Vitusapotek
Skjelett, muskler & ledd

Psoriasisartritt

Psoriasisartritt (psoriasisleddgikt) er en betennelsessykdom som gir smerter og stivhet i ledd. De fleste som får psoriasisartritt har også hudsykdommen psoriasis.

Psoriasisartritt

Hva er psoriasisartritt?

Psoriasisartritt (psoriasisleddgikt) er en type psoriasis som ikke angriper huden, men kroppens ledd. Det vil si en revmatisk sykdom som både består av hudsykdommen psoriasis og en leddsykdom.

Psoriasis gir utslett som er dekket av hvitaktige, skjellende skorper, mens leddgikt gir stive, hovne og smertefulle ledd. 7 av 10 personer som får psoriasisartritt er allerede diagnostisert med psoriasis (hudsykdommen). Kvinner og menn rammes like ofte. Vanlig debutalder er 30-50 år, men også yngre kan rammes. 

Årsaker til psoriasisartritt

Psoriasisartritt er en betennelsessykdom hvor immunforsvaret angriper kroppens ledd (autoimmun sykdom). Årsaken til hvorfor dette skjer kjenner man ikke til, men arvelige faktorer ser ut til å spille en medvirkende rolle.

De fleste som får psoriasisartritt (psoriasisleddgikt) har allerede psoriasis. Hos andre kan sykdommene oppstå samtidig og noen får psoriasisartritt før de får hudsykdommen.

Symptomer på psoriasisartritt

  • Smerter, stivhet, hevelse og ømhet i ledd, leddbånd og senefester.
  • Nedsatt bevegelse i leddene som er rammet.
  • Rammer oftest ytterste ledd på fingre og tær, men kan også ramme store ledd som hofteledd, albue- og skulderledd.
  • Asymmetrisk - rammer ikke på begge sider av kroppen samtidig.
  • Stivhet i ryggen.
  • Uttalt stivhet på morningen, som ofte avtar utover dagen.
  • Psoriasisartritt kan også utvikle seg andre steder, slik som i øyne og tarm.

Forskjeller mellom artritt (leddgikt) og psoriasisartritt (psoriasisleddgikt)

  • Artritt/leddgikt gir normalt debutsmerter i flere ledd, mens psoriasisartritt (psoriasisleddgikt) ofte gir smerter i færre ledd (ofte fingre eller tær). Etter hvert kan symptomene spre seg til flere eller større ledd (bekken/rygg). I omtrent 70 % av tilfellene angripes kun hender og føtter.
  • Psoriasisartritt gir ofte mildere symptomer enn leddgikt og det er ofte kun de ytterste leddene som er angrepet.
  • Leddgikt rammer vanligvis de samme leddene på høyre og venstre side av kroppen (symmetrisk). Dette skjer som oftest ikke ved psoriasisartritt (asymmetrisk).
  • Psoriasisartritt kan gå i dvale slik at man kan ha lite eller ingen plager i perioder, som følges av perioder mer plager igjen. Leddgikt er i motsetning en progressiv sykdom som stadig utvikler seg og gir mer leddskade.

Hvem får psoriasisartritt?

Omlag 15 % av de som lider av psoriasis, utvikler psoriasisartritt. Både kvinner og menn er disponerte for å få sykdommen, og som regel sees de første teng på sykdom i 30 til 50-års alder.

Behandling - hva hjelper mot psoriasisartritt?

Målet med behandling av psoriasisartritt er å lindre symptomer og smerte, redusere betennelse og forhindre fremtidige skader på ledd. 

Legemidler ved psoriasisartritt

Psoriasisartritt behandles med smertestillende og betennelsesdempende medisiner på samme måte som ved vanlig leddgikt (artritt).

NSAIDs, slik som Ibux (ibuprofen), er førstevalget for å redusere både betennelse, hevelse, stivhet og smerter som sykdommen fører med seg. Paracet og Pinex (paracetamol) kan brukes for å lindre smertene. Behandling med smertestillende- og betennelsesdempende medikamenter kombineres ofte med fysioterapi for best mulig effekt.

Les mer om behandling av leddgikt.

Ved samtidig hudsykdom, les om behandling av psoriasis.

Dersom tilstrekkelig behandlingseffekt ikke oppnås med NSAIDs eller andre tilsvarende legemidler, er det vanlig å forsøke behandling med kortisoninjeksjoner eller sykdomsdempende medisiner. Ved store og uttalte symptomer, kan enkelte pasienter forsøke immundempende medisiner. Dette er behandlinger som må gjennomføres i samråd med spesialist. 

Hvordan leve best mulig med psoriasisartritt?

Trening kan begrense og hjelpe på symptomene, det er derfor viktig med regelmessig fysisk aktivitet ved psoriasisartritt. Forsøk å være så aktiv som mulig i hverdagen, samt ha gode og sunne levevaner generelt. En fysioterapeut kan være til god hjelp for å tilrettelegge treningen.

Et sunt og variert kosthold er viktig, selvom ingen spesielle dietter har vist seg å ha effekt ved sykdommen. Riktig kosthold er likevel viktig for å opprettholde energien gjennom dagen, og for å oppnå en aktiv livsstil over tid.

Mange kan også ha god nytte av å oppholde seg i varmere strøk enkelte perioder av året. 

Når bør du kontakte lege ved psoriasisartritt?

  • Dersom du har psoriasis og opplever at leddene stivner, hovner opp eller er smertefulle.
  • Dersom legemidlene du bruker mot psoriasisartritt ikke har effekt eller du opplever bivirkninger. 


Kilder: Norges Revmatikerforbund, Norsk Helseinformatikk

Sist oppdatert: august 2021

Les mer: