Kyssesyke, eller mononukleose, er en virusinfeksjon som smitter via spytt, for eksempel ved kyssing. Ungdom rammes oftere enn andre. Typiske symptomer ved kyssesyke er sår og vond hals, hovne mandler og hovne lymfeknuter. I tillegg vil allmenntilstanden være redusert. Det er viktig å ta det med ro når du har kyssesyken.
Kyssesyke, også kalt mononukleose, er en virusinfeksjon forårsaket av Epstein-Barr-virus (EBV) – et virus i herpesfamilien.
Sykdommen smitter først og fremst gjennom spytt, og har derfor fått kallenavnet "kyssesyke". Den kan også smitte via andre kroppsvæsker, som blod og sæd.
Kyssesyke rammer oftest ungdom og unge voksne og kan gi sår hals, feber, trøtthet og forstørrede lymfekjertler på halsen.
Sykdommen regnes vanligvis ikke som farlig, men symptomene kan vare lenge og føre til fravær fra skole, studier eller jobb.
I sjeldne tilfeller kan infeksjonen bli alvorlig. Det gjelder spesielt hvis milten blir forstørret og deretter sprekker, noe som krever akutt legehjelp.
De aller fleste blir helt friske, og kroppen utvikler livslang immunitet mot viruset.
Vanligvis får man kyssesyken bare en gang i løpet av livet. Når du først har hatt infeksjonen, utvikler kroppen immunitet mot viruset som varer livet ut. Viruset blir værende i kroppen i inaktiv form. Det betyr at viruset i utgangspunktet kan reaktiveres senere, men dette gir som regel ingen symptomer igjen – og gir vanligvis ikke ny kyssesyke. Reaktivering av viruset er som regel knyttet til personer med nedsatt immunforsvar, og skjer svært sjelden.
Kyssesyke smitter gjennom spytt, og derfor er det vanlig å bli smittet ved:
Smitte kan også skje gjennom andre kroppsvæsker, som vaginalt sekret og sæd.
De fleste blir smittet som barn eller ungdom. Faktisk har rundt 90 % av voksne hatt Epstein-Barr-viruset, ofte uten å merke det.
Det tar 4-6 uker fra smitte til man begynner å merke de første symptomene.
Man er mest smittsom i perioden man har symptomer, men man kan også være smittsom en stund før symptomene oppstår.
Du kan smitte andre selv om du ikke har symptomer, og du kan være smittsom i opptil 1 år etter infeksjonen.
Smitte utenom ungdomsårene gir vanligvis lite symptomer, og dette kommer sannsynligvis av at immunsystemet hos ungdom reagerer annerledes på viruset enn hos barn og eldre voksne. Sykdomsfølelse er derfor vanligst hos personer mellom 14-25 år, selv om omtrent halvparten av de unge som smittes ikke får symptomer.
Kyssesyken utvikler seg gradvis, og de første tegnene er ofte milde og kan ligne en vanlig forkjølelse, med symptomer som:
Etter 1–2 uker kan symptomene bli tydeligere og mer alvorlige, særlig hos ungdom og unge voksne. Hvor kraftige symptomene blir, avhenger blant annet av alder og hvordan immunsystemet reagerer på viruset.
Hos ungdom og unge voksne kan symptomene videre være:
Hos barn og eldre voksne er sykdomsbildet som regel mildere. Mange merker knapt at de er syke, eller har kun lette plager. Vanlige symptomer i disse aldersgruppene inkluderer:
Alvorlige symptomer som hovne mandler, kraftig halsbetennelse, forstørret milt og uttalt tretthet er mye sjeldnere i disse gruppene.
Symptomene ved kyssesyke varierer både i styrke og varighet, og alder ser ut til å spille en rolle.
Barn og eldre voksne som har hatt milde symptomer, er som regel symptomfrie innen 1-3 uker.
For ungdom og unge voksne som har hatt kraftige symptomer, er varigheten som regel lengre, 2-6 uker.
Tretthet er gjerne det mest langvarige symptomet. Tretthet og slapphet kan vedvare i flere uker til måneder etter kyssesyken, særlig hos ungdom og unge voksne.
Kyssesyke diagnostiseres på bakgrunn av symptomer, legeundersøkelse og blodprøver. I tillegg kan en hurtigtest brukes for å påvise infeksjon med Epstein-Barr-virus (EBV).
Kyssesyke kan mistenkes ut fra symptomer og en klinisk undersøkelse hos lege. Vanlige funn ved undersøkelse inkluderer hovne mandler, hovne lymfeknuter og eventuelt forstørret lever eller milt.
For å bekrefte diagnosen, brukes ofte en hurtigtest kalt Monospot. Denne testen påviser antistoffer mot Epstein-Barr-viruset (EBV), men kan være negativ tidlig i sykdomsforløpet, spesielt de første 7–10 dagene etter symptomstart.
Hvis hurtigtesten er negativ, men legen fortsatt mistenker kyssesyke, tas det vanligvis en blodprøve.
I tillegg til Monospot, kan legen ta andre blodprøver for å bekrefte diagnosen. Hovedtesten for å bekrefte kyssesyke er å påvise antistoffer mot Epstein-Barr-viruset (EBV) i blodet, men også andre blodprøver kan være aktuelle.
|
EBV-blodprøve |
Påviser spesifikke antistoffer for å bekrefte en aktiv eller tidligere infeksjon. |
|
Leverprøver |
Viser om det foreligger leverbetennelse (hepatitt), noe som sees hos ca. 90 % av pasientene. |
|
CRP |
Ofte lav til moderat forhøyet ved kyssesyke, noe som kan hjelpe med å skille det fra bakterielle infeksjoner (der CRP ofte er høyere). |
|
Hvite blodlegemer |
Antall lymfocytter er ofte forhøyet, og "atypiske lymfocytter" kan sees i mikroskop. |
Milten er forstørret i omtrent 50 % av tilfellene, og dette kan vurderes klinisk eller med ultralyd dersom det er mistanke om komplikasjoner.Nederst i skjemaet
Det finnes ingen effektiv behandling eller vaksine mot kyssesyke. Antibiotika har ingen effekt mot virus.
For å lindre feber og smerte kan reseptfrie feber- og smertestillende medisiner benyttes. Unngå medisiner med paracetamol (Paracet, Pinex, Paralen, Paracetduo) hvis du har forhøyede leververdier. Medisiner med ibuprofen (Ibux, Ibuprofen, Nurofen) kan brukes. Disse finnes i form av mikstur som kan være et fint alternativ til vanlige tabletter, dersom du har problemer med å svelge.
I ukene etter at du har fått kyssesyke, er kroppen svekket og milten kan være forstørret. Derfor er det viktig å være forsiktig med fysisk aktivitet.
I starten av sykdommen bør du unngå all trening, spesielt aktiviteter som kan gi støt eller slag mot magen.
Etter hvert kan du gradvis begynne å være i aktivitet igjen, men det er viktig å ta det steg for steg:
Ved idretter med høy risiko for sammenstøt, kan legen anbefale en ultralyd av magen for å sjekke miltens størrelse før du får klarsignal til å starte igjen.
Trening bør unngås når du har kyssesyke fordi det kan føre til slag eller støt mot magen, noe som i sjeldne tilfeller kan føre til at milten sprekker. Milten blir ofte forstørret under sykdommen, og er derfor mer sårbar for skade.
|
Sprukket milt er en alvorlig, men sjelden komplikasjon – det skjer i kun ca. 0,1 % av tilfellene. Risikoen er størst i perioden mellom dag 4 og dag 21 etter at symptomene har startet. |
Milten inneholder mye blod. Hvis den sprekker, kan det føre til indre blødninger, noe som kan bli livstruende.
Symptomene varierer etter hvor raskt og hvor mye blod man mister:
Dette krever øyeblikkelig legehjelp og innleggelse på sykehus. Behandlingen handler om å stoppe blødningen og begrense skadene. Ofte prøver man å bevare milten, siden den har en viktig funksjon i immunforsvaret.
Hvis milten har sprukket, må du vente minst 6 måneder før du gjenopptar full trening.
Dersom milten må fjernes, kan du som regel begynne med aktivitet igjen etter 4–8 uker, etter avtale med lege.
De fleste føler seg bedre etter 1-2 uker. For noen kan det ta måneder før man kommer tilbake til normalt energinivå og ikke føler seg trette eller slitne lenger. Hos de aller fleste vil sykdommer forløpe uten alvorlige konsekvenser eller varige plager.
Mange smittes også av viruset uten å få symptomer på sykdommen. Har man først blitt smittet med viruset, vil det ligge latent i kroppen resten av livet. Man vil fortsette å være en "bærer", men det er svært sjeldent at man vil få en ny infeksjon (reaktivering) av viruset.
Q: Hva er tegn på kyssesyken?
A: Tegn på kyssesyken er sår hals, feber, hovne lymfeknuter og uttalt tretthet. Mange får også hovne mandler og nedsatt matlyst. Det kan være vanskelig å skille kyssesyken fra andre virusinfeksjoner i starten, og lege bør derfor kontaktes ved mistanke om kyssesyke, for å sette riktig diagnose.
Q: Hvordan vite at milten er sprukket?
Hvis milten har sprukket, får du ofte plutselige, sterke smerter i øvre venstre del av magen, gjerne sammen med kaldsvette, lavt blodtrykk, svak puls og svimmelhet. Dette krever rask legehjelp.
Q: Har man høy CRP ved kyssesyken?
A: Nei, CRP er vanligvis lav til moderat forhøyet ved kyssesyken. Høy CRP tyder oftere på en bakteriell infeksjon.
Q: Hvordan vite om man har hatt kyssesyken?
A: Man kan finne ut om man har hatt kyssesyken ved å ta en blodprøve som viser antistoffer mot Epstein-Barr-virus (EBV). Mange har hatt viruset uten å ha merket det.
Q: Kan man være med folk når man har kyssesyken?
A: Ja, du kan være med folk når du har kyssesyken, men det er lurt å ta det rolig og unngå nærkontakt som kyssing eller deling av glass og bestikk, siden sykdommen smitter gjennom spytt.
Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk elektronisk legehåndbok, UpToDate, Norsk Helseinformatikk, Fürst.
Les mer:
