Søvn

Melatonin

Melatonin er et hormon som kroppen vår danner selv, og som er med på å regulere søvnen og døgnrytmen vår. Om natten, når det er mørkt, er sekresjonen av melatonin høyest. Sekresjonen reduseres kraftig av skarpt lys, og er derfor lavest på dagen. Melatonin finnes også som kosttilskudd og legemiddel.

Melatonin

Hva er melatonin?

Melatonin (N-acetyl-5-methoxytryptamine) er et hormon som dannes i en kjertel som kalles corpus pineale i hjernen, fra aminosyren tryptofan. Utskillelse av melatonin fra kjertelen er høyest om natten og lavest på dagen. Denne utskillelsen kontrolleres av lysmengder som når øyet. Hormonet gjør at vi blir søvninge og lettere får sove.

Sekresjonen av melatonin varierer gjennom livet. Sekresjonen starter når man er mellom 3-4 måneder gammel, og er høyest når man er mellom 1-3 år. Deretter går sekresjonen litt ned, og den holder seg på et jevnt nivå frem til tidlig voksenalder. Etter hvert som man blir eldre vil sekresjonen gradvis synke.

Døgnrytme

Mennesker har en indre, biologisk klokke som styrer flere prosesser i kroppen i en døgnsyklus. Dette kalles gjerne for døgnrytme eller circadisk rytme. Denne syklusen varer i ca. 24-25 timer, men varigheten påvirkes også av ytre faktorer som lys, via melatonin. Men selv om man er i fullstendig mørke i noen dager, vil kroppen opprettholde denne døgnrytmen, derfor vet man at det også er indre faktorer som styrer den. Døgnrytmen er med på å kontrollere prosesser som søvn og våkenhet, kroppstemperatur, fordøyelse og kortisolnivåer.

Hva påvirker melatoninnivåer?

Bruk av kunstig lys utover kveldene, som laptop, mobil og TV-skjermer, kan redusere sekresjonen av melatonin og derfor negativt påvirke døgnrytme. Dette kan gjøre det vanskeligere å falle i søvn. Noen medisiner kan også påvirke vår egen sekresjon av melatonin. Dette gjelder blant annet blodstrykksmedisingruppen som kalles betablokkere, og sekresjonen av melatonin påvirkes også av koffein og alkohol.

Melatoninsekresjonen er generelt høyest om høsten og vinteren, med lange og mørke netter. På sommeren og våren er sekresjonen lavere, da skarpt lys gir en kraftig reduksjon i melatonin. Den økte sekresjonen om vinteren kan gjøre at vi føler oss trøtte og slappe. Av denne grunn har det blitt foreslått at melatonin, sammen med serotonin, spiller en rolle i sesongbaserte tilstander, som for eksempel vinterdepresjon. Serotonin er en nevrotransmitter som er knyttet til depresjon, og som også påvirkes av dagslys og mørke. Nåværende anbefalt behandling for vinterdepresjon er derfor blant annet å oppsøke dagslys eller få lysbehandling.

Melatonin brukt som legemiddel og kosttilskudd

Melatonin kan produseres syntetisk og benyttes som legemiddel eller kosttilskudd. Melatonin ble i januar 2020 reseptfritt i Norge, og er klassifisert som kosttilskudd i styrker opp til 1mg. Doser høyere enn 1mg er fortsatt reseptbelagt. Det varierer i ulike land hvordan melatonin er klassifisert, i USA er all melatonin registrert som kosttilskudd og det selges derfor fritt.

Melatonin har blitt foreslått som behandling for flere ulike lidelser, herunder jetlag, forsinket søvnfasesyndrom, søvnproblemer hos skiftarbeidere, og flere andre former for søvnforstyrrelser og insomni. Dokumentasjonen er varierende og mangelfull for flere av tilstandene. Best dokumentert er melatonins effekt mot jetlag. Her kan du lese mer om ulike søvnplager.

Melatonin-kosttilskudd kan forsøkes ved søvnproblemer

Før man forsøker legemidler eller kosttilskudd mot søvnproblemer bør man forsøke søvnhygieniske råd. Dette kan hjelpe til med å regulere egen døgnrytme, og derfor gi et bedre søvnmønster. Du bør sørge for å få tilstrekkelige mengder dagslys hver dag, gjerne minst 30 minutter, og å unngå kunstig lys fra skjermer på kveldene. Å legge seg i et mørkt og kjølig rom kan også hjelpe.

Andre gode råd for god søvnhygiene er:

  • Legge seg og stå opp til samme tid hver dag, også i helgene.
  • Unngå å sove på dagtid (iallfall ikke mer enn 20 minutter).
  • Ikke innta koffein eller alkohol nært opptil leggetid.
  • Jevnlig fysisk aktivitet, men ikke rett før leggetid.
  • Ikke vær sulten eller mett når du legger deg.
  • Lær deg en avspenningsteknikk for innsovning.
  • Forsøk å løse eventuelle bekymringer på dagtid, eller skriv de ned på sengekanten slik at du kan ta tak i det neste dag.

Langvarige søvnproblemer bør alltid utredes av lege. Men dersom du har forsøkt søvnhygieniske råd kan kosttilskuddet Bio-Melatonin Kompleks 1mg tabletter forsøkes for å redusere innsovningstid. 1 tablett tas da 30 minutter før leggetid.

Her kan du se våre produkter for søvn, inkludert lyddempende ørepropper, kosttilskudd og reseptfrie legemidler.

Melatonin-kosttilskudd kan forsøkes ved jetlag

Med flyreiser ble det mulig å krysse flere tidssoner raskere enn vår indre klokke klarer å tilpasse seg. Begrepet jetlag oppsto som en følge av dette. Jetlag kan oppstå hvis man reiser over flere enn 2 tidssoner, og får en forstyrret døgnrytme sammenliknet med den tidssonen man oppholder seg i. Dette kan gi problemer med å sove, eller man kan føle seg trøtt og uopplagt på dagtid. Det tar gjerne noen dager før døgnrytmen klarer å tilpasse seg den nye tidssonen.

Kosttilskuddet Bio-Melatonin Kompleks 0,3mg kan forsøkes for å bedre den subjektive følelsen av jetlag. 2 smeltetabletter tas ved leggetid første reisedag og i noen påfølgende dager.

Bivirkninger av melatonin

Man har ikke sett alvorlige bivirkninger eller avhengighet ved korttidsbruk av melatonin, og det regnes som trygt ved korttidsbehandling. Man har derimot ikke dokumentasjon på langtidseffektene, og det er derfor ikke anbefalt å benytte hormonet fast over lengre perioder. Barn og unge under 18 år bør ikke bruke melatonin uten å ha snakket med lege.

Bivirkninger som er sett ved bruk av melatonin er:

  • Døsighet
  • Tretthet
  • Svimmelhet
  • Kvalme
  • Hodepine
  • Forvirring
  • Lav kroppstemperatur
  • Hemming av eggløsning
  • Endret søvnmønster
  • Kløe
  • Irritabilitet
  • Humørendringer
  • Magessmerter

Graviditet, amming og melatonin

Man har ikke gode studier på effekter av melatonin på foster eller nyfødte, og anbefaler derfor ikke bruk under graviditet eller amming. Melatonin går over i morsmelken. Melatonin har en rolle i reproduksjon i naturen, og en bekymring er derfor om melatonin kan påvirke fremtidig fruktbarhet hvis barn, unge eller foster utsettes for det. Barn og unge under 18 år bør ikke benytte melatonin uten å ha snakket med lege.

Når bør du kontakte lege?

  • Ved langvarige søvnproblemer
  • Hvis du er under 18 år og har søvnproblemer
  • Hvis du har søvnproblemer og bruker medisiner mot epilepsi eller blodfortynnende medisin
  • Hvis du har søvnproblemer og er gravid eller ammende
  • Hvis du har forsøkt søvnhygieniske råd, kosttilskudd eller reseptfrie legemidler mot søvnproblemer og ikke opplever bedring
  • Hvis du har søvnapné eller plages med snorking


Kilder: Norsk Helseinformatikk, Relis, Uptodate, Legemiddelhåndboken, Rang and Dale’s Pharmacology Ninth edition, Melatonin for the prevention and treatment of jet lag, Andrew Herxheimer, Keith J. Petrie, Cochrane Database of Systematic Reviews, Døgnrytmeforstyrrelser, Ståle Pallesen, Bjørn Bjorvatn, Store Medisinske Leksikon.

Sist oppdatert: januar 2020
 

Les mer: