Røykeslutt

Hvorfor slutte å røyke?

Røykeslutt gir deg store helsegevinster! Røyking har mange alvorlige konsekvenser for kroppen, og kan føre til flere sykdommer. Konsekvenser av røyking kan du lese mer om her. Å slutte å røyke vil gi store helsegevinster, og noen kommer også raskt. For eksempel går pulsen ned allerede etter 20 minutter!

Fordeler med røykeslutt – helsegevinster fra dag én

Når du slutter å røyke, begynner kroppen å reparere seg med én gang. Noen fordeler merkes allerede det første døgnet, mens andre kommer gradvis over tid.

Her er noen av de viktigste helsegevinstene ved å bli røykfri:

• Du reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt, hjerneslag og en rekke kreftformer.
• Du får bedre kondisjon.
• Tennene blir hvitere, og pusten blir friskere.
• Smaks- og luktesansen bedres.
• Hud og negler ser penere og friskere ut.
• Bedre blodsirkulasjon.
• Fruktbarheten øker.
• Du utsetter ikke andre for passiv røyking.

Hvordan slutte å røyke – steg for steg

Hvis du har lyst til å slutte å røyke har du kommet langt! Bruk de hjelpemidlene som finnes, start for eksempel med en gratis veiledningstelefon tlf. 800 400 85 drevet av norske helsemyndigheter. Her får du gode råd og tips om hvordan man lettest kan slutte å røyke. Hvis du foretrekker å lese deg opp selv kan du bruke slutta.no, som har et røykesluttprogram, diskusjonsforum og gode råd for deg som prøver å stumpe røyken.

Røyking kan påvirke effekten til noen medisiner. Dersom du bruker medisiner fast kan du gjerne si fra til fastlegen dersom du planlegger røykeslutt eller allerede har sluttet.

Nikotin og avhengighet

Nikotin er et sterkt avhengighetsskapende stoff som påvirker hjernen og utløser dopamin – et stoff som gir en følelse av belønning og velvære. Etter hvert trenger kroppen mer nikotin for å oppnå samme effekt, og mange fortsetter å røyke for å unngå ubehagelige abstinenser.

Avhengighet handler også om vaner og situasjoner. Røyken kan bli tett knyttet til kaffe, alkohol, stress eller bestemte rutiner. Derfor kan både kropp og tanker lengte etter sigaretter, selv lenge etter at nikotinet har forlatt kroppen.

Slutte å røyke på dagen – hva skjer i kroppen

Røykeslutt dag for dag

Se her hva som skjer i kroppen time for time og dag for dag når du kutter røyken.

Røykeslutt – når er det verst?

Abstinenser man kan oppleve ved røykeslutt er:

• Irritabilitet
• Engstelse
• Konsentrasjonsvansker
• Rastløshet
• Lett kvalme
• Nedstemthet
• Svimmelhet
• Hjertebank
• Kaldsvette
• Hodepine
• Sug etter røyk

Abstinensene er verst de første dagene, blir gradvis mildere, og går som regel helt over innen 4 uker for de fleste.

Tips til røykeslutt som faktisk virker

• Sett en sluttdato litt fram i tid, gjerne 2-4 uker.
• Gjør endringer i røykevanene dine før du slutter, ved å for eksempel gjøre det til andre tidspunkter og andre steder enn tidligere. Dette kan gjøre det lettere å bryte en vane. 
• Skriv ned motivasjonen din for å slutte på en lapp eller på mobilen. Les dette hvis du kjenner på røyksuget.
• Bare røyk utendørs fram til sluttdatoen.
• Bestem deg for noe du kan gjøre istedenfor å ta en røyk når røyksuget melder seg. Det kan være å drikke et glass vann, ta en tyggis, gå en tur eller liknende. 
• Spis ordentlig og regelmessig, og drikk mye vann (særlig ved røykesug). Dette holder blodsukkeret stabilt og kan hjelpe mot røyksuget.
• Vær gjerne i aktivitet. Fysisk aktivitet demper abstinensene. 
• Du har gjort en veldig god ting for din egen kropp og helse, vær stolt av deg selv!
• Bruk hjelpemidler (nikotinerstatningprodukter, røyketelefon, røykesluttprogram). Ofte bruker man for lav dose med nikotinerstatning, spør legen din eller på apoteket for å få riktig dose. 
• På sluttdagen, slutt helt!

Tung pust og mye syk etter røykeslutt

Det er vanlig å oppleve hoste, slim og tung pust etter at man har sluttet å røyke. Dette skyldes at flimmerhårene i luftveiene begynner å fungere igjen, og kroppen kvitter seg med avfallsstoffer. Symptomene går som regel over etter noen uker.

Kols etter røykeslutt – bedres lungene?

Hvis du har fått diagnosen KOLS, vil du ikke kunne reparere ødelagt lungevev, men du kan hindre videre skade. Etter røykeslutt bedres lungefunksjonen gradvis, og mange opplever færre forverringer og bedre livskvalitet.

Røykelunger og røykebein – alvorlige følger av røyking

Langvarig røyking skader blodårer og lunger, og kan føre til alvorlige sykdommer som røykebein (perifer karsykdom) og røykelunger (KOLS/kronisk bronkitt/emfysem). Slutter du å røyke, vil risikoen reduseres betydelig – også om du har røkt i mange år.

Hva er nikotinsjokk?

Hvis man har klart seg uten nikotin i en lengre periode, kan man få nikotinsjokk de første gangene man inntar nikotin igjen. Dette skyldes at nikotin er et giftstoff som skaper stress i kroppen, som gir kvalme, svimmelhet og hjertebank i større eller uvante doser. 

Går man opp i vekt av å slutte å røyke?

Det er ikke uvanlig å gå opp 4-5 kilo etter røykeslutt. Nikotin kan gi en kunstig høy forbrenning og nedsette appetitten. Etter en sigarett vil pulsen øke og hjertet slå fortere enn vanlig. Dette bidrar til økning i forbrenning, men også til at røykere er svært utsatt for hjertesykdommer. Økt appetitt ved røykeslutt kombinert med bedre smakssans kan gjøre at man spiser mer enn man gjorde før røykeslutt. I tillegg kan man fordi forbrenningen går tilbake til normalnivå etter røykeslutt, gå opp i vekt selv om man ikke har gjort noen endringer med kosthold eller aktivitetsnivå.

Råd for å motvirke vektøkning etter røykeslutt

Etter røykeslutt synker forbrenningen litt, tilsvarende rundt 20–30 minutters daglig aktivitet, eller rundt 150-200 kcal. Litt ekstra bevegelse i hverdagen kan derfor forhindre vektøkning. Ett år etter røykeslutt er vekten som regel tilbake til normalen. Hos kvinner vil også fettfordelingen endres fra mage til hofter når kroppen tilpasser seg røykfri tilstand.

Dersom det er ugunstig for deg med vektøkning kan det være lurt med bevissthet rundt kosthold og trening etter røykeslutt:

• Drikk mye vann. Det reduserer søtsug og regulerer blodtrykket.
• Følg Helsedirektoratet sine kostråd. Dette innebærer mye grønnsaker, grove kornprodukter, fisk, frukt og nøtter. Reduser mengder rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, salt og sukker.
• Ha en balanse mellom inntak av næring og fysisk aktivitet, mer næring enn kroppen forbruker vil føre til vektøkning.
• All fysisk aktivitet er positivt. Gå turer, sykle til jobben eller butikken, velg trappen fremfor heisen eller tren inne eller ute.
• Styrketrening øker muskelmassen, og mer muskler vil øke kroppens forbrenning. Med mer muskler vil du ikke nødvendigvis gå ned i vekt, da muskler veier mer enn fett. Dette er viktig å vite, så man ikke henger seg opp i tallet på vekten.
• Pass på at du spiser når du er sulten, og ikke fordi du er stresset eller kjeder deg. Dette kan bli ekstra vanskelig etter røykeslutt da man prøver å erstatte røykens plass med noe annet.
• Hvis du har behov for småspising, prøv oppkuttede grønnsaker, sukkerfri tyggis eller pastiller. Røyksuget kan forveksles med sult. 

Bruk av røykeplaster ved røykeslutt

Nikotinplaster er reseptfrie legemidler til bruk som hjelpemiddel ved røykeavvenning eller røykereduksjon hos voksne over 18 år. Plasteret avgir nikotin i 16 eller 24 timer, og er en enkel og diskret behandlingsform som passer for deg som røyker jevnt gjennom hele dagen. Plasteret festes på hårløs hud, og stedet bør varieres for å unngå hudirritasjon. Styrken på plasteret reduseres gradvis.

Nikotinerstatningsprodukter

Nikotinerstatningsprodukter kan øke sjansen for å lykkes med røykeslutt. I tillegg til plaster, finnes det tyggegummi, sugetabletter, munnspray, inhalator og munnpulver. Velg styrke etter hvor mye du røyker, og form etter hva som passer deg best.

En optimal behandling kan innebære å kombinere ulike nikotinerstatningsprodukter, særlig hvis du har høy nikotinavhengighet. Du bør bruke produktene i minst tre måneder og maksimalt ett år. Unntakene er inhalator og plaster som vanligvis ikke er anbefalt å bruke lengre enn i henholdsvis 6 og 3 måneder.

• Inhalator er en fin behandlingsform for deg som savner å holde i røyken, like mye som selve røykingen. Inhalatoren består av et munnstykke og en dosebeholder som inneholder nikotin, dosebeholderen settes inn i munnstykket før bruk. Normaldosering er mellom 4 og 12 dosebeholdere per dag. Nikotindosen reduseres gradvis.
• Munnpulver finnes i porsjonsposer som legges under overleppen. Porsjonsposen brukes i ca. 30 minutter, og flyttes rundt med tungen av og til i denne perioden. Nikotineffekt inntrer etter noen minutter. I de fleste tilfeller vil 8-12 posjonsposer være tilstrekkelig til å dempe nikotinsuget, og antallet skal trappes ned etter hvert.
• Munnspray begynner å virke innen 60 sekunder og gir en rask lindring mot røyksug. Munnsprayen er slank, elegant og designet for et aktivt liv. Munnsprayen har et trinnvis behandlingsprogram det er anbefalt å følge.
• Tyggegummi og sugetabletter er velegnet for de fleste, og beregnet mengde er ca. 8-12 enheter hver dag. Riktig tygge- eller sugeteknikk er viktig for å oppnå optimal effekt:
  • Tygg eller sug langsomt til du merker sterk smak
  • La tyggegummien/sugetabletten hvile inntil kinnet til den sterke smaken forsvinner
  • Gjenta prosedyren til all nikotinen er frigitt, det vil si ca. 30 minutter

Spør på i ditt nærmeste Vitusapotek for å få hjelp til å velge nikotinerstatningspreparat som passer til deg og dine behov. Gravide anbefales generelt å slutte å røyke uten bruk av nikotinerstatningsprodukter.

Røykeslutt tabletter og medisinsk hjelp

Det finnes også reseptpliktige legemidler til bruk ved røykeslutt. Ønsker du å forsøke et av disse må du ta kontakt med legen din.

Røykeslutt app og digitale hjelpemidler

Det finnes flere apper og nettressurser som kan hjelpe deg med røykeslutt. Slutta.no tilbyr et gratis røykesluttprogram, påminnelser, fremdriftsoversikt og motivasjonsverktøy. Andre apper kan gi daglige råd, støtte og registrere hvor mange penger og sigaretter du har spart.

Når bør du kontakte lege ved ønske om røykeslutt?

• Dersom du er gravid eller ammer, og ønsker å bruke nikotinerstatningsprodukter.
• Dersom du har alvorlig hjerte- og karsykdom, og ønsker å bruke nikotinerstatningsprodukter.
• Dersom du ikke klarer å slutte å røyke, og ønsker hjelp til røykeavvenning.

FAQ

Q: Røykeslutt- når er det verst?

A: Abstinensene er vanligvis verst de første 2-3 dagene etter røykeslutt, men blir gradvis mildere.

Q: Hvor lenge varer abstinenser ved røykeslutt?

A: For de fleste går abstinensene helt over innen 4 uker. Et psykisk savn etter røyk kan likevel vare lenger, spesielt i situasjoner du tidligere pleide å røyke.

Q: Hva skjer i kroppen ved røykeslutt?

A: Kroppen begynner å reparere seg raskt. Pulsen går ned etter 20 minutter, blodtrykket normaliseres, smaken og lukten bedres, og risikoen for sykdommer reduseres for hver dag du holder deg røykfri.

Q: Hvorfor legger man på seg ved røykeslutt?

A: Nikotin øker forbrenningen og demper appetitten. Når du slutter, går forbrenningen tilbake til normalt nivå, og maten smaker bedre – derfor kan du spise mer. Litt ekstra aktivitet kan bidra til å motvirke vektøkning.

Q: Hva er røykebein?

A: Røykebein (perifer karsykdom) er en sykdom som oppstår når blodårene i beina blir trange på grunn av åreforkalkning. Det gir ofte smerter eller kramper ved gange som går over når du hviler. Røyking er en av de viktigste årsakene til tilstanden, derav navnet røykebein.

Kilder:
Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Tidsskriftet for Den norske legeforeningen, Felleskatalogen, HelseNorge, leverandører.

Les mer: