Feberkramper kan være skremmende å se på, men er som regel ufarlige og går raskt over. Feberkramper er vanligst hos barn under 5 år, og oppstår ved feber- ofte i forbindelse med en vanlig infeksjon. Her kan du lære mer om hvordan de arter seg, når du bør søke hjelp og hvordan du kan håndtere situasjonen trygt.
Feberkramper er krampeanfall som utløses av feber over 38°C, vanligvis i forbindelse med en infeksjon, hos ellers friske barn.
Feberkramper er vanlig, og forekommer hos 2-5% av alle barn. Det er vanligst hos barn mellom 6 måneder og 5 år, med toppforekomst hos barn mellom 1 og 3 år
De fleste feberkramper er ufarlige og gir ingen varige skader.
Symptomene ved feberkramper kan være skremmende og dramatiske å se på, men er som regel kortvarige og ufarlige.
Før krampene har barnet feber, ofte over 38,5°C.
Under krampeanfallet kan man oppleve symptomer som:
Som regel varer anfallet mindre enn 5 minutter. Etterpå kan barnet være slapt og trøtt, men våkner gradvis og kommer tilbake til seg selv igjen.
Slike kortvarige anfall kalles enkle feberkramper, og er den vanligste formen for feberkramper.
I sjeldne tilfeller kan barnet oppleve det som kalles komplekse feberkramper. De utarter annerledes enn enkle feberkramper.
|
Enkle feberkramper |
Komplekse feberkramper |
|
Varighet under 15 minutter (ofte 1-5 minutter). |
Varighet over 15 minutter. |
|
Begge sider av kroppen rister/skjelver like mye. |
Ofte usymmetriske. En side av kroppen rister/skjelver mer enn den andre. |
|
Oppstår kun en gang i løpet av en 24- timers periode. |
Flere anfall i løpet av en 24- timers periode. |
|
Rask og normal oppvåkning. |
Langsom oppvåkning. Barnet kan være forvirret og ha kortvarig svekkelse i en arm eller et bein. |
Ved første gangs feberkramper som varer mer enn 5 minutter, skal 113 ringes umiddelbart.
Du skal alltid kontakte lege i etterkant av første gangs feberkramper, selv om episoden varte under 5 minutter. Legen undersøker barnet for å finne årsaken til feberen og kan starte eventuell behandling om den er forårsaket av en infeksjon.
Om barnet har hatt feberkramper tidligere, er det ikke alltid nødvendig å kontakte lege, men i noen tilfeller bør lege eller sykehus kontaktes:
Vanlige virusinfeksjoner som forkjølelse, influensa eller ørebetennelse er ofte utløsende. Enkelte sykdommer som den fjerde barnesykdom (tredagersfeber) er kjent for å gi plutselig høy feber- noe som øker risikoen for feberkramper.
Årsaken til feberkramper er ikke fullt ut forstått, men det finnes en flere faktorer som kan se ut til kunne spille en rolle.
Hos barn er hjernen fortsatt under utvikling og nervesystemet er mer følsomt for feber. Arv og gener ser også ut til å ha en viss betydning. Om en eller begge foreldre har hatt feberkramper som barn, øker risikoen for feberkramper hos barnet.
Målet er å begrense temperaturstigning om barnet er syk med feber. Om barnet har hatt feberkramper tidligere og får feber igjen, kan du forsøke å:
I de fleste tilfeller er feberkramper en selvbegrensende tilstand som går over av seg selv uten behandling.
Legg barnet på siden for å sikre frie luftveier, følg med på kroppens rykninger og hvor lenge anfallet varer.
|
Ring 113 om barnet har sitt første anfall med feberkramper og anfallet varer i mer enn 5 minutter. |
Selv om anfallet varer kortere enn 5 minutter, skal du kontakte lege eller sykehus etter anfallet, hvis det er første gang barnet får feberkramper. Legen vurderer om barnet trenger akutt hjelp. I de fleste tilfeller er anfallet overstått innen legen får undersøkt barnet.
Ved langvarige eller tilbakevennende feberkramper gis krampestillende medisin.
Ofte skriver legen ut resept på krampestillende medisin til bruk hjemme. Disse gis etter avtale med legen om barnet skulle få nye anfall med varighet over 3-5 minutter.
Om barnet fortsatt har mer enn 38°C i feber det første døgnet etter et anfall, gis vanligvis febernedsettende medisin for å redusere risikoen for nye feberkramper.
Etter første gangs feberanfall gis oppfølging fra lege og videre oppfølging er avhengig av type anfall, utløsende årsak og varighet.
De aller fleste barn som får feberkramper får ingen varige skader og slutter å få kramper etter hvert som de blir eldre. Ett eller et fåtall episoder med enkle feberkramper krever som regel ingen videre oppfølging.
Etter langvarige eller kompliserte feberkramper kan det være aktuelt med oppfølging av barnelege eller barnenevrolog. Dette gjelder spesielt ved nevrologiske symptomer, utviklingsavvik eller ved krampeanfall uten feber.
De som har hatt feberkramper som barn har en liten økt risiko for å utvikle epilepsi senere i livet sammenlignet med resten av befolkningen.
Febernedsettende medisiner har ikke dokumentert forebyggende effekt mot feberkramper, men kan allikevel være aktuelt å gi for å redusere feberen og bedre allmenntilstanden. Rådfør deg med lege dersom du er usikker på om du skal gi medisin eller ikke.
Førstevalget ved behov for febernedsettende eller smertestillende legemidler til barn er Paracetamol. Paracetamol finnes som stikkpiller, smeltetabletter og mikstur, og kan brukes av barn over 3 måneder. Les pakningsvedlegget før bruk og pass på å ikke overskride anbefalt dose.
Ibuprofen er et alternativ som kan brukes av barn over 1 år. Ibuprofen skal ikke brukes ved mistanke om vannkopper.
Q: Hva gjør man når barn får feberkramper?
A: Legg barnet forsiktig på siden, sørg for frie luftveier og ikke putt noe i munnen på barnet. Ring lege hvis feberkrampene varer over 5 minutter, eller om det er første gang barnet får feberkramper.
Q: Hva er kompliserte feberkramper?
A: Kompliserte feberkramper varer i mer enn 15 minutter, skjer mer enn en gang i løpet av et døgn og påvirker ofte kun en del av kroppen. Kompliserte feberkramper skal følges opp av lege.
Q: Når bør man kontakte lege for baby med feber?
A: Kontakt lege hvis en baby under 3 måneder har feber over 38°C, om babyen virker slapp, er blek i huden, vansker med pusten eller ikke vil drikke. Oppsøk også lege ved feber som varer i mer enn 3 dager eller ved feberkramper. Feberkramper er sjelden hos babyer under 9 måneder.
Q: Hvordan ser feberkramper ut?
A: Feberkramper starter ofte med at barnet mister bevisstheten og kroppen blir stiv, etterfulgt av rytmiske rykninger i armer og bein. Øynene kan rulle bakover og pusten bli ujevn. Det kan også komme skum ut av munnen. Feberkramper kan være dramatiske å se på, men anfallet varer som regel under 5 minutter og er i de aller fleste tilfeller ufarlige.
Kilder: Helsebiblioteket, Metodebok, Norsk legemiddelhåndbok, Helsenorge, NHI.
Les mer:
