:

• Kirurgi
• Cellegift
• Strålebehandling
• Immunterapi
• Målrettet behandling

Valg av behandlingsform avhenger av hvor svulsten befinner seg og størrelse på svulsten. Andre faktorer som spiller inn er om svulsten har spredd seg, svulstens genfeil (mutasjoner), pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggssykdommer.

Prognose ved tykktarmskreft og endetarmskreft

Prognose og overlevelse er avhengig av hvor man er i sykdomsforløpet og eventuell spredning. Leveutsiktene har blitt stadig forbedret de siste 30 årene. Sannsynligheten for at en tarmkreftpasient overlever minst fem år er rundt 60% for menn og 65% for kvinner.

Åtte av ti tilbakefall oppstår innen to år, og få tilbakefall kommer etter fire år.

Når bør du oppsøke lege ved tarmkreft og tykktarmkreft?

Hvis du har noen av symptomene på tarmkreft som er nevnt over, og disse varer i mer enn 3 uker, bør du kontakte lege. 
 

Kilder: Norsk helseinformatikk, Norsk elektronisk legehåndbok, Kreftforening, HelseNorge, Helsebiblioteket, Oncolex, Kreftregisteret.

Les mer: