Laktoseintoleranse

Hva er laktose?

Melk og melkeprodukter inneholder melkesukker, eller laktose, som er et disakkarid bestående av glukose og galaktose. Det består altså av to andre sukkermolekyler. Glukose og galaktose kalles monosakkarider. Mono betyr én, og di betyr to. Sakkarider er en type karbohydrater. For å klare å fordøye laktose, må kroppen splitte det ned i mindre deler, til monosakkaridene. Dette gjør kroppen ved hjelp av enzymet laktase.

Hva er laktase?

Enzymet laktase finnes normalt hos alle mennesker fra fødselen av, og benyttes til å bryte ned laktosen som finnes i morsmelk. Laktase fungerer som en slags saks som klipper opp laktosen i tarmen, slik at de mindre bestanddelene (monosakkaridene) kan tas opp i kroppen. Men etter småbarnsalder avtar aktiviteten til laktase naturlig. Mange mennesker, spesielt rundt ekvator, har lite eller ingen laktaseaktivitet som voksne og klarer derfor ikke å bryte ned melkesukkeret. Noen folkegrupper har en mutasjon i genet som styrer laktaseproduksjonen, som gjør at produksjonen fortsetter hele livet. Dette er tilfellet blant annet i Skandinavia, og gjør at vi her generelt tåler melkeprodukter godt.

Hva er laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse er ikke en allergi, men en intoleranse for laktose (melkesukker). Laktoseintoleranse er ikke farlig.

Om lag 2-3 % i Norge har laktoseintoleranse. På verdensbasis er forekomsten langt høyere, ca. 80 %. Høyest er den i befolkningsgrupper med opprinnelse fra Afrika, Asia og Sør-Amerika.

De som har laktoseintoleranse har for lite av enzymet laktase. Dette fører til at kroppen ikke kan bryte ned melkesukker, som igjen fører til plager i mage og tarm og ofte smerter. Laktoseintoleranse kan også oppstå forbigående i forbindelse med cøliaki, eller etter en akutt mageinfeksjon.

Andre begrep som brukes om tilstanden laktoseintoleranse er:

• Melkeintoleranse
• Laktoseintoleranse
• Laktasemangel
• Laktosemalabsorpsjon

Laktoseintoleranse eller melkeallergi?

Både laktoseintoleranse og melkeallergi kan gi reaksjoner når du drikker melk eller inntar andre melkeprodukter, og ofte kan det være vanskelig å skille mellom de to tilstandene. Melkeallergi er en allergisk reaksjon på melkeproteiner eller melkepeptider, og kan gi alt fra milde til alvorlige allergiske reaksjoner. Begge tilstander kan gi smerter i magen og diaré, men ved melkeallergi må melkeprodukter unngås helt, og det er en mer alvorlig tilstand enn laktoseintoleranse.

Symptomer på laktoseintoleranse

Hos de fleste gir laktoseintoleransen ingen eller ubetydelige symptomer. Symptomer kan oppstå mellom 15 minutter til 6 timer etter inntak av melk, som kan gjøre det vanskelig å knytte det til melkeinntaket. Terskelen for hvor mye melk og melkeprodukter en tåler er også veldig individuelt, så inntak av melkeprodukter vil noen ganger gi symptomer, og andre ganger ikke. Plager i forbindelse med laktoseintoleranse oppstår som regel først etter 10-12 årsalderen, og er ikke vanlig hos små barn, da laktaseaktiviteten avtar gradvis.

Dette kan være symptomer på laktoseintoleranse:

• Vandig diaré
• Raping
• Rumling i magen
• Oppblåsthet
• Flatulens / luft i magen
• Smerter i mage/tarm
• Både kvalme og oppkast kan også forekomme, men er mer sjeldent.

Hvordan vet du om du har laktoseintoleranse?

Hvis du har symptomer på laktoseintoleranse bør du oppleve bedring ved å unngå produkter som inneholder dette i ca. 2 uker. Deretter kan du innføre laktose i kosten igjen, og hvis symptomene kommer tilbake etter 1-2 dager kan dette være et signal på laktoseintoleranse. Slike tester bør gjennomføres i samråd med lege eller ernæringsfysiolog. Det finnes også en gentest som undersøker om du har anlegg for å utvikle laktoseintoleranse, og en pustetest. Men disse testene er ikke helt sikre, og kan både vise laktoseintoleranse hos en som egentlig ikke har det, og motsatt.

Behandling mot laktoseintoleranse?

Den viktigste behandlingen er å unngå produkter med laktose.

De fleste med laktoseintoleranse tolerer noe laktose, og reagerer ikke før de får i seg en viss mengde. Det er lurt å finne sin egen grense for hvor mye laktose en tåler før det oppstår symptomer, og begrense inntaket deretter.

Det finnes også flere produkter på apoteket som kan hjelpe til med å bryte ned laktosen (melkesukkeret) i diverse matvarer ved inntak, som kan tas i forbindelse med måltider som inneholder eller mistenkes å inneholde laktose. De virker ved at man tilfører enzymet laktase, som er det enzymet kroppen mangler for å kunne bryte ned laktosen.

Bruk laktosekalkulatoren og få en oversikt over laktoseinnhold i utvalgte melkeprodukter her.

Alternativer til produkter som inneholder laktose

I dag finnes det mange alternativer til kumelk og meieriprodukter, som plantebasert melk, rømme og yoghurt. Laktosefrie eller laktosereduserte kumelkprodukter er også å finne i butikkene. Her er melkesukkeret allerede brutt ned, slik at dette ikke trenger å gjøres i kroppen. Disse produktene kan smake noe søtere enn vanlige meieriprodukter.

Generelt er det lite laktose i produkter som smør og i faste hvite oster.

Hvis man unngår meieriprodukter helt er det viktig å sikre inntak av kalsium og D-vitamin på andre måter, spesielt hos barn.

Når bør du oppsøke lege ved laktoseintoleranse?

• Ved mistanke om laktoseintoleranse eller melkeallergi.
• Ved langvarig diaré eller magesmerter.
• Ved symptomer på laktoseintoleranse som ikke gir seg ved å unngå produkter som inneholder laktose.
   

Kilder: Astma og Allergiforbundet, Norsk elektronisk legemiddelhåndbok, Norsk Helseinformatikk

Les mer: