Endometriose

Kort om endometriose

Hva er endometriose?

Ved endometriose begynner vev som ligner på slimhinnen i livmoren (endometrium), å vokse utenfor livmoren. Endometriumvevet vokser hver måned som følge av østrogenpåvirkning.

Når resten av livmorslimhinnen begynner å blø under menstruasjonen, blør også dette vevet. Det støtes imidlertid ikke ut av kroppen, og det kan derfor dannes blemmer eller cyster med blod. Dette kan gi irritasjon i vevet, betennelser og på sikt arr, knuter og sammenvoksinger.

Kronisk betennelse kan føre til frigjørelse av cytokiner og prostaglandiner, som kan skade eggstokker og eggledere og gi problemer med å bli gravid.

Selv om endometriose oftest utvikles i 20–30-årsalderen, kan sykdommen ramme alle kvinner i fertil alder, også tenåringer. Endometriose er i seg selv ikke farlig, men i sjeldne tilfeller kan komplikasjoner være livstruende.

Endometriose i livmoren vs. utenfor livmoren

Ved endometriose vokser vev som ligner livmorslimhinnen utenfor livmoren. Dette skiller seg fra tilstander der vevet vokser på feil sted inne i selve livmoren.

Hvor kan endometriose oppstå?

Vanlige steder å finne endometriose er:

• Innsiden av egglederne
• På eller rundt eggstokkene
• Utenpå livmoren
• I bukhinnen
• I bekkenet
• I tarmene
• I urinblæren
• I vagina

I sjeldne tilfeller kan endometriose også forekomme andre steder i kroppen, som i lungene eller urinveiene.

Cystene kan variere i størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter og inneholder ofte tykt, gammelt blod.

Endometriose og adenomyose – hva er forskjellen?

Ved adenomyose vokser vev som normalt finnes inne i livmoren, inn i livmorens muskelvegger.
Ved endometriose vokser vev som ligner på livmorslimhinnen utenfor livmoren, slik som beskrevet over.

Symptomer på endometriose

Ikke alle med endometriose har symptomer, og sykdommen oppdages ofte tilfeldig. Omtrent 20 % har ingen symptomer. Det er ikke funnet sammenheng mellom grad av smerte og alvorlighetsgrad av sykdommen.

Smerter i mage og underliv

• Menstruasjonssmerter, ofte sterke og med dårlig effekt av smertestillende
• Smerter før menstruasjon og ved eggløsning
• Smerter under samleie, spesielt ved dype støt
• Tyngdefølelse eller trykk i underlivet
• Kul i magen og blødninger før menstruasjon

Ryggsmerter og smerter nedover bena

Smerter i korsryggen kan forekomme, og hos noen kan smertene stråle nedover bena, særlig ved dyp endometriose i bekkenet.

Tarmsymptomer

Endometriose i tarmene kan gi smerter ved avføring, samt forstoppelse og/eller diaré. Noen opplever også kvalme.

Vektøkning ved endometriose – myte eller realitet?

Det er ikke dokumentert at endometriose i seg selv fører til vektøkning. Enkelte kan likevel oppleve endringer i vekt som følge av hormonbehandling eller redusert aktivitetsnivå grunnet kroniske smerter. Mange med endometriose opplever også oppblåsthet, såkalt «endo-belly», som kan ligne på vektøkning.

Symptomer etter fødsel

Etter graviditet kan symptombildet variere. Noen opplever bedring, mens andre kan få tilbake eller økte plager når menstruasjonen kommer tilbake.

Kan menn få endometriose?

Endometriose er en østrogenavhengig tilstand og forekommer derfor i praksis ikke hos menn. Det finnes svært sjeldne kasuistikker, hos menn som har fått økt østrogennivå etter hormonbehandling, men dette regnes ikke som klinisk relevant forekomst.

Årsaker til endometriose

Ingen vet sikkert hva som forårsaker endometriose, og det kan være flere faktorer involvert. Det finnes flere teorier:

• Endometriose kan oppstå ved at rester av fostervev i bukhinnen utvikler seg til livmorslimhinne
• Celler fra livmorslimhinnen kan føres bakover gjennom egglederne under menstruasjon
• Endometrioseceller kan transporteres via blod- og lymfesystemet
• Arv ser ut til å spille en rolle

Østrogen er nødvendig for utvikling av endometriose. Tilstanden oppstår vanligvis etter pubertet og går ofte tilbake etter overgangsalderen.

Forekomst av endometriose i Norge

Om lag 10 % av kvinner har endometriose. Rundt 40 % av barneløse kvinner og ca. 25 % av kvinner med underlivsplager lider av endometriose. Mange lever uten symptomer og vet ikke at de har sykdommen.

Hvordan stilles diagnosen endometriose?

Diagnostisering skjer gjennom sykehistorie og gynekologisk undersøkelse. MR og ultralyd kan påvise cyster og knuter. En sikker diagnose stilles som regel ved kikkhullskirurgi.

Endometriose og fertilitet/barnløshet

Eggstokker og eggledere kan skades av betennelser og sammenvoksinger, noe som kan gjøre det vanskeligere å bli gravid.
30–40 % av kvinner med endometriose opplever fertilitetsproblemer.

Kirurgi kan i noen tilfeller bedre fruktbarheten. Ved vedvarende barnløshet er prøverørsbehandling (IVF) et alternativ. Svangerskap forløper vanligvis normalt, uten økt risiko for abort eller graviditet utenfor livmoren.

Behandling av endometriose

Behandling skjer i samarbeid mellom fastlege og gynekolog, og har som mål å redusere smerter og forebygge eller behandle barnløshet.

Smertestillende medisiner (NSAIDs)

Smertestillende legemidler i gruppen NSAIDs, som for eksempel ibuprofen, er førstevalg ved smerter. Disse bør ikke brukes dersom man forsøker å bli gravid.

Hormonbehandling og hormonspiral

P-piller er vanligvis førstevalg og reduserer østrogenpåvirkning. Dette vil redusere plagene så lenge man bruker prevensjonsmiddelet. Man kan ikke bli gravid under denne behandlingen.

En annen hormonbehandling finnes dersom p-piller ikke gir god nok effekt. Dette kan være gestagener, for eksempel hormonspiral, som brukes for å stoppe menstruasjon, eller GnRH-agonister som undertrykke kroppens egen produksjon av kjønnshormoner.

Kirurgi ved endometriose

I noen tilfeller av endometriose er det nødvendig med kirurgi for å fjerne forandringene, for eksempel ved alvorlige plager eller dersom forandringene sitter dypt. Dette er ofte den beste behandlingen dersom du ønsker å få barn i nærmeste fremtid. Som regel benyttes kikkhullskirurgi.

Når bør man få henvisning til spesialist?

Ved sterke smerter, manglende effekt av behandling eller mistanke om dyp endometriose bør man henvises til gynekolog eller spesialist.

Hvordan leve med endometriose?

Å leve med endometriose kan være krevende, særlig i perioder med smerter og redusert funksjonsnivå. Små tilpasninger i hverdagen kan bidra til bedre livskvalitet og gjøre det lettere å håndtere symptomer over tid.

Energinivå og tretthet

Tretthet, utmattelse og lavt energinivå kan forekomme som følge av smerter og kronisk betennelse. Mange opplever også mental utmattelse som følge av langvarige plager.

Det kan være nyttig å fordele aktivitetene gjennom dagen, ta pauser ved behov og prioritere hvile i perioder med økte symptomer. Noen har nytte av varmebehandling, for eksempel varmeflaske eller varmedyne, som kan bidra til smertelindring og avslapning.

Endometriose og trening

Tilpasset fysisk aktivitet kan være gunstig for mange med endometriose, men toleransen varierer fra person til person. Rolige aktiviteter som gange, lett styrketrening, yoga eller tøyningsøvelser kan bidra til bedre bevegelighet, redusert stivhet og økt energi.

Det er viktig å lytte til kroppens signaler og tilpasse intensitet og varighet etter dagsform. Noen kan ha nytte av varme før eller etter trening for å redusere muskelspenninger.

Når bør du kontakte lege?

• Ved sterke smerter før eller under menstruasjon
• Ved akutte smerter
• Ved smerter under samleie
• Ved smerter ved toalettbesøk
• Ved trykk eller tyngdefølelse i underlivet
• Ved problemer med å bli gravid

FAQ

Q: Hvordan ser endometriose ut?

A: Endometriose kan se ut som små flekker, knuter eller cyster. De varierer i størrelse fra noen få millimeter til flere centimeter og kan ha en rød-blå eller brun farge. Cystene inneholder ofte gammelt blod og sees gjerne på eggstokker, bukhinne eller andre organer i bekkenet.

Q: Hvor mange har endometriose?

A: Omtrent 10 % av kvinner i fertil alder har endometriose. Sykdommen er derfor en av de vanligste kvinnesykdommene. Mange har milde eller ingen symptomer og vet ikke at de har tilstanden.

Q: Hva hjelper mot endometriose?

A: Behandling av endometriose har som mål å redusere smerter og bedre livskvalitet, samt forebygge eller behandle barnløshet. Vanlige tiltak er smertestillende legemidler, hormonbehandling og i noen tilfeller kirurgi. I tillegg kan ikke-medisinske tiltak som varmebehandling, tilpasset fysisk aktivitet, god søvn og stressmestring bidra til lindring av symptomer.

Q: Hvordan sjekke seg for endometriose?

A: Endometriose kan mistenkes ut fra symptomer og sykehistorie. Gynekologisk undersøkelse, ultralyd og MR kan avdekke cyster eller forandringer. En sikker diagnose stilles som regel ved kikkhullskirurgi, hvor man kan se og eventuelt ta vevsprøver av endometrioseforandringene.

Q: Hvordan får man endometriose?

A: Årsaken til endometriose er ikke fullt ut kjent. Det finnes flere teorier, blant annet at celler fra livmorslimhinnen føres bakover i bukhulen under menstruasjon, eller at vev kan transporteres via blod- og lymfesystemet. Arv og hormonpåvirkning, særlig østrogen, ser også ut til å spille en rolle.

Q: Hvordan føles endometriose?

A: Endometriose kan gi sterke menstruasjonssmerter, smerter i mage og underliv, ryggsmerter og smerter ved samleie. Noen opplever også smerter ved avføring eller vannlating, kvalme, tretthet og lavt energinivå. Symptomene kan variere i styrke gjennom menstruasjonssyklusen, og ikke alle har symptomer.

Kilder: Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Helsebiblioteket, Helsenorge, Store Medisinske Leksikon, Felleskatalogen og Endometrioseforeningen.

Les mer: