
Publisert:
30.11.2022
ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som gir konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Det er flest barn som får ADHD, men voksne kan også rammes. Årsaken til ADHD er ofte sammensatt, men arv er en sentral faktor.
ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, og er en nevrologisk forstyrrelse i hjernen. Mellom 3 og 5 % av alle barn i Norge har ADHD. Av disse vil om lag to tredeler ha symptomer også som voksne. Dobbelt så mange gutter som jenter har ADHD.
60-80 % av alle ADHD tilfeller kan forklares av arv. Særlig gener som regulerer hvordan signalstoffet dopamin blir omsatt i hjernen ser ut til å være viktige. Andre faktorer som kan gi økt risiko for ADHD er:
Symptomene på ADHD deles ofte inn i konsentrasjonsvansker (Attention Deficit) og hyperaktivitet (Hyperactivity Disorder). Først når mange av disse symptomene er tilstede samtidig bør man mistenke ADHD.
Svært mange med ADHD får også andre plager. Over 50 % har adferdsforstyrrelser, for eksempel i form av aggressivitet. Læringsvansker er vanlig, og konsentrasjonsproblemer fortsetter ofte i voksen alder. Psykiske lidelser, som for eksempel depresjon og angst, rammer også enkelte med ADHD.
Det finnes ingen enkel test som raskt kan avgjøre om en person har ADHD eller ikke. Fordi de fleste symptomene på ADHD er helt normale hver for seg er kriteriene for å få diagnosen svært strenge. Blant annet må kjernesymptomene konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet være tilstede i minimum 6 måneder og skape problemer både hjemme og på skole/arbeid. Det tar i gjennomsnitt fire år fra mulig ADHD oppdages til diagnosen stilles.
Tips og gode råd for hvordan en hverdag med ADHD kan bli enklere retter seg til både den som har ADHD og de nærmeste pårørende.
Ulike former for samtaleterapi både for den som har ADHD og de nærmeste pårørende har vist god effekt. Best resultat oppnås ofte med tverrfaglig samarbeid mellom skole, helsevesen og hjemmet. Det kan benyttes ulike typer samtaleterapi.
Når andre tiltak alene ikke har ført fram kan medikamentell behandling benyttes. Medisinene som brukes mot ADHD påvirker omsetningen av visse signalstoffer i hjernen (hovedsakelig dopamin). Ofte kombineres medisinbruk med samtaleterapi og andre psykososiale tiltak.
Sentralstimulerende midler har vist god effekt ved ADHD. Når man starter med denne typen medisiner starter man ofte med en lavere dose som gradvis trappes opp til man oppnår ønsket effekt. Dette gjøres også for at man skal få minst mulig bivirkninger. Medisinene som tilhører denne gruppen er klassifisert som narkotika, Ved uthenting av medisinene på apoteket må du derfor ha med deg legitimasjon. På utenlandsreise kreves det attest for medbringing av narkotika, les mer i artikkel om medisiner og reise eller spør oss på apoteket om råd. Medisiner bør alltid oppbevares utilgjengelig for barn.
Denne typen medisiner er et alternativ til de sentralstimulerende midlene. Avhengig av hvilke symptomer som er mest fremtredende kan medisiner fra denne gruppen velges. Den vanligste medisinen i denne gruppen er atomoksetin (Strattera).
Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok, Pasienthåndboka, Helsedirektoratet sin veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD.