Livsstil

Brakkesyke og sosial isolasjon

Sosial distansering kan føre med seg uheldige konsekvenser som ensomhet og brakkesyke. I vanskelige tider er det ekstra viktig å ta godt vare på seg selv, og ikke minst hverandre.

Brakkesyke og sosial isolasjon

Hva er brakkesyke?

Brakkesyke defineres som de psykologiske konsekvensene av å være isolert over lengre tid. Man kan oppleve brakkesyke som følge av at man er isolert alene, eller med få andre.

Opplevelsen av isolasjon varierer veldig fra person til person. Både som følge av individuelle forskjeller i personlighet, men også som følge av hvor mye hverdagen har endret seg. For noen kan den nye hverdagen være tilnærmet lik den gamle, mens for andre er livet snudd opp ned som følge av sosial distansering. De fleste vil heldigvis tåle påkjenningen av midlertidig isolasjon godt.

Tegn på brakkesyke

  • Kortere lunte.
  • Frustrasjon og generell misnøye.
  • Tilværelsen oppleves som ensformig og kjedelig.
  • Ensomhet.
  • Konsentrasjonsproblemer.
  • Anspenthet.
  • Vanskeligheter med å sove.
  • Sløvhet.
  • Rastløshet.

Hvordan forhindre brakkesyke?

Brakkesyke kan bekjempes ved hjelp av ulike mestringsstrategier. Det kan være hensiktsmessig å strukturere hverdagen slik at man har faste holdepunkter i løpet av dagen. Skille mellom jobb og fritid er viktig for å sørge for at man ikke ender opp med følelsen av at man verken har ordentlig fri, eller får jobbet effektivt. Man bør også kle seg, og ordne seg som vanlig.

Det kan være fint å lage et eget arbeidsområde som kun er forbeholdt jobb. Man bør også ha faste arbeidstider med pauser lagt inn. Det kan generelt være fornuftig å lage en plan for dagen hvor både gjøremål og fritid er lagt inn.

Råd for å opprettholde god psykisk helse

  • Hold kontakten med de du er glad i. Selv om man ikke kan treffes fysisk, kan man ringe, ha videosamtaler, og opprettholde kontakten over sosiale medier.
  • Følg med på nyhetsbildet, men ikke overdriv. Man bør unngå å sjekke nyhetene for mye. For å forhindre at man blir veldig engstelig og bekymret, bør man kun sjekke en til to ganger om dagen, gjerne til faste tidspunkt. Les også kun nyheter fra troverdige kilder.
  • Vær i fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er kanskje ekstra viktig når man tilbringer mye tid hjemme, og gjerne har en mer stillesittende hverdag. Å bruke kroppen er viktig for å bevare både psykisk og fysisk helse. Daglig bevegelse vil sørge for å opprettholde mobilitet, samtidig som det kan motvirke kjedsomhet.
  • Forsøk å få frisk luft hver dag. Turer ute i frisk luft gir viktige avbrekk fra hjemmets fire vegger. Å tilbringe tid ute i naturen og i dagslys kan redusere stressnivå, og gi bedre søvn.
  • Sett av tid til egentid. Om man ikke bor alene, men er isolert med andre, kan det være utfordrende at man ikke får fri og rom til å være helt alene. Da er det viktig å sette av tid til å gjøre noe man liker, enten i et annet rom, eller ved å ha på hodetelefoner og for eksempel høre på en podkast man liker.
  • Legg deg og stå opp til samme tid hver dag. Både for struktur, men også for bedre søvn.
  • Få unnagjort ting i hjemmet, eller bruk tid på en hobby. Om man føler at man har mye tid til overs, kan man benytte muligheten til å få gjort ting man ellers føler man ikke har tid til.
  • Begrens skjermtid.
  • Ha regelmessige og næringsrike måltider. Dette gir både struktur, forutsigbarhet og velvære.
  • Vær trygg og åpen med barna. Barn kan kreve mer av foreldre i vanskelige tider. Man bør forsøke å ha åpne samtaler, og la barnet få uttrykke eventuelle bekymringer det måtte ha. Det smitter også over på barna om man selv er trygg.

 

Kilder: Store norske leksikon, HelseNorge, Norsk Helseinformatikk, Verdens helseorganisasjon.

Sist oppdatert: april 2020

 

Les mer: