Ulcerøs kolitt

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tykktarmen som oftest rammer barn og unge under 35 år. Omtrent 12 000 personer i Norge har ulcerøs kolitt, og det oppdages cirka 600 nye tilfeller hvert år. Ulcerøs kolitt gir blodig diaré og slimete avføring. Medisiner kan ikke helbrede sykdommen, men bidra til å holde sykdommen i sjakk og normalisere livssituasjonen.

Illustrasjonsbilde ulcerøs kolittDet finnes hovedsaklig to betennelsessykdommer som kan ramme tarmsystemet vårt; ulcerøs kolitt som rammer nedre del av tarmen og Crohns sykdom som kan ramme alle deler av fordøyelseskanalen. I enkelte tilfeller (10 %) er det umulig for legen å finne ut hvilken inflammatorisk tarmsykdom du har.

Hva er ulcerøs kolitt?

Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som rammer slimhinnen i tarmen. Vanligvis rammes endetarmen og nedre del av tykktarmen, men 20-30 % har betennelse i hele tykktarmen (total kolitt). Betennelsen gir sårdannelse (ulcerøs) i slimhinnen og sårene avgir slim og blod. Den betente slimhinnen i tarmen gjør at tarmen ikke klarer å ta opp vann og næringsstoffer i like stor mengde som normalt. Tarmen må derfor tømme seg oftere enn hos friske personer, noe som gir hyppig diaré.

Årsaker til ulcerøs kolitt

Årsaken til at noen får ulcerøs kolitt er ukjent, men det antas at både arv og miljø spiller en rolle. Rundt 10 % av dem med ulcerøs kolitt har andre i familien med tilsvarende tarmsykdom. Ulcerøs kolitt regnes som en autoimmun sykdom, hvor kroppens eget immunforsvar angriper egne celler i tarmslimhinnen og gir en betennelse.

Symptomer på ulcerøs kolitt

Hovedsymptomet på ulcerøs kolitt er blodig diaré. Graden av andre symptomer vil variere, men kan være; 

  • Smerter i endetarmen eller mage
  • Grøtliknende avføring
  • Slim i avføringen
  • Enkelte opplever vekttap og feber
  • Minst 25 % merker andre symptomer som utslett, øyebetennelse og leddsmerter

Gode råd ved ulcerøs kolitt

Små blødninger over tid kan føre til jernmangel og lav blodprosent. Det er derfor viktig at du sjekker jernlageret ditt hos legen med jevne mellomrom. Du bør kun ta jerntabletter i samråd med lege.

Behandling av ulcerøs kolitt

Behandling av ulcerøs kolitt er en spesialistoppgave. Siden betennelsesaktiviteten og utbredelsen i tarmen varierer, skiller man gjerne på behandling ved aktiv sykdom og vedlikeholdsbehandling. Hovedsakelig brukes sulfasalazin og glukokortikoider.

Aminosalisylsyre-preparater (5-ASA) eller sulfasalazin er førstevalget i behandlingen av ulcerøs kolitt. 5-ASA virker betennelsesdempende på slimhinnene i fordøyelseskanalen. Det er vist at denne typen medisiner forebygger tilbakefall av aktiv ulcerøs kolitt og medisinene brukes derfor over lengre tid.

Glukokortikoider virker betennelsesdempende. Medisinene er effektiv ved aktiv sykdom og gir normalt en rask bedring av ulcerøs kolitt. Glukokortikoider brukes ofte kun i korte perioder, fordi en del uheldige bivirkninger kan oppstå ved langvarig bruk.

Immundempende medisiner hemmer immunforsvaret og demper dermed betennelsene på slimhinnene i fordøyelseskanalen. Medisinene tolereres vanligvis godt og bør normalt brukes over lengre tid (årevis). Det finnes også en annen type immundempende medisin (TNF-hemmere) som brukes dersom ingen andre legemidler har gitt effekt. Medisinene må gis via infusjon på sykehus eller som injeksjon du setter under huden selv.

Kirurgi

Ulcerøs kolitt kan kureres ved å fjerne tykktarmen, men kirurgi benyttes sjeldent dersom det ikke er medisinsk nødvendig. Ved fjerning av tykktarmen og endetarmen kan kirurgene ofte utføre en såkalt ileoanal anastomose, som enkelt forklart betyr en kobling av tynntarmen til lukkemuskelen i endetarmsåpningen slik at du etter operasjonen kan få avføring på vanlig måte. Fjerning av tykktarmen kan noen ganger føre til utlagt tarm, som gjør at tarminnholdet samles i en stomipose på magen. Les mer om stomi her (Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte).

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du har blod i avføringen
  • Dersom du har diaré over tid
  • Dersom du bruker medisiner mot ulcerøs kolitt, men synes effekten er dårlig eller opplever bivirkninger

Kilder: Norsk elektronisk legehåndbok, Pasienthåndboka, Norsk legemiddelbok for helsepersonell, lmfnorge.no

Les også om:
Crohns sykdom
Irritabel tarm
Magesår

Publisert 28.08.2009 14:06:00
Oppdatert 31.10.2011 10:57:56

Sidemeny