Matforgiftning- symptomer, behandling og varighet

Hva er matforgiftning?

Matforgiftning er sykdom som skyldes giftstoffer produsert av sykdomsfremkallende mikroorganismer (bakterier, virus, parasitter) etter inntak av forurenset mat eller drikke. I Norge rammer dette mange mennesker årlig.

Matforgiftning forveksles ofte med omgangssyke, da symptomene kan være lignende, men det er noen forskjeller.

Årsaker og smitteveier

Matforgiftning oppstår ofte på grunn av feil håndtering, utilstrekkelig varmebehandling eller kryssforurensning.

Typiske smittekilder er:

• Dårlig kjøkkenhygiene (hender, redskaper og overflater).
• Rått eller underkokt kjøtt og egg.
• Upasteurisert melk.
• Sjømat og skjell – med spesielt risiko for giftstoffer fra alger.
• Forurenset frukt og grønnsaker.
• Matvarer som ris og kokt pasta kan også utvikle giftstoffer når de oppbevares for lenge ved romtemperatur.

Symptomer på matforgiftning

Symptomene kan være intense, men vanligvis går sykdommen over i løpet av få dager.

Typiske symptomer ved matforgiftning er:

• Kvalme og oppkast
• Diaré
• Vondt i magen

Noen ganger kan det også oppstå feber.

Hvor raskt får man symptomer på matforgiftning?

Toksinutløst matforgiftning oppstår gjerne raskt og brått innen 1-12 timer etter at man har inntatt forurenset mat eller drikke. Som oftest innen 1-4 timer.

Ved infeksjoner forårsaket av bakterier, for eksempel Salmonella, tar det som regel noe lenger tid før symptomene kommer. Ved salmonellose oppstår symptomene 6-72 timer etter smitte.

Hva hjelper mot matforgiftning?

Behandling ved matforgiftning er stort sett lindring av symptomer.

• Tilstrekkelig væsketilførsel: Rikelig med vann, salter eller elektrolyttløsninger/væskeerstatning er viktig. for å unngå dehydrering.
• Lett kost: Gradvis innføring av lett fordøyelige matvarer som ris, banan, fiskepudding og toast. Unngå koffein, alkohol og fet mat.
• Medisinsk hjelp: Ved alvorlig dehydrering, spesielt hos barn og eldre, kan sykehusinnleggelse med intravenøs væske bli nødvendig. Antibiotika brukes kun ved bekreftet alvorlig bakterieinfeksjon.

Råd til voksne

Hos friske voksne går matforgiftning som oftest over i løpet av ett par døgn. Det viktigste tiltaket er å opprettholde væskebalansen og gi kroppen tid til å restituere.

Drikk rikelig med væske og spis lettfordøyelig mat når appetitten gradvis vender tilbake. Unngå tung, fet og krydret mat de første dagene.

Sørg for å få god hvile, og unngå stress og fysisk anstrengelse til kroppen er restituert.

Råd til gravide

Gravide bør være ekstra oppmerksomme ved mistanke om matforgiftning. Enkelte bakterier, som Listeria og Toxoplasma, kan føre til alvorlige komplikasjoner, selv om moren bare opplever milde symptomer.

Ved symptomer på matforgiftning bør gravide kontakte lege tidlig for vurdering og eventuell prøvetaking. Unngå egenbehandling med medisiner uten legens godkjenning.

Gravide bør være ekstra nøye med mathygiene for å unngå matforgiftning. I tillegg anbefales det å følge rådene for hvilke matvarer gravide bør unngå. Informasjon om mat og drikke gravide bør unngå finner du blant annet på nettsidene til Helsenorge.

Råd til barn

Barn, særlig spedbarn og småbarn, er mer sårbare for væsketap enn voksne. Derfor er det ekstra viktig å følge med på symptomer og sørge for at barnet får i seg nok væske.

Tegn på dehydrering kan være:

• Slapphet eller uvanlig trøtthet.
• Innsunkne øyne.
• Tørre lepper og munn.
• Lite eller ingen urin (våte bleier).

Råd ved matforgiftning hos barn:

• Gi små mengder væske ofte (for eksempel én teskje hvert 5.–10. minutt).
• Unngå juice og brus – dette kan forverre diaré.
• Unngå fast føde i starten ved aktivt oppkast, men fortsett med væske.
• Start med lett mat som risgrøt, loff, banan og kokt gulrot når barnet virker sultent igjen.

Kontakt lege dersom barnet har tegn på dehydrering, høy feber, blod i avføring eller i oppkastet, eller virker veldig slapt. Terskelen for å rådføre seg med lege bør være lav, spesielt når små barn er syke eller du er bekymret for barnet ditt.

Er matforgiftning smittsomt?

Matforgiftning er vanligvis ikke direkte smittsom fra person til person, men smittekilden (forurenset mat) kan ramme flere mennesker. Norovirus er et eksempel på et smittefremkallende virus som kan forårsake matforgiftning. Dette viruset også spre seg via dråpesmitte, oppkast og diaré.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege hvis du opplever:

• Alvorlig dehydrering (svimmelhet, redusert urinmengde, tørste).
• Blod eller slim i avføringen.
• Vedvarende høy feber.
• Kraftige magesmerter.
• Symptomer hos sårbare grupper (små barn, eldre, gravide, kronisk syke).

Slik forebygger du matforgiftning

Gode tiltak for å forebygge matforgiftning innebærer:

1. Vask hender, redskaper og kjøkkenflater før og etter matlaging.
2. Skill rå og ferdig mat i kjøleskap og ved tilberedning.
3. Unngå lagring i romtemperatur over lang tid for ris, pasta og matrester.
4. Pass på at kjøleskapet er kaldt nok (< 6 °C).
5. Rens og skyll frukt og grønnsaker grundig.

FAQ

Q: Hvordan vet man at man er matforgiftet?

A: Du kan mistenke matforgiftning hvis du plutselig får symptomer som kvalme, oppkast, diaré og magesmerter innen få timer etter å ha spist. Symptomene kommer ofte brått og kan være intense, spesielt hvis flere i samme husholdning eller selskap blir syke samtidig.

Q: Kan matforgiftning smitte andre?

A: I noen tilfeller, ja. Matforgiftning forårsaket av virus, som Norovirus, kan være svært smittsom og overføres fra person til person via dårlig håndhygiene, oppkast eller avføring. Bakterielle matforgiftninger (for eksempel fra Salmonella) smitter som regel ikke direkte mellom personer, men smittekilden (maten) kan gjøre flere syke.

Q: Hvor fort merkes matforgiftning?

A: Det avhenger av årsaken, men du kan få symptomer allerede etter 1–4 timer.

Q: Når kan man gå på jobb etter matforgiftning?

A: Du bør være hjemme minst 48 timer etter siste oppkast eller diaré. Dette gjelder spesielt hvis du jobber med mat, i helsevesenet eller med små barn, siden du fortsatt kan være smittsom.

Q: Hvordan bli fort frisk?

A: Det viktigste er å holde væskebalansen oppe. Drikk små mengder væske ofte, og bruk gjerne væskeerstatning for å erstatte salter du mister ved oppkast og diaré. Når symptomene avtar, kan du begynne med lett og skånsom mat.

Kilder:

Store medisinske leksikon, nhi.no, Helsenorge, Mattilsynet, FHI.

Les mer: