Hjerne og nerver

Hjerneslag

Hvert år rammes cirka 15 000 nordmenn av hjerneslag. Hjerneslag skyldes enten en blodpropp i hjernen eller en hjerneblødning. Et hjerneslag oppstår ofte raskt og uventet, og gir symptomer som plutselig nummenhet, svakhet eller lammelse i en kroppshalvdel. Risikofaktorene for å få hjerneslag er stort sett de samme som for andre hjerte- og karsykdommer.

Hjerneslag

Hva er hjerneslag?

Hjerneslag skyldes forandringer i blodsirkulasjonen til hjernen som gjør at deler av hjernen ikke får nok blodtilførsel. Hjernecellene får dermed for lite oksygen og næring, og hjernecellene i den delen av hjernen som rammes dør. Dette medfører plutselige endringer i kroppsfunksjoner, som for eksempel lammelser og/eller talevansker.

De siste årene er det sett en nedgang i dødeligheten av hjerneslag og flere lever lenger etter et hjerneslag.

Årsaker til hjerneslag

Hjerneslag er i de fleste tilfeller forårsaket av en blodpropp i hjernes blodårer (hjerneinfarkt), men kan også skyldes en blødning i et av hjernens eller hjernehinnenes blodkar.

Blodpropp

Hjerneslag forårsaket av en blodpropp betyr at en blodåre går tett.  Blodproppen kan enten oppstå i en av hjernens egne blodårer (trombose) eller være dannet et annet sted, for eksempel i hjertet eller i pulsårene, for deretter å bli fraktet med blodstrømmen til hjernen (emboli).

Hjerneblødning

Hjerneslag forårsaket av hjerneblødning vil si at en blodåre i hjernen sprekker. Hjernecellene som ligger nærmest blødningsområdet utsettes for et for høyt trykk og dør som en følge av dette.

Risikofaktorer for hjerneslag

  • Høyt blodtrykk er den viktigste risikofaktoren for hjerneblødning
  • Dersom du tidligere har hatt slag
  • Hjertesykdom som atrieflimmer og plakk i blodårene (åreforkalkning)
  • Diabetes
  • Arvelig anlegg for hjerte- og karsykdom
  • Risikoen øker med økende alder. 90 % av alle hjerneslag forekommer hos personer over 60 år
  • Hjerneslag rammer hyppigere menn enn kvinner inntil fylte 75 år, deretter utjevnes forskjellene
  • Røyking
  • Overvekt
  • Høyt alkoholforbruk

Symptomer på hjerneslag

Symptomene på hjerneslag oppstår ofte raskt, og hvilke symptomer man får avhenger av hvor i hjernen skaden er og hvor stor del av hjernen som er rammet. De vanligste symptomene er:

  • Lammelse eller svakhet i den ene kroppshalvdelen, ofte både ansikt, arm og bein
  • Talevansker
  • Synsforstyrrelser (bortfall av syn på et øye)
  • Plutselig sterk hodepine
  • Bevisstløshet

I enkelte tilfeller forsvinner symptomene i løpet av et døgn (ofte i løpet av en time). Slike anfall kan være et forvarsel om hjerneslag og kalles for ”drypp” eller TIA. Dersom du har hatt et ”drypp” har du cirka 30-40 % økt risiko for å få hjerneslag innen 5 år. Det er derfor viktig at du tar kontakt med lege for å få forebyggende behandling.

Forebyggende råd mot hjerneslag

  • Unngå å røyke (røykeslutt)
  • Sørg for regelmessig mosjon tilpasset din egen tilstand
  • Vektreduksjon anbefales ved overvekt
  • Spis ”hjertesunn” mat med lite mettet fett, sukker og salt
  • Gå regelmessig til lege for å kontrollere blodtrykk, kolesterol og blodsukker

Behandling av hjerneslag

Behandlingen har til hensikt å begrense hjerneskaden og funksjonsforstyrrelser, samt å redusere risikoen for nye slag. Det betyr at man behandler årsaken til hjerneslaget og andre sykdommer, for eksempel høyt blodtrykk og hjertesykdom, som gir økt risiko for nye slag. Gjenopptrening av tapte funksjoner er også en viktig del av behandlingen.

Akuttbehandling

Alle med hjerneslag skal raskt på sykehus for akuttbehandling. Viktige deler av behandlingen er væske- og oksygentilførsel. Behandlingen er forskjellig avhengig av om årsaken er en blodpropp eller en hjerneblødning. Ved hjerneslag forårsaket av blodpropp får enkelte blodproppoppløsende medisiner (trombolytisk behandling). Behandlingen må igangsettes kort tid etter hjerneslaget og det forskes på hvor lang tid etter slaget den har effekt.

Dersom hjerneslaget skyldes en hjerneblødning, kan operasjon være nødvendig.

Blodsukkersenkende medisiner og febernedsettende kan være nødvendig da høyt blodsukker og feber kan forverre hjerneslaget.

Behandling etter akuttfasen

Behandling med medisiner starter alltid på sykehus. Det finnes ingen medisiner mot skadene i hjernen, men det finnes medisiner som kan bidra til å forhindre nye slag.

Ved hjerneslag forårsaket av en blodpropp anbefales blodfortynnende medisiner. Blodfortynnende medisiner vil forebygge mot nye hendelser. Det finnes flere typer og grupper blodfortynnende midler. Ofte brukes acetylsalisylsyre (Albyl-E) som hindrer at blodplatene klistrer seg sammen. Andre blodplatehemmende medisiner er Asasantin Retard, Persantin og Plavix. Marevan (warfarin) er en annen blodfortynnende medisin som også brukes ved hjerneslag forårsaket av en blodpropp. Marevan hindrer blodet i å koagulere (tykne) gjennom å redusere mengden K-vitamin og andre koagulasjonsfaktorer i blodet.

Blodtrykkssenkende medisiner og kolesterolsenkende medisiner kan også være aktuelt etter et hjerneslag.

Gjenopptrening

Mange av de tapte funksjonene kan trenes opp igjen. 90 % av bedringene skjer innen tre måneder etter hjerneslaget og det er derfor viktig å komme raskt i gang med gjenopptreningen. Nyere forskning viser at en uke etter slaget er så mange som 2 av 3 slagrammede selvhjulpne. De aller fleste merker effekt av treningen i løpet av de første månedene, men gjenopptrening etter hjerneslag er en langvarig prosess.

Når bør du kontakte lege?

  • Ved symptomer på hjerneslag, som lammelser i den ene kroppshalvdelen eller talevansker, bør du ringe 113. Rask behandling og hurtig sykehusinnleggelse er viktig
  • Dersom du tror du kan ha hatt et ”drypp”, det vil si forbigående symptomer på hjerneslag


Kilder: Pasienthåndboka, Helse Bergen, Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Medisinsk ordbok, Felleskatalogen, Folkehelseinstituttet, Lommelegen, Dagens medisin