Hjerte og kar

Angina pectoris (hjertekrampe)

Angina pectoris kalles også hjertekrampe, og skyldes at hjertemuskelen ikke får nok oksygen fordi blodårene til hjertet er for trange. Dette gir smerter i brystet. Noen er arvelig tilbøyelige for å få angina pectoris, men det finnes også risikofaktorer for utvikling av angina pectoris som man kan unngå.

Angina pectoris (hjertekrampe)

Hva er angina pectoris?

Angina pectoris utløses ved at hjertet ikke får nok oksygen i forhold til behovet. Dersom blodårene som forsyner hjertet med blod forsnevres vil oksygentilførslen reduseres, og smerter i brystet kan oppstå. Angina pectoris oppstår vanligvis ved fysisk anstrengelse, fordi hjertet da trenger mer oksygen og dermed også må pumpe mer blod til hjertet enn normalt.

Det finnes ulike typer angina pectoris avhengig av når smertene oppstår. Anginasmerter som oppstår ved fysisk aktivitet kalles stabil angina, mens anginasmerter som oppstår ved hvile kalles ustabil angina eller variant angina.

Årsaker til angina pectoris

Det er flere grunner til at blodårene blir trangere og stivere (åreforkalkninger) slik at hjertet får mindre oksygen. Arvelige faktorer og alder er viktige årsaker, og menn får gjerne angina pectoris tidligere enn kvinner. Livsstilen vår spiller også en stor rolle, og disse faktorene er spesielt av betydning dersom man i tillegg har hjerte- og karsykdommer i familien.

Kjente risikofaktorer er:

  • Høyt blodtrykk
  • Høyt kolesterol
  • Overvekt
  • Diabetes
  • Røyking
  • Fysisk inaktivitet
  • Tendens til å reagere på stress

Symptomer på angina pectoris

  • Klemmende, pressende eller snørende smerter bak brystbenet
  • Smertene kan stråle ut til venstre arm, halsen og underkjeven, noen ganger også til begge armene eller bak ryggen
  • Tung pust eller en generell kraftløshet

Det er ikke uvanlig at kvinner opplever mindre tydelige og annerledes symptomer enn menn. Kvinner opplever oftere tretthet, tung pust og kvalme. Symptomene forsvinner normalt etter noen minutters hvile.

Gode råd ved angina pectoris

  • Slutt å røyke, se røykeslutt
  • Ha et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønsaker, fisk og grove kornprodukter
  • Reduser inntaket av fett
  • Sørg for regelmessig, men tilpasset, fysisk aktivitet. Unngå tunge løft
  • Reduser vekten dersom du er overvektig
  • Unngå stress

Behandling av angina pectoris

Angina pectoris skal alltid behandles av lege. Det finnes både symptomlindrende og forebyggende medisiner. Symptomlindrende medisiner har en smertedempende virkning og letter hjertets arbeidsbelastning, mens forebyggende medisiner brukes til å behandle for eksempel høyt blodtrykk og høyt kolesterol. De fleste med angina pectoris må bruke flere typer hjertemedisiner.

Nitrater finnes både som langtidsvirkende medisiner (depottabletter og plaster) og som korttidsvirkende medisiner (tabletter som smelter under tungen og munnspray). Nitrater virker smertedempende ved å utvide blodårene slik at hjertet får bedre blodtilførsel og dermed mer oksygen. Kortidsvirkende nitrater brukes til akutt behandling og skal tas så fort man kjenner tegn til anfall eller som forebyggende medisin ved anstrengelser. Langtidsvirkende nitrater har en virkning i mesteparten av døgnet og forebygger anginasmerter.

Gode råd ved bruk av nitrater:

  • Sublingualtablettene skal legges under tungen og munnsprayen skal sprayes under tungen uten samtidig innånding. Begge legemidlene virker i løpet av få minutter.
  • Sublingualtablettene skal oppbevares i romtemperatur og godt lukket i originalemballasjen. Ved riktig oppbevaring er tablettene holdbare til utløpsdatoen som står på boksen, selv om boksen åpnes flere ganger daglig. Det er mulig å oppbevare en tablett på nattbordet over natten for å ha den lett tilgjengelig. men den må ikke brukes dersom den har ligget der mer enn et døgn.
  • Plasteret skal festet på ren, tørr og ubehåret hud. Hudområdet bør byttes daglig. Plasteret tåler vann så man kan dusje som vanlig uten å dekke til plasteret.
  • Ved bruk langtidsvirkende nitrater anbefaler legen som oftest et opphold på ca. 8-12 timer i løpet av døgnet. Dette skyldes at man ved langvarig bruk kan oppleve redusert effekt.
  • Ca. halvparten av alle som begynner med nitrater får hodepine. Hodepinen forsvinner normalt etter 1-2 uker.

Blodfortynnende medisiner brukes av enkelte for å forebygge blodpropp. Det finnes flere typer blodfortynnende medisiner, og legen din vurderer hva slags blodfortynnende medisin du eventuelt har behov for. Les mer om blodpropp.

Kolesterolsenkende medisiner (statiner) reduserer risikoen for tilbakefall ved å senke innholdet av det ”dårlige” kolesterolet i kroppen. Les mer om høyt kolesterol.

Blodtrykkssenkende medisiner (kalsiumblokker og betablokker) brukes ved for høyt blodtrykk. Les mer om høyt blodtrykk.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du tror du kan ha angina pectoris
  • Ved nyoppståtte smerter i brystet
  • Ved smerter i brystet som ikke går over etter inntak av hurtigvirkende nitrater
  • Dersom du har angina pectoris og merker en forverring eller endring av brystsmertene
  • Dersom du opplever ubehagelige bivirkninger av medisinene dine

Kilder: Pasienthåndboka, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Felleskatalogen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Statens legemiddelverk, RELIS