Hud

Solbrenthet

Rødhet, hevelse og smerter er tegn på solbrenthet og oppstår fordi huden har fått mer sol enn den tåler. Vi har samlet noen gode råd og tips om hva du kan gjøre om du har blitt solbrent. Husk god solbeskyttelse - det forebygger solbrenthet og reduserer samtidig risikoen for hudkreft.

Solbrenthet

Hvorfor blir man solbrent?

Solforbrenning kan oppstå når huden utsettes for UV-stråling. UV-stråling står for ultrafiolett stråling, og er en type elektromagnetisk stråling som naturlig kommer fra solen. UV-strålingen fra solen består av UVA-, UVB- og UVC-stråling.

UVA-stråler bruner pigmentet melanin som allerede finnes i huden, og det gir en kortvarig brunfarge. UVB-stråling stimulerer ny produksjon av melanin, og dette gjør på sikt huden litt tykkere og gir økt beskyttelse mot sol.

Men UVB-stråler gir også forbrenningsskader, altså solbrenthet i huden. Hvis UV-strålingen blir for intens, rekker ikke cellene å produsere nok melanin og man blir dermed solbrent. Ulike hudtyper tåler ulike mengder UV-stråling før den blir solbrent, og det ser ut som både UVA- og UVB-stråler er involvert i utvikling av hudkreft senere i livet

Det er mye som spiller inn på hvor sterk UV-stråling huden utsettes for:

  • Jo nærmere ekvator, jo sterkere stråling.
  • Strålingen er sterkest når solen står høyt på himmelen. Derfor anbefales ofte pauser fra solen mellom klokken 12-15.
  • Vann og snø reflekterer UV-strålingen, og øker dermed eksponering.
  • Økende høydemeter gir økt stråling, derfor er solen sterkere på fjellet.
  • Solen er sterkere ved skyfri himmel. 

Risikofaktorer for solbrenthet

Flere faktorer øker sannsynligheten for å bli solbrent i sola.

  • Lys hud blir lettere solbrent. Beskytt huden med klær og solkrem. 
  • Sterk sol på blek vinterhud øker risiko for solbrenthet. Begynn solingen forsiktig. 
  • Man bruker ikke nok solkrem, eller smører ikke ofte nok. En håndfull solkrem skal smøres flere ganger om dagen.
  • Noen medisiner øker risiko for solbrenthet, spør legen eller på apoteket om dette gjelder dine medisiner.
  • Noen planter kan også gi solbrenthet etter man har tatt på de. Dette kalles fototoksisitet. 

Symptomer på solbrenthet

  • Rødhet, hevelse og smerter.
  • Blemmer og sårdannelse kan oppstå ved mer alvorlige forbrenninger.
  • Allmennsymptomer som hodepine, feber og slapphet kan forekomme fordi det ofte er et større hudområde som er solbrent.

Behandling ved solbrenthet

  • Start med å fjerne deg fra sola straks du oppdager tegn på solbrenthet.
  • Ta en kald dusj.
  • Smør deg inn med en rik fuktighetskrem eller en aftersun krem flere ganger daglig. Aloe vera kan virke lindrende og har en kjølende effekt på huden.
  • Unngå opphold i solen i 2-3 dager etter at du er blitt solbrent. Må du være utendørs kort tid etter at du er blitt solbrent, beskytt deg med klær.

Reseptfrie kremer og linimenter kan kjøpes på apoteket for å dempe smerte og kløe på solbrente områder. 

Konsekvenser av overdreven soling

De fleste tilfellene av melanom (føflekkreft) og annen hudkreft har sammenheng med UV-stråling. Når UV-stråler treffer huden i overdreven grad kan det oppstå forandringer i DNAet, arvematerialet i pigmentcellene. De fleste slike forandringer vil repareres av seg selv, men hvis de blir for store og cellene deler seg ukontrollert, kan dette føre til svulstdannelser og kreft. Disse svulstene kan komme i en ny føflekk, eller en føflekk man har fra før.

Hvis du unngår solforbrenning og intens soling har du lavere risiko for å utvikle hudkrefttypene. I små mengder er sol bra for helsa, blant annet ved at D-vitamin dannes i huden ved eksponering for sollys, men det er viktig å begrense solingen. 

Overdreven soling kan også gi skade på øynene, og det kan gi påvirke immunsystemet. Dette kan for eksempel vise seg som skader på netthinnen, utvikling av grå stær, soleksem og herpesutbrudd. Soling fører også til aldring av huden med rynker og pigmentflekker. 

Solvett forebygger solbrenthet!

God solbeskyttelse er viktig for å unngå solbrenthet, og reduserer samtidig risikoen for hudkreft.

  • Ta pauser fra solen – spesielt mellom klokken 12 og 15 når solen sterkest.
  • Bruk klær, solhatt og solbriller.
  • Bruk solkrem med minimum solfaktor 15. Sjekk at solkremen beskytter mot både UVA- og UVB-stråler.
  • Bruk en håndfull solkrem for å smøre inn hele kroppen.
  • Smør deg en halvtime før du skal ut i solen og gjenta smøringen flere ganger i løpet av dagen.
  • Vær nøye med utsatte områder som lepper, nese, øre og hals, og smør hodebunnen hvis den blir eksponert for sol.

Når bør du oppsøke lege?

  • Ved kraftig solforbrenning med blemmer og sårdannelse.
  • Ved mistanke om heteslag. Sterk solforbrenning og overoppheting kan gi heteslag. Heteslag gir symptomer som svimmelhet, hodepine og kvalme.

Kilder: Kreftforeningen, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Norsk helseinformatikk for helsepersonell.

Sist oppdatert: september 2019