Hjerteflimmer

Hva er hjerteflimmer (atrieflimmer og ventrikkelflimmer)?

Hjerteflimmer er en type hjerterytmeforstyrrelse der muskelfibrene i hjertet trekker seg sammen på en uregelmessig og lite koordinert måte. Dette gjør at hjertets pumpefunksjon blir mindre effektiv.

Man skiller mellom to hovedtyper hjerteflimmer, flimmer i hjertets forkamre (atrieflimmer) og flimmer i hjertekamrene (ventrikkelflimmer).

Forskjellen på atrieflimmer og ventrikkelflimmer

Når man snakker om hjerteflimmer, mener man ofte atrieflimmer. Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse og rammer rundt 2 % av den generelle befolkningen. Forekomsten øker med alderen og er oppe i cirka 10 % blant personer over 80 år. Tilstanden er sjelden hos personer under 50 år.

Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte raskere enn normalt. Mange opplever anfall som kan variere i varighet- fra noen minutter til flere dager. Selv om atrieflimmer kan gi plagsomme symptomer, er det vanligvis ikke umiddelbart livstruende.

Ventrikkelflimmer er derimot en langt mer alvorlig tilstand. Her oppstår flimmeret i hjertekamrene, som er ansvarlige for å pumpe blod ut i kroppen. De elektriske impulsene blir så raske og kaotiske at hjertekamrene bare skjelver i stedet for å trekke seg sammen. Resultatet er at hjertet ikke klarer å pumpe blod effektivt.

Er hjerteflimmer farlig?

Hvor farlig hjerteflimmer er, avhenger av hvilken type det er. Atrieflimmer er som regel ikke akutt livstruende, men kan over tid øke risikoen for blant annet hjerneslag og hjertesvikt dersom det ikke behandles riktig.

Ventrikkelflimmer er derimot en akutt og livstruende tilstand. Det er årsaken til omtrent 9 av 10 tilfeller av plutselig hjertedød og krever øyeblikkelig medisinsk behandling. Når hjertet ikke klarer å pumpe blod ut i kroppen, faller blodtrykket raskt, og vitale organer får ikke tilstrekkelig blodtilførsel.

Årsaker til hjerteflimmer

Hjerteflimmer kan oppstå av flere ulike årsaker, og i mange tilfeller er det en kombinasjon av underliggende sykdommer, risikofaktorer og utløsende hendelser. Tilstanden kan ramme både personer med kjent hjertesykdom og ellers friske individer. Hos omtrent 20–30 % av pasienter med atrieflimmer finner man ingen klar bakenforliggende årsak.

Vanlige bakenforliggende årsaker

Sykdommer som fører til økt belastning på hjertets forkamre, er blant de vanligste årsakene til atrieflimmer. Dette gjelder særlig tilstander som påvirker trykk, volum eller struktur i hjertet.

Eksempler på sykdommer som kan gi atrieflimmer:

• Høyt blodtrykk
• Klaffefeil i hjertet
• Hjertesvikt
• Koronar iskemi (kalles også angina pectoris eller hjertekrampe)
• Høyt stoffskifte
• KOLS
• Infeksjon i lungene

I tillegg finnes det risikofaktorer som øker sannsynligheten for atrieflimmer:

• Menn har høyere risiko enn kvinner
• Økende alder
• Diabetes
• Overvekt og fedme
• Høyt alkoholinntak
• Høyt blodtrykk hos eldre
• Lungesykdommer
• Obstruktiv søvnapné 
• Ekstrem utholdenhetstrening over lang tid

Hjerteflimmer utløst av stress

Hos noen utløses anfall med atrieflimmer av stress, både fysisk og psykisk. Dette omtales ofte som adrenerg påvirkning og skyldes økt aktivering av det sympatiske nervesystemet. Stresshormoner som adrenalin kan påvirke hjertets elektriske impulser og bidra til uregelmessig hjerterytme.

Hjerteflimmer og alkohol / rødvin

Alkohol er en velkjent utløsende faktor for atrieflimmer. Selv moderate mengder kan øke risikoen for anfall hos enkelte, særlig hos personer som allerede har hjerteflimmer. Fenomenet kalles ofte «holiday heart syndrome», eller "feriehjerte", der hjerterytmeforstyrrelser oppstår etter alkoholinntak, også hos ellers friske personer.

Hjerteflimmer under graviditet

Graviditet medfører naturlige fysiologiske endringer, som økt blodvolum, høyere hjertefrekvens og hormonelle påvirkninger, som kan gjøre hjertet mer sårbart for rytmeforstyrrelser.

Opplevelsen av at hjertet banker hardere og fortere enn ellers er noe mange gravide opplever, og er som regel ufarlig. Det er allikevel viktig å kontakte lege eller jordmor for oppfølging, da det i sjeldne tilfeller kan være tegn på mer alvorlige tilstander.

Symptomer på hjerteflimmer

Symptomene på hjerteflimmer varierer betydelig fra person til person. Noen merker lite eller ingenting, mens andre opplever tydelige og plagsomme symptomer som kan påvirke både funksjonsnivå og livskvalitet. Hvor sterke symptomene er, avhenger blant annet av hjertefrekvens, varighet av flimmeret og eventuell underliggende hjertesykdom.

Vanlige symptomer ved hjerteflimmer inkluderer:

• Følelse av at hjertet raser av gårde
• Tung pust
• Brystsmerter
• Svimmelhet
• Kaldsvetting
• Nedsatt fysisk yteevne
• Uro
• Besvimelse

Anfallsvis hjerteflimmer – hvordan kjennes det?

Paroksysmalt atrieflimmer, eller anfallsvis hjerteflimmer, er anfall som går over av seg selv i løpet av en uke.

Ofte oppstår symptomene plutselig og kan variere i intensitet. Mange beskriver en brå endring i hjerterytmen, ofte kombinert med hjertebank og en følelse av ubehag i brystet.

For noen kan anfallene komme sjelden, mens andre opplever hyppige episoder som påvirker hverdagen i betydelig grad.

Slik håndteres et anfall

Om du har en avtale med legen om å ta medisiner ved anfall, tar du medisinene som forskrevet.

        1.        Sett deg ned og prøv å roe ned pusten

        2.        Unngå å anstrenge deg

        3.        Mål puls hvis du har pulsmåler

        4.        Ved sterke brystsmerter eller tung pust → ring 113

Når symptomer krever akutt hjelp

Selv om hjerteflimmer ofte ikke er akutt livstruende, finnes det symptomer som krever rask medisinsk vurdering. Dette gjelder særlig dersom symptomene oppstår plutselig eller er kraftige.

Ved sterke smerter i brystet, trykkfølelse, svimmelhet, kaldsvetting eller tungpustethet, skal du oppsøke akutt hjelp (ring 113).

Sykdomsforløp ved hjerteflimmer

Sykdomsforløpet ved hjerteflimmer varierer avhengig av type flimmer, varighet, hyppighet av anfall og underliggende hjertesykdom. Mens atrieflimmer ofte utvikler seg gradvis over tid, er ventrikkelflimmer en akutt og livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling.

Anfall, hyppighet og utvikling over tid

Atrieflimmer kan opptre i ulike former. Noen opplever korte, anfallsvise episoder som går over av seg selv i løpet av timer eller dager, uten behov for behandling. Hos andre kan flimmeret bli mer vedvarende og etter hvert utvikle seg til en kronisk tilstand.

Sykdomsforløpet ved atrieflimmer kan ofte beskrives som en gradvis utvikling:

• Anfallsvis atrieflimmer: Episoder som starter og stopper spontant
• Vedvarende atrieflimmer: Anfall som varer lenger og ofte krever behandling for å brytes
• Permanent atrieflimmer: En kronisk tilstand der normal hjerterytme ikke lenger forsøkes gjenopprettet

Over tid kan anfallene bli hyppigere, vare lenger og gi mer uttalte symptomer. Tidlig diagnostikk og riktig behandling kan bidra til å bremse denne utviklingen og redusere plager.

Ventrikkelflimmer har et helt annet sykdomsforløp. I de fleste tilfeller mister personen bevisstheten nesten umiddelbart fordi hjertet ikke klarer å pumpe blod. Tilstanden fører raskt til hjertestans og krever øyeblikkelig hjerte-lunge-redning og elektrisk støt (defibrillering). Uten rask behandling vil ventrikkelflimmer være dødelig i løpet av få minutter.

Risiko for blodpropp og hjerneslag

Atrieflimmer gir økt risiko for blodpropp fordi den uregelmessige sammentrekningen i hjertets forkamre kan føre til at blodet blir stående stille. Dette kan resultere i dannelse av blodpropper som kan følge blodstrømmen til hjernen og forårsake hjerneslag.

Heldigvis kan riktig behandling, særlig bruk av blodfortynnende medisiner, redusere risikoen for hjerneslag betydelig. Med god oppfølging og tilpasset behandling kan mange leve godt med atrieflimmer og samtidig ha lav risiko for alvorlige komplikasjoner.

Ved ventrikkelflimmer er blodpropp og hjerneslag ikke den primære bekymringen. Her er hovedfaren den akutte sirkulasjonsstansen som oppstår når hjertet slutter å pumpe effektivt.

Gode råd ved hjerteflimmer

Ved hjerteflimmer kan enkle tiltak i hverdagen bidra til bedre symptomkontroll og redusert risiko for nye anfall. Sammen med medisinsk behandling kan livsstilstiltak ha stor betydning for både sykdomsforløp og livskvalitet.

Det kan være nyttig å føre en enkel logg over:

• Hvor ofte anfall forekommer
• Hvor lenge anfallene varer
• Mulige utløsende faktorer, som stress, søvn, mat eller alkohol

Mat og livsstil som kan hjelpe ved hjerteflimmer

Kosthold og livsstil spiller en viktig rolle ved atrieflimmer. For noen kan koffein og alkohol utløse eller forverre anfall, og det kan derfor være hensiktsmessig å redusere eller unngå disse stoffene.

Studier har vist at varig vektreduksjon kan ha god effekt hos overvektige med atrieflimmer. Vektnedgang kan bidra til færre anfall, bedre symptomkontroll og redusert behov for behandling. Små, langsiktige endringer gir ofte bedre og mer varige resultater enn raske tiltak.

Trening ved hjerteflimmer – hva er trygt?

Regelmessig fysisk aktivitet er som regel både trygt og gunstig for personer med hjerteflimmer. Moderat trening kan bidra til bedre kondisjon, lavere blodtrykk og økt generell helse, noe som igjen kan redusere belastningen på hjertet.

Ved kjent hjertesykdom, uttalte symptomer eller nylig oppstått hjerteflimmer bør trening tilpasses i samråd med lege.

Behandling av hjerteflimmer

Ikke alle anfall med atrieflimmer krever behandling. Valg av behandling avhenger blant annet av hvor lenge flimmeret har vart, hvor plagsomme symptomene er, alder og om man har andre sykdommer.

Behandlingen av atrieflimmer har som regel tre hovedmål:

• Regulere hjerterytmen eller pulsen
• Forebygge blodpropp og hjerneslag
• Redusere belastningen på hjertet

Noen tilfeller krever akutt behandling på sykehus, mens andre kan følges opp med langvarig medisinsk behandling.

Medisiner mot hjerteflimmer (tabletter og rytmeregulerende)

Legemidler brukes enten for å gjenopprette normal hjerterytme eller for å kontrollere pulsen. Hos personer som nylig har fått atrieflimmer, kan rytmeregulerende medisiner brukes for å forsøke å få hjertet tilbake i normal rytme.

Mange oppnår normal hjerterytme innen ett døgn ved slik behandling, men effekten kan være forbigående, og flimmeret kan komme tilbake. Hos personer som har hatt atrieflimmer over lengre tid, er det ofte mer aktuelt å fokusere på å kontrollere pulsen fremfor å gjenopprette normal rytme.

Ved å senke pulsen reduseres belastningen på hjertet, og mange opplever færre symptomer.

Vanlige bivirkninger av hjerteflimmermedisiner

Som ved all medikamentell behandling kan det oppstå bivirkninger. Disse varierer avhengig av type legemiddel som brukes.

Vanlige bivirkninger ved legemiddelbehandling av hjerteflimmer er:

• Tretthet og nedsatt yteevne
• Svimmelhet eller lavt blodtrykk
• Langsom puls
• Mageplager

Blodfortynnende behandling

Ved atrieflimmer strømmer ikke blodet jevnt gjennom hjertets forkamre. Dette kan føre til at blod blir stående stille og danne blodpropper. En slik blodpropp kan løsne og føres til hjernen, hvor den kan forårsake hjerneslag.

For å redusere denne risikoen benyttes ofte blodfortynnende legemidler, særlig hos personer med økt risiko for blodpropp.

Elektrisk behandling og hjerteflimmer-operasjon (ablasjon)

Elektrisk behandling kan brukes for raskt å gjenopprette normal hjerterytme. Dette gjøres på sykehus ved såkalt elektrokonvertering, der hjertet gis et kontrollert elektrisk støt under kortvarig bedøvelse.

En annen behandlingsform er kateterablasjon. Dette er et inngrep der man via blodårer fører katetre inn i hjertet og ødelegger små områder som utløser eller opprettholder flimmeret.

Når er pacemaker aktuelt?

I enkelte tilfeller kan det være behov for pacemaker.

Dette kan være aktuelt dersom:

• Pulsen blir for lav som følge av medisiner
• Det er store svingninger mellom høy og lav puls
• Andre behandlingsalternativer ikke gir tilstrekkelig kontroll

En pacemaker sørger for stabil hjerterytme og kan gjøre det mulig å gi mer effektiv medikamentell behandling uten at pulsen blir for lav.

Hjerteflimmer i hverdagen

For mange er hjerteflimmer en tilstand man lever med over tid. Selv om symptomene kan variere, påvirker diagnosen ofte hverdagslivet, både fysisk og mentalt. Usikkerhet rundt når anfall kan oppstå, og hvordan hjertet faktisk slår mellom anfallene, kan skape uro hos mange.

God kunnskap om egen tilstand, regelmessig oppfølging og tilpassede tiltak kan gjøre det lettere å leve trygt og aktivt med hjerteflimmer. For noen kan også teknologiske hjelpemidler bidra til økt trygghet i hverdagen.

Hjerteflimmer og bilkjøring – hva gjelder?

De fleste med atrieflimmer kan kjøre bil som normalt, så lenge symptomene er stabile og godt kontrollert. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på symptomer som kan påvirke kjøreevnen, som svimmelhet, besvimelsestendens eller plutselig nedsatt allmenntilstand.

Ved usikkerhet bør man rådføre seg med lege. Reglene kan variere avhengig av symptomer, behandling og førerkortklasse.

Overvåking av hjerterytmen hjemme (ECG247)

Norgesplaster ECG247 Hjerteovervåker er en trådløs sensor som måler hjerterytmen hjemme. Sensoren overvåker hjerterytmen kontinuerlig over flere døgn for påvisning av hjerteflimmer (atrieflimmer) og andre hjerterytmeforstyrrelser. Hjerteovervåkeren brukes hjemme til privat bruk.   

Når bør du kontakte lege?

Ved hjerteflimmer er det viktig å vite når symptomer kan følges opp hos lege, og når det er behov for akutt hjelp. Tidlig vurdering kan bidra til riktig behandling og redusere risikoen for alvorlige komplikasjoner.

Alle med kjent eller mistenkt atrieflimmer bør følges opp av fastlege. Dette gjelder både ved nye symptomer, endringer i anfallsmønster og ved oppstart eller justering av behandling.

Akutte symptomer

Noen symptomer kan være tegn på alvorlig hjertesykdom og krever øyeblikkelig medisinsk hjelp.

Ring 113 ved:

• Brystsmerter
• Uttalt tung pust
• Svimmelhet eller besvimelse
• Kaldsvetting
• Plutselig og kraftig redusert allmenntilstand

Disse symptomene kan være tegn på hjerteinfarkt eller alvorlig hjerterytmeforstyrrelse.

FAQ

Q: Hvordan føles hjerteflimmer?

A: Hjerteflimmer kan kjennes som uregelmessig eller rask hjerterytme, ofte beskrevet som hjertebank eller at hjertet «raser». Mange opplever også tung pust, svimmelhet, uro eller nedsatt fysisk yteevne, mens noen har få eller ingen symptomer.

Q: Hva kommer hjerteflimmer av?

A: Hjerteflimmer kan skyldes sykdommer som høyt blodtrykk, hjertesykdom, høyt stoffskifte eller lungesykdom, men hos 20–30 % finner man ingen klar årsak. Stress, alkohol, søvnmangel og infeksjoner kan også utløse anfall hos disponerte personer.

Q: Hva hjelper mot hjerteflimmer?

A: Behandling kan inkludere medisiner som regulerer puls eller hjerterytme, blodfortynnende legemidler og i noen tilfeller elektrosjokkbehandling eller ablasjon. Livsstilstiltak som vektnedgang, redusert alkoholinntak og moderat fysisk aktivitet kan også gi god effekt.

Q: Hvor lenge varer hjerteflimmer?

A: Anfall kan vare fra minutter og timer, til flere dager. Hos enkelte utvikler hjerteflimmer seg til en kronisk tilstand med vedvarende eller hyppige anfall.

Q: Er hjerteflimmer arvelig?

A: Hjerteflimmer kan være arvelig, og genetiske faktorer kan øke risikoen hos noen. Arv kan spille en rolle, særlig hvis hjerteflimmer oppstår i ung alder eller forekommer hos flere i samme familie.

Kilder:

Store medisinske leksikon, LHL, HelseNorge, Helsebiblioteket, Legevakthåndboka, NHI

Les mer: