Intim

Menssmerter

Smerter i forbindelse med menstruasjon kalles også dysmenoré. Menstruasjonssmerter, eller menssmerter, starter rett før eller samtidig som selve menstruasjonen og kan vare i alt fra noen timer til flere dager. Som regel vil man først oppleve menstruasjonssmerter rundt puberten, men hos noen kvinner oppstår menssmertene i voksen alder. Svært mange kvinner opplever menssmerter i større eller mindre grad.

Menssmerter

Hva er årsaken til menssmerter?

Menssmerter (dysmenoré) skyldes en overproduksjon av prostaglandiner i livmorslimhinnen ved menstruasjon. Prostaglandiner er stoffer som får muskelcellene i livmoren til å trekke seg sammen, man får kramper i livmoren. Dette er årsaken til at menssmerter også kalles menstruasjonskramper.

Sammentrekningene kan forårsake smerter, men graden av smerter kan variere. Noen får lette sammentrekninger som ikke påvirker hverdagen. Andre får store smerter, som påvirker livet i stor grad. Smertene kan starte noen timer før menstruasjonen starter, eller samtidig. Det er gjerne de første dagene av menstruasjonen som preges av smerter. Prostaglandinene kan også fraktes med blodet til andre deler av kroppen. Dette er årsaken til at man under menstruasjon kan oppleve andre plager, som kvalme, diaré, slapphet, svimmelhet og hodepine. Noen kan også få smerter i rygg og lår. 

Primær og sekundær dysmenoré

Menstruasjonssmerter deles inn i primær og sekundær dysmenoré. Primær dysmenoré er de smertene som oppstår rundt puperteten. Disse blir ofte bedre, eller forsvinner, etterhvert som man blir eldre, føder barn, eller starter med prevensjonsmidler. Hvis menstruasjonssmertene starter i voksen alder, kan det skyldes underliggende årsaker. Tilstanden kalles da sekundær dymenoré. Slike årsaker kan være kobberspiral, endometriose eller muskelknuter i livmoren. Det kan også komme av betennelser eller sammenvoksninger i muskulatur i underliv eller livmor etter operasjoner. 

Behandling av menstruasjonssmerter

Reseptfrie smertestillende medisiner som inneholder virkestoffene naproksen, diklofenak eller ibuprofen (NSAIDs) har god effekt mot menstruasjonssmerter. Dette fordi de hemmer produksjon av prostaglandiner. Paracetamol kan også brukes. Legemidlene virker best hvis du tar dem med en gang du kjenner menstruasjonssmertene. Da rekker ikke livmoren å lage så mye prostaglandiner.

Brusetabletter, kapsler med flytende innhold, mikstur og granulat (små korn) virker raskere enn vanlige tabletter og kan være fint ved behov for rask smertestilling. Les mer om de ulike reseptfrie smertestillende medisinene vi har.

P-piller reduserer som regel menstruasjonssmerter, og er et godt alternativ dersom du er sterkt plaget med menstruasjonssmerter og samtidig trenger prevensjon.

Prognose

Menstruasjonssmerter (primær dysmenoré) er ufarlig, og går som regel over når man blir eldre eller har født barn. Menssmerter som oppstår i voksen alder (sekundær dysmenoré), kan ha et mer komplisert behandlingsbilde. Hvis man får smerter etter å ha innsatt kobberspiral kan det hjelpe å bytte denne ut med en hormonspiral. Da forsvinner som regel smertene. Dersom det oppdages en underliggende sykdom, må denne behandles av lege, og noen tilstander kan kreve langvarig behandling.

Når bør du oppsøke lege?             

  • Ved sterke menstruasjonssmerter kombinert med uventet blødningsmønster. Svangerskap utenfor livmoren kan gi svake blødninger og sterke smerter som ligner på menstruasjonssmerter.
  • Dersom du har sterke menstruasjonssmerter og samtidig har behov for prevensjon. Legen din kan da vurdere om p-piller vil være et egnet alternativ for deg.
  • Ved kraftige smerter og når reseptfrie legemidler ikke hjelper.
  • Dersom du oppdager smerter du ikke har kjent tidligere og ikke kjenner årsaken til.

Kilder: Norsk legemiddelhåndbok, RELIS, Norsk elektronisk legehåndbok og Norsk helseinformatikk for helsepersonell. 

Sist oppdatert: september 2019

Les mer: