Hjerne og nerver

Depresjon

Alle kan av og til føle seg litt nedfor og trist. Depresjon er en tilstand med nedsatt stemningsleie, likegladhet og økt tretthet. Dersom dette blir så alvorlig eller langvarig at det begynner å gå utover ditt sosiale liv, kan det være en depresjon som du bør oppsøke behandling for.

Depresjon

Årsaker til depresjon

Man vet lite om hva som forårsaker en depresjon, men det antas at det er et samspill mellom flere faktorer. Noen er arvelig disponerte. Faktorer som kan utløse en depresjon er blant annet:

  • Personlige kriser som skilsmisse/samlivsbrudd, økonomiske problemer, dødsfall, tap av arbeid eller andre endringer i livssituasjonen
  • Sykdommer som for eksempel hjerneslag og hjerteinfarkt
  • Følelsen av å ikke strekke til i forhold til egne eller andres mål, forventninger eller krav
  • Følelsen av hjelpeløshet og håpløshet
  • Ensomhet
  • Bivirkninger ved enkelte medisiner
  • Bruk av rusmidler

Symptomer på depresjon

Hovedsymptomene på en depresjon er:

  • Vedvarende følelse av å være trist og nedstemt
  • Tap av interesse og glede for aktiviteter som pleier å være lystbetonte
  • Økt trettbarhet og nedsatt energi

I tillegg vil man gjerne også oppleve andre symptomer, som for eksempel:

  • Søvnløshet eller økt søvnbehov
  • Betydelig vekttap eller vektøkning
  • Konsentrasjonsvansker og ubesluttsomhet
  • Manglende initiativ
  • Rastløshet
  • Redusert selvtillit og selvfølelse
  • Ubegrunnet skyldfølelse og selvbebreidelser
  • Sinneutbrudd
  • Tilbakevendende tanker om selvskade eller selvmord

Flere av symptomene må gjerne være tilstede for at det skal kalles en depresjon, og disse må være tilstede det meste av dagen over en lengre periode (hver dag i mer enn 2 uker).

Forekomst av depresjon

Man antar at 5 % av befolkningen til enhver tid har en depresjon som man bør oppsøke lege for. Forekomsten av lettere depresjoner antas å være økende. Noen undersøkelser viser at 7-12 % av alle menn og 20-25 % av alle kvinner vil oppleve en depresjon en gang i løpet av livet.

Gode råd ved depresjon

  • Sørg for mosjon og fysisk aktivitet
  • Vær sosial og ikke isoler deg
  • Oppretthold en normal døgnrytme
  • Vær forsiktig med alkohol

Behandling

Det finnes flere ulike former for behandling. Samtaleterapi tilbys de fleste med depresjon, og hos enkelte er det eneste behandlingen som er nødvendig. Medikamentell behandling brukes ofte i kombinasjon med samtaleterapi. Elektrosjokk behandling kan være aktuelt ved alvorlige depresjoner hvor behandling med medisiner ikke har gitt effekt. Lysbehandling gir god virkning ved vinterdepresjoner.

Antidepressive medisiner:

Ved depresjon antar man at den kjemiske balansen mellom ulike signalstoffer i hjernen er forstyrret. Antidepressive medisiner virker ved å påvirke denne balansen ved at de øker mengden av signalstoffene serotonin, noradrenalin og/eller dopamin i hjernen. Det finnes flere ulike typer antidepressive medisiner:

  • Selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI): SSRI er relativt nye medisiner som populært, men misvisende, ofte kalles ”lykkepiller”. De fleste opplever færre bivirkninger med SRRI enn eldre typer antidepressive medisiner og de er mindre giftige.
  • Trisykliske antidepressiva (TCA): TCA har vært på markedet i mange år, og kan også virke angstdempende, beroligende og søvndyssende. Omtales ofte som eldre typer antidepressiva eller ikke-selektive serotonin-reopptakshemmere. TCA er giftig i høye doser og overdoser er derfor livsfarlig.
  • I tillegg finnes det andre antidepressive medisiner, både nye og gamle, som også påvirker balansen mellom ulike signalstoffer i hjernen, men med andre virkningsmekanismer.

Ved bruk av antidepressive medisiner er det viktig at du ikke stanser behandlingen brått på egenhånd. Behandling med antidepressive medisiner bør nedtrappes i samråd med lege. Det er viktig å være klar over at virkingen ikke kommer før etter noen uker.

Johannesurt er et naturlegemiddel som kan ha en gunstig effekt ved milde former for depresjon. Du bør alltid snakke med en lege eller en farmasøyt på apoteket før du bruker johannesurt sammen med andre medisiner. Johannesurt kan påvirke effekten av andre medisiner, blant annet p-piller, blodfortynnende, hjertemedisiner, antidepressive medisiner og epilepsimedisiner. Naturmidler med johannesurt kan gjøre deg mer følsom for sollys, og det er derfor viktig å beskytte seg godt mot sollys ved bruk av johannesurt. Les mer om medisiner og sol her.

Fremtidsutsikter

De fleste depresjoner går over, men i noen tilfeller kan det ta tid. En del vil også utvikle en eller flere episoder med depresjon senere i livet. Ved hyppig tilbakefall kan det være aktuelt med medisiner som forebyggende behandling. Mange blir bra også uten behandling, men behandling kan forkorte depresjonens lengde og alvorlighetsgrad.

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du har symptomer på depresjon som varer over lengre tid
  • Dersom du opplever selvmordstanker
  • Dersom du bruker medisiner mot depresjon uten at disse gir noen bedring eller du opplever bivirkninger
  • Dersom du opplever et tilbakefall

Kilder: Folkehelseinstituttet, Helsenytt, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell