
Publisert:
09.11.2022
Angst er en livsviktig innebygd reaksjon, som setter kroppen og hjernen i stand til å kunne reagere raskt på mulige farer. Det finnes ulike behandlingsformer ved angst, avhengig av hvor plaget man er. Ved en angstlidelse utløses angstreaksjoner svært ofte og uten noen reell grunn.
Angst er den vanligste psykiske lidelsen i Norge. Om lag en fjerdedel av befolkningen vil rammes av angst en gang i løpet av livet. Normal angst er en innebygd reaksjon for å beskytte kroppen mot potensielle farer. En angstlidelse skiller seg fra den normale angsten ved at angstfølelsen er langvarig, kommer ofte og oppstår uten en reell grunn.
Årsaken til hvorfor noen utvikler en angstlidelse vet man ikke sikkert, men anlegg for å utvikle angst er arvelig. Miljø og ytre faktorer er ofte avgjørende, som for eksempel problemer i barndommen eller at man har opplevd noe ubehagelig i en bestemt sammenheng.
En angstlidelse kan komme over tid, eller oppstå plutselig i forbindelse med en traumatisk hendelse. Angst kan komme alene, eller som følge av en annen psykisk lidelse. Depresjon og angst opptrer ofte sammen.
Det finnes mange forskjellige typer angst. Ordet angstlidelse benyttes ofte som en samlebetegnelse for de ulike angsttypene.
Symptomene ved angst vil være avhengig av hvilken angsttype man har. Angst oppleves gjerne som en ubegrunnet redsel man selv ikke har kontroll over. Vanlige symptomer er hjertebank, økt puls, svetting eller kuldefølelse, diaré, kvalme, oppkast, muskelspenninger, skjelvinger, munntørrhet, pustebesvær og svimmelhet.
Målet med behandling av angst er å oppnå symptomfrihet og hindre tilbakefall. Hvilken behandling man får vil være avhengig av hvilken angstlidelse man har.
Samtaleterapi er førstevalget i behandling av angstlidelser, og gir gode resultater hos de fleste. Lege, psykiater eller psykolog kan utføre samtaleterapi. Her får man opplysninger om egen angstlidelse, hjelp til å kartlegge når og hvor angsten utløses og trening med eksponeringsøvelser (det vil si å gradvis utsette seg for det man er redd for).
Bruk av medisiner mot angst kommer ofte i andre rekke, og kombineres gjerne med samtaleterapi. Ved angst forekommer det forstyrrelser i hjernens signalstoffer. Bruk av medisiner som påvirker mengden signalstoffer i hjernen har derfor vist god effekt. Antidepressiva av typen SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmere) øker mengden av signalstoffet serotonin i hjernen og har vist god effekt på angstlidelser. Andre typer antidepressive medisiner benyttes også. Det tar noen uker før denne typen medisiner gir effekt, og bivirkninger er vanlige i oppstartsfasen. Derfor starter de fleste med en lav dose, som trappes gradvis opp til riktig dosering oppnås. Behandlingen fortsetter så lenge det er nødvendig, og avslutning av behandlingen må skje i samråd med lege.
Helt unntaksvis benyttes beroligende medisiner av typen benzodiazepiner. Benzodiazepiner har rask innsettende effekt, og kan være aktuelle ved en forbigående angstepisode eller mens man venter på annen behandling. Ulempen med disse medisinene er at de er avhengighetsskapende og bare hjelper for en kort periode.
Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk elektronisk legehåndbok, Pasienthåndboka, Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell, Lommelegen, Helsedirektoratet (psykisk helse)