
Feber
Feber er svært vanlig, men regnes ikke som sykdom i seg selv. Til tross for at forhøyet kroppstemperatur i form av feber er en naturlig del av kroppens forsvar mot infeksjoner, kan det i noen tilfeller være nødvendig å behandle.

Hva er feber?
Feber er definert som kroppstemperatur høyere enn 38 °C, målt i endetarmen. Kroppens temperatur reguleres fra det termoregulatoriske senteret i hypothalamus i hjernen. Dette senteret mottar informasjon fra hele kroppen om temperaturen. Hvis vi er for varme settes det i gang tiltak for å senke temperaturen. Ved feber er denne "termostaten" i kroppen stilt inn på for høy temperatur som resulterer i feber. Feber er svært vanlig, og bakgrunn for mange legekonsultasjoner.
Årsaker til feber
Feber er ikke en sykdom, men et symptom. Når immunforsvaret vårt starter å arbeide er det noen celler som frigir feberfremkallende stoffer som kalles pyrogener. Feber kan derfor komme ved økt aktivitet i immunforsvaret.
Vanlige virusinfeksjoner er den hyppigste årsaken til feber. Denne typen infeksjoner klarer kroppen som regel å hamle fint opp med selv. Andre årsaker til feber kan være:
- Bakterielle infeksjoner
- Betennelser
- Brannskader og andre større skader
- Autoimmune sykdommer
- Allergiske reaksjoner
- Legemiddelreaksjoner
Når har man feber?
Man har feber når man måler kroppstemperatur høyere enn 38 ° C. Høy feber regnes som kroppstemperatur høyere enn 40 ° C. Kroppstemperaturen ellers kan variere med tid på døgnet, alder og fysisk aktivitet. Hva som regnes som normal kroppstemperatur avhenger av hvor man måler, men 37 ° C regnes generelt som normal kroppstemperatur.
Normal kroppstemperatur hos voksne og barn
Hva som regnes som normal kroppstemperatur er avhengig av hvor målingen gjøres.
- I endetarm – 37,1 °C
- I munnen – 36,4 °C
- I øret – 36,6 °C
- Under amen- 36 °C
Hos små barn er temperaturreguleringen umoden, og de kan derfor få både raskere og høyere temperaturstigning enn voksne. Hos eldre er det vanlig med litt lavere normaltemperatur sammenlignet med yngre voksne, og feber kan derfor være vanskeligere å oppdage.
Symptomer på feber
Feber kan gi en rekke generelle symptomer, som ofte er like på tvers av aldersgrupper:
- Slapphet og svakhet
- Uvelhet
- Verkende muskler
- Søvnighet
- Hodepine
- Nedsatt appetitt
- Frysetokter når feberen stiger
- Svettetokter når feberen synker
- Mareritt
Typiske tegn hos voksne
Hos voksne er feber vanligvis fulgt av klassiske symptomer som hodepine, muskelverk, frysninger og svetting.
Typiske tegn hos barn
Barn kan reagere annerledes på feber enn voksne. De blir ofte mer irritable eller urolige, kan gråte mer enn vanlig og trekke seg unna lek og aktivitet. Hos små barn kan feber også gi redusert matlyst, dårlig drikkelyst og noen ganger rask pust eller feberkramper. Oppkast og diaré som følge av feber er også vanligere hos barn enn hos voksne.
Hvorfor fryser jeg når jeg har feber?
Når du har feber, skrur kroppen opp sin "termostat". Da oppleves den vanlige temperaturen som for lav, og du begynner å fryse for å hjelpe kroppen å bli varmere. Når feberen går ned igjen, oppleves temperaturen som for høy, og du begynner å svette for å kvitte deg med varmen.
Hvor lenge varer feber?
Feber kan vare fra noen få timer til flere dager. Hvor lenge feber varer avhenger av hvilken sykdom som er skyld i feberen, men som oftest er feber kortvarig. Behandling med febernedsettende kan lindre plager fra feber, men vil ikke påvirke hvor lenge feberen varer.
Hvordan bør feber måles?
Feber kan måles på flere måter. Å måle temperaturen rektalt gir det mest nøyaktige svaret. Det er ikke alltid det er behov for helt presise mål, men i de tilfellene det er det, bør man måle rektalt. Ofte er det dog tilstrekkelig å vite omtrentlig hva temperaturen er.
Febermåling hos voksne
Hos voksne kan temperaturen måles flere steder, og valget av metode avhenger av situasjonen. Måling i endetarm er mest nøyaktig, men mange foretrekker munnhule, øre eller panne av praktiske grunner. Det er viktig å være klar over at munn- og øremålinger ofte viser rundt 0,5 °C lavere temperatur enn rektal måling.
Febermåling hos barn
Hos barn er rektal måling vanligvis anbefalt, spesielt hos små barn, fordi det gir det mest presise resultatet. Barn bør ligge rolig under målingen for å unngå skader. Panne- og øremålere brukes ofte i hjemmet, men de kan være mindre pålitelige, særlig hos barn under 2 år.
Måle feber under armen, i øret eller i munnen?
Under armen: Kan brukes, men krever at termometeret ligger helt i ro og at armen holdes tett inntil kroppen. Viser som regel opptil 1°C lavere temperatur enn rektal måling.
I øret: Måle både høyre og venstre øre og ta gjennomsnittet. Resultatene kan variere, og metoden anbefales generelt ikke til små barn.
I munnen: En enkel metode egnet for voksne og større barn. Unngå å spise eller drikke 15 minutter før måling, da dette kan påvirke resultatet. Temperaturen her ligger vanligvis ca. 0,5 °C lavere enn rektalt.
Se vårt utvalg av termometer her.
Kroppens temperatur varierer gjennom døgnet. Den er lavest på morgenen og høyest på kvelden. Det er lurt å måle sin egen kroppstemperatur til ulike tider av døgnet, slik at man kjenner sin normale temperatur. Dette gjelder også små barn – da er det lettere å vite når man har feber.
Sammenligning av ulike målemetoder
Målemetode |
Fordeler og ulemper |
I endetarmen/rektalt |
Mest nøyaktig. Egner seg særlig for små barn. Kan oppleves ubehagelig. |
I munnen |
Enkel metode for voksne og større barn, men resultatet kan påvirkes av mat og drikke. Mindre nøyaktig enn rektal måling. |
I øret |
Rask og enkel metode, men mindre pålitelig, særlig hos små barn. Bør måle begge ører. |
Under armen |
Enkel metode, men krever at man utfører målingen på riktig måte. Minst nøyaktig. |
I pannen |
Praktisk og kontaktfri metode. Mindre nøyaktig enn rektal måling. Det er viktig å følge bruksanvisningen nøye for mest pålitelig resultat. |
Hva hjelper mot feber?
- Drikk rikelig. Ved feber er væsketapet høyere enn vanlig.
- Unngå for mye klær eller masse tepper og dyner.
- Pass på å ikke ha det for varmt inne.
- Personer med høy feber bør ta det med ro og holde sengen.
Behandling ved feber
Feber er en viktig reaksjon fordi kroppens immunforsvar arbeider mer effektivt ved økt temperatur. Derfor er det ikke alltid hensiktsmessig å gi febernedsettende medisin, særlig ikke ved lav til moderat feber. Febernedsettende medisin kan brukes når man har plager i forbindelse med feber.
Febernedsettende til voksne: Det finnes flere ulike preparater som virker mot feber. Disse medisinene virker også smertestillende. Som førstevalg anbefales preparater med paracetamol (Paracet, Panodil, Pinex). Paracetamol har få bivirkninger ved normal bruk og tåles av de fleste. Legemidler i gruppen NSAIDs (non steroidal antiinflammatory drugs) kan også brukes som febernedsettende. Eksempler på NSAIDs er ibuprofen og acetylsalisylsyre.
Febernedsettende til barn: Preparater med paracetamol anbefales også som førstevalg til barn. Styrke og dosering tilpasset barnets vekt og alder er viktig når man skal velge febernedsettende medisin til barn. I tillegg finnes det flere ulike formuleringer egnet for barn man kan velge mellom. Barn med feber skal ikke behandles med acetylsalisylsyre.
Husk å lese pakningsvedlegget før bruk av reseptfrie medisiner.
Er feber farlig?
De fleste som ellers er friske og raske, tåler feber godt. Feber er en naturlig reaksjon når sykdom oppstår, og kan hjelpe til med å drepe eller hemme vekst av bakterier, virus og sopp. Høy feber betyr ikke nødvendigvis at man er alvorlig syk. Spesielt barn kan ha relativt høy feber uten at de er i dårlig form. Høy feber over 41 °C kan imidlertid være tegn på alvorlig sykdom. Det er også ved denne temperaturen man regner feberen i seg selv som negativ. Feber som følge av infeksjon blir sjeldent høyere enn 41 °C.
Feber hos små barn
Små barn får lettere feber enn voksne grunnet mer umoden temperaturregulering. Sykdommer som fører til feber hos barn, gjør ikke nødvendigvis det hos voksne. Små barn kan lett få feber på 39 °C, selv ved helt vanlige virusinfeksjoner. Derfor er allmenntilstand et viktigere mål på sykdom enn temperatur hos denne gruppen. Hos små barn vil feber ofte følges av oppkast og diaré. Les mer om barn og feber her.
Når bør du kontakte lege ved feber?
- Ved feberkramper
- Ved feber over 40 °C
- Ved feber i mer enn 3 dager
- Sløvhet og apati hos barn
- Dersom du mistenker hjernehinnebetennelse. Typiske symptomer er nakkestivhet, utslett/blødninger i huden som ikke forsvinner når du trykker på dem, nedsatt bevissthet/slapphet, frostanfall og brekninger
- Ved andre sykdomstegn og svært svekket allmenntilstand i tillegg til feber
- Dersom du ikke får i deg væske
- Ved feber hos barn under tre måneder
FAQ
Q: Er det lurt å ta febernedsettende ved feber?
A: Febernedsettende medisiner kan være aktuelt hvis feberen gir ubehag eller stiger, men feber i seg selv er en del av kroppens forsvar mot infeksjon. Det er derfor ikke alltid nødvendig å behandle selve feberen.
Q: Hvor fort skal feberen gå ned med Paracetamol?
A: Paracetamol virker vanligvis innen 30-60 minutter.
Q: Kan man gå på jobb med feber?
A: Det anbefales å bli hjemme når man har feber, både for å gi kroppen hvile og for å unngå å smitte andre. Når feberen har gått ned og man føler seg friskere, kan man normalt gå tilbake til jobb.
Q: Hvor lenge varer vanligvis feber?
A: Vanlig feber ved forkjølelse eller lett infeksjon varer ofte 2–3 dager, men kan noen ganger vare lenger. Hvis feberen varer lenger enn 3 dager, bør du kontakte lege.
Kilder: Norsk helseinformatikk for helsepersonell, Store norske leksikon, Norsk elektronisk legehåndbok, Forskning.no, Norsk legemiddelhåndbok, Legevakthåndboken.
Les mer: