Lunger og luftveier

Konsekvenser av røyking

Konsekvensene av røyking er mange. Sigaretter ble først populært på begynnelsen av 1900-tallet, og røyking ble til en allmenn vane. Etterhvert så man en sammenheng mellom sigarettrøyk og en rekke alvorlige sykdommer, som kreft, KOLS og hjerteinfarkt. Her kan du lese om hvorfor røyk er skadelig og om sykdommer som assosieres med røyking.

Konsekvenser av røyking

Røykevanene har endret seg i Norge

I dag er røyking svært skjevt fordelt i den norske befolkningen. Personer med lav utdannelse røyker i mye større grad enn personer med høy utdannelse. For noen tiår siden var det ikke slik - for da røykte omtrent 60% av alle norske menn. Andelen norske kvinner som røykte steg også til 40%.

Etter 1970-tallet har andelen røykere sunket blant begge kjønn, og røyking er i dag skjevt fordelt i befolkningen ut fra sosial og økonomisk status. Det er økende trend at andel som røyker synker med økende utdannelse.

Røyking er helseskadelig

Røyking skader nesten alle organer i kroppen, og forårsaker mange alvorlige sykdommer. Risikoen for alvorlig helseskade ved røyking øker jo tidligere du begynner å røyke. Risikoen øker også jo mer du røyker per dag.

  • Røyking øker risikoen for koronar hjertesykdom med opptil 4 ganger.
  • Røyking gir 23 ganger høyere risiko for lungekreft hos menn, og 13 ganger høyere risiko hos kvinner enn om du ikke røyker.
  • Av alle lungekreftdødsfall er 80-90% av tilfellene forårsaket av røyking hos menn og kvinner.
  • Omtrent 90% av KOLS-relaterte dødsfall er forårsaket av røyking
  • Røyking fører til misfarging av tenner, dårlig ånde og vond lukt av klær.

Hvorfor er røyking skadelig?

Å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan føre til skader på DNA, som igjen kan føre til kreft. Sigaretter inneholder over 5000 kjemiske stoffer, og flere hundre av disse er skadelige for menneskers helse. Eksempler på stoffer sigaretter kan inneholde er 1,3-Butadiene, Arsenic, Benzene, Cadmium, Formaldehyd og Tjære. Disse innholdsstoffene er linket til flere typer kreft.

To andre stoffer man får i seg gjennom sigarettrøyk er nikotin og karbonmonoksid. Karbonmonoksid tar plassen til oksygen i blodet, og fører derfor til at mindre oksygen fraktes rundt i kroppen. Nikotin er et svært avhengighetsskapende stoff, som gir trangere blodårer. Dette fører videre til økt blodtrykk og puls. Nikotin kan sirkulere i kroppen i opptil 8 timer etter en sigarett. Det ser ut som nikotin i seg selv øker risikoen for hjerte- og kar-sykdommer.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, der to av tre tilfeller skyldes røyking. KOLS er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Kronisk bronkitt, innsnevring av luftveiene og emfysem faller inn under diagnosen KOLS. Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette fører til nedsatt evne til å ta opp oksygen.

De første symptomene ved KOLS er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon. Røykhoste kan være et symptom på en lungesykdom. Dersom du er plaget med dette og er over 40 år, bør du undersøke lungefunksjonen hos legen.

Vanlige symptomer ved KOLS er:

  • Langvarige hoste
  • Slim fra lungene med oppspytt
  • Tung pust ved anstrengelse
  • Nedsatt lungekapasitet
     

Kols kan ikke kureres, men røykeavvenning, trening og legemidler kan lindre symptomene og hindre forverring. Når du slutter å røyke vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene. Disse reduserer faren for luftveisinfeksjoner, reduserer hosten og pusten blir bedre etter noen måneder.

Hjerteinfarkt

Røyking dobler risikoen for hjerteinfarkt, og risikoen er enda høyere for kvinner enn for menn. Det å røyke 1-4 sigaretter daglig gir dobbelt så høy risiko for å få hjertesykdom sammenlignet med en som ikke røyker.

Et hjerteinfarkt oppstår når en blodåre, som befinner seg utvendig på hjertet, blir blokkert av en blodpropp. Blokkeringen fører til at hjertet ikke får tilstrekkelig blodforsyning og vil dermed gi skade på en del av hjertet. Symptomene ved et hjerteinfarkt kommer brått og man får smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Som oftest opplever man tung pust, kvalme og kaldsvetting. Smertene lindres ikke av nitroglycerin.

Ved å slutte å røyke nå reduserer du risikoen for hjerte- og karsykdommer allerede etter ett døgn, og etter ett år er risikoen halvert.

Hjerneslag

Røyking dobler risikoen for hjerneslag. Røyking fører til at åreveggene blir skadet og at fett samler seg i blodårene. Røyking forårsaker også stivere og trangere årer som igjen kan stanse blodtilførselen til hjernen og dermed gi hjerneslag. Et slag kan føre til lammelser eller død.

Et hjerneslag er en alvorlig tilstand og krever akutt behandling på sykehus. Ved mistanke, bør man ringe 113 for raskest mulig behandling. Hjerneslag kommer vanligvis raskt og uten forvarsel. Vanlige symptomer på et hjerneslag er:

  • Svakhet eller nummenhet på den ene side av kroppen
  • Svimmelhet
  • Gangvansker
  • Talevansker
  • Problemer med å forstå hva andre sier
  • Problemer med å se på ett eller begge øyne
  • Besvimelse
  • Sterk hodepine
  • Vansker med å svelge
  • Ene siden av ansiktet henger
     

Ved å slutte å røyke vil du redusere risikoen for hjerneslag. Etter 2-15 år med røykeslutt vil du ha samme risiko for slag som en som ikke røyker.

Åreforkalkning i beina (røykebein)

Røyking er den viktigste risikofaktoren for å utvikle røykebein. Åreforkalkning innebærer at de store blodårene som frakter blod rundt i kroppen er blitt for trange. Trange blodårer skyldes at klumper av fett (plakk) samler seg på innsiden av åreveggen. Dermed kommer det ikke nok oksygen til organene og blodtilførselen til beina reduseres. I noen tilfeller kan plakket løsne fra åreveggen og da dannes det blodpropp i benet.

Røykebein gir smerter i beina, og det er vanlig å oppleve at beinet er konstant kaldt. Enkelte kan også oppleve smerter i hvile.

Ved å slutte å røyke, vil ikke åreforkalkningen forsvinne, men tilstanden vil bli bedre på grunn av mer oksygen i blodet.

Kreft

Røyking er en risikofaktor ved utviklingen av følgende kreftformer:

  • Akutt myelogen leukemi
  • Blærekreft
  • Livmorhalskreft
  • Spiserørskreft
  • Nyrekreft
  • Strupekreft
  • Lungekreft
  • Munnhulekreft
  • Bukspyttkjertelkreft
  • Svelgkreft
  • Magesekkreft

Lungekreft

Røyking er hovedårsaken til lungekreft. Lungekreft er den kreftformen flest dør av i Norge. Selv av-og-til røyking og passiv røyking skader DNA. For å redusere risikoen for kreft, bør du slutte å røyke.

Grå stær

Røyking dobler risikoen for grå stær, men også øyebetennelser og tørre øyne. Røykere har fire ganger økt risiko for redusert skarpsyn (makuladegenerasjon) på grunn av opphopning av avfallsstoff og celledød på netthinnen sammenlignet med de som ikke røyker.

Andre sykdommer

Røyking er også en viktig risikofaktor for å utvikle:

Kilder:
Folkehelseinstituttet, HelseNorge, Norsk Helseinformatikk, BMJ, American Heart Association, WHO (World Health Organization)

Sist oppdater: november 2019

Les mer: