Lunger og luftveier

Koronasmitte

Koronaviruset har endret mye for mange. Hva kan vi gjøre for å begrense koronasmitte, og hvilke smitteveier benytter viruset seg av?

Koronasmitte

Hva er koronasmitte?

Koronasmitte er når koronaviruset SARS-CoV-2 spres mellom mennesker. På folkemunne omtales viruset bare som koronavirus. Sykdommen viruset gir har fått navnet Covid-19. Covid-19 fører til luftveisinfeksjon som kan gi milde, moderate eller alvorlige symptomer. For noen kan sykdommen til og med gi dødelig utfall. Det er heldigvis vanligere med milde eller ingen symptomer enn alvorlige symptomer.

Hvordan smitter koronavirus?

  • Dråpesmitte. Koronaviruset smitter hovedsakelig via dråpesmitte fra luftveiene. Aerosolsmitte kan også forekomme, men det er mindre vanlig. Når en smittet person snakker, synger, hoster eller nyser, vil dråper gå ut i luften. Disse dråpene kan pustes inn av andre som fører til at de blir smittet.
  • Direkte kontaktsmitte. Ved direkte kontaktsmitte vil koronaviruset smitte via fysisk kontakt, eller ved at man berører sitt eget ansikt etter å ha fått dråper på hendene fra en annen person.
  • Indirekte kontaktsmitte. Indirekte kontaktsmitte kan skje ved at noen som har fått viruset på hendene, berører gjenstander som deretter blir berørt av andre som igjen får viruset på sine hender.

Man har ikke sett at koronavirus smitter via seksuell omgang. Smitte via blod og avføring er heller ikke vist. Det er ikke dokumentert smitte mellom mennesker og kjæledyr. Smitte fra mor til barn under svangerskapet er så langt ikke påvist, hverken via morkaken, eller under fødsel. Amming og morsmelk har heller ikke blitt påvist som smittevei for koronaviruset. Det er heller ikke sannsynlig at koronaviruset smitter via mat og vann.

Spres koronasmitte likt av alle?

Individuelle forskjeller spiller inn når det gjelder hvor mye smitten spres av den enkelte i befolkningen. Noen later til å være såkalte «superspredere» som smitter veldig mange. Disse er heldigvis i mindretall. Man har sett at mellom 10 og 20 prosent av infiserte sto for cirka 80 prosent av sekundærsmittede tilfeller.

I tillegg virker det som infiserte uten symptomer smitter mindre enn de med symptomer. Merk likevel at alle infiserte kan smitte andre uavhengig av om man har symptomer eller ikke. Risikoen for smitte virker også til å være lavere blant barn under 10 år. Innen samme husholdning er graden av smitte relativt høy.

Hvordan utvikler koronasmitte seg under sykdomsforløpet?

Grad av smitte ser ut til å være høyest dagen før symptomer på sykdom oppstår. Deretter synker smitten gradvis over de neste 7 dagene. Hos personer med milde til moderate symptomer er det sjeldent at viruset fortsatt skilles ut etter 10 dager. Virusutskillelsen virker derimot å være høyere hos de med alvorlige symptomer.

Hvordan forhindre koronasmitte?

  • Avstand: Avstand er et viktig virkemiddel for å forhindre smitte. Større dråper faller ned innenfor to meters avstand, så hvis man holder denne avstanden er det mindre sannsynlig at man blir utsatt for dråpesmitte.
  • Munnbund: Bruk av munnbind har vært omdiskutert, men det har vist seg å være et tiltak som reduserer smitten i samfunnet.
     - i områder med stort smittepress, foreligger det nå påbud om bruk av munnbind - les mer her.
  • Desinfeksjon og håndhygiene: Desinfeksjon av overflater og god håndhygiene reduserer risikoen for smitte via gjenstander og via direkte kontakt.
  • Ventilasjon: Dårlig ventilerte rom med lav luftsirkulasjon øker derimot risiko for smitte. Derfor bør man ventilere og lufte godt hjemme og i bilen.

Gode råd

  • Vask hendene grundig og ofte. Siden koronaviruset overlever på overflater er håndvask et av de viktigste tiltakene for å forhindre smittespredning. Bruk såpe og lunkent vann, eller desinfiserende midler med alkohol.
  • Ventiler godt.
  • Hold god avstand til andre. Det finnes studier som viser at risiko for koronasmitte reduseres med 80 prosent når det holdes én meters avstand til andre. Jo lengre unna, og jo kortere tid man oppholder seg i nærhet av andre, desto mindre risiko for å bli smittet.
  • Bruk munnbind når det er påkrevd fra kommune og myndigheter, samt når det er vanskelig å holde avstand. Les mer om hvilke råd og påbud som gjelder her.
    Bruk av munnbind kan dog ikke erstatte avstand, da avstand beskytter bedre mot smitte enn munnbind.
  • Desinfiser overflater.
  • Rengjør mye brukte gjenstander. Mobiltelefon eller tastatur på PC-en er eksempler på gjenstander som har godt av å rengjøres jevnlig. 
  • Vær hjemme ved sykdom.
  • Host og nys i et papirlommetørkle eller i albuekroken.

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Folkehelseinstituttet, HelseNorge.

Sist oppdatert: november 2020

Les mer: