
Publisert:
30.11.2022
Hjerteflimmer er en form for hjerterytmeforstyrrelse. Alvorlighetsgrad av tilstanden avhenger av hvor i hjertet flimmeren forekommer.
Hjerteflimmer er når muskelfibrene i hjertet har trekker seg sammen uregelmessig. Hjerteflimmer er en type hjerterytmeforstyrrelse. Ved hjerteflimmer vil sammentrekningen av muskulaturen i hjertet bli mindre koordinert, og mindre hensiktsmessig. Dette fører til at hjertet pumper ut blod mindre effektivt. Man skiller mellom flimmer i hjertets forkamre (atrieflimmer), og flimmer i hjertekamrene (ventrikkelflimmer).
Med hjerteflimmer mener man ofte atrieflimmer. Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelser. Det rammer cirka 2 % av den generelle befolkningen, men øker til 10 % for de over 80 år. Atrieflimmer forekommer sjeldent hos de under 50 år. Ved atrieflimmer kan man få anfall hvor hjertet slår uregelmessig, og ofte for fort. Disse anfallene kan ha ulik varighet. For noen kan det gå over på noen minutter, mens for andre kan det ta flere dager før anfallet gir seg.
Ventrikkelflimmer er årsaken til omtrent 9 av 10 tilfeller av plutselig hjertedød. Det er mer alvorlig enn atrieflimmer, og krever øyeblikkelig medisinsk hjelp. Ved ventrikkelflimmer får ikke hjertet slått ordentlig på grunn av raske, kaotiske elektriske impulser som får hjertekamrene til å skjelve uten å trekke seg sammen. Hjertet får derfor ikke pumpet ut blod til arteriene på en effektiv måte. Dette fører til at blodtrykket faller, og at organene ikke får nok blodtilførsel.
Sykdommer som gir en belastning på hjertets forkamre kan være årsaken til atrieflimmer. Hos 20-30% finner man dog ikke noen bakenforliggende årsak til tilstanden. For noen kan anfall med atrieflimmer utløses av ytre faktorer som alkohol, andre stimulerende midler og ulike typer stress (adrenerg påvirkning). Anfall kan også utløses under hvile, søvn eller etter måltid (vagusstimulering).
Ventrikkelflimmer kan komme som følge av et hjerteinfarkt, men det kan også oppstå som første tegn på sykdom i hjertet. Narkotiske stoffer som kokain og amfetamin kan påvirke hjertet i stor grad, og gi ventrikkelflimmer, som videre kan føre til plutselig død.
Norgesplaster ECG247 Hjerteovervåker er en trådløs sensor som måler hjerterytmen hjemme. Sensoren overvåker hjerterytmen kontinuerlig over flere døgn for påvisning av hjerteflimmer (atrieflimmer) og andre hjerterytmeforstyrrelser. Hjerteovervåkeren brukes hjemme til privat bruk.
Noen kan ha kronisk atrieflimmer, mens andre kun har kortvarig atrieflimmer som gir seg etter et par dager. Det vil si at hjerterytmen går tilbake til normal uten behandling. Atrieflimmer kan utvikle seg fra anfall som kommer en gang iblant, og som går over av seg selv, til en kronisk tilstand med hyppigere og lengre anfall. Atrieflimmer kan gi økt risiko for hjerneslag, men heldigvis reduserer riktig behandling risikoen for dette betydelig.
I de fleste tilfellene med ventrikkelflimmer, mistes bevisstheten nesten momentant, og det er behov for hjerte-lunge-redning. Hvis man får gitt hjerte-lunge-redningen frem til man kan gi hjertet et elektrisk støt, øker man sjansen for å overleve. Det elektriske støtet kan nemlig normalisere hjerterytmen. Ved mangel på hjerte-lunge-redning og elektrisk støt i form av en defibrillator, vil vedkommende dø innen få minutter.
Det er ikke alle anfall med atrieflimmer som krever behandling. Generelt vil behandlingen av atrieflimmer variere ut ifra hvor lenge man har hatt det, hvor påvirket man blir av det, og om man har noen andre sykdommer. For de som nylig har fått atrieflimmer, kan det være nødvendig med et legemiddel som får hjerterytmen tilbake til normalen. Hvis man derimot har hatt atrieflimmer over lengre tid, og er over en viss alder, vil man trolig behøve legemidler som bremser pulsen. Noen tilfeller krever akutt behandling med medisiner eller elektrosjokkbehandling på sykehus for å normalisere hjerterytmen raskt.
Kilder: Store norske leksikon, HelseNorge, Legevakthåndboken, Legemiddelhåndboken, Norsk Helseinformatikk, Lommelegen, Helsebiblioteket.