Råd og informasjon

Ufrivillig barnløshet

Hvis man har prøvd å bli gravid i over et år uten hell kalles det ufrivillig barnløshet eller redusert fruktbarhet. Halvparten av de som søker hjelp til å bli gravid, blir gravide uten hjelp. Utsiktene for å oppnå graviditet ved hjelp av assistert befruktning, og de finnes flere ulike metoder.  

Ufrivillig barnløshet

Gode råd ved ufrivillig barnløshet

  • Ha samleie ofte. Hver andre eller tredje dag hver uke øker sjansen for ikke å «bomme» på eggløsningstidspunktet. Bruk gjerne eggløsningstester eller feritilitetsmonitor for å redusere risikoen for å "bomme" på eggløsningstidpunktet.   
  • Bruk folat fra du planlegger graviditet.
  • Forsøk å ha en sunn vekt, vær fysisk aktiv og spis sunt. Både over- og undervekt kan redusere sjansen for å bli gravid.   
  • Slutt å røyke. Røyking reduserer fruktbarhet hos både kvinner og menn, og øker risikoen for spontanabort.
  • Drikk lite eller ikke noe alkohol. Kvinner bør være helt avholdende i perioden fra eggløsning frem til menstruasjon da man kan ha blitt gravid.
  • Spør på apotek eller hos lege om medisiner du bruker fast eller sporadisk er ok å bruke i forhold til å være gravid. Noen reseptfrielegemidler (særlig de som tilhører gruppen NSAIDs, slik som Ibux, Voltaren og Naproxen) er ikke anbefalt til de som prøver å bli gravide. Har man behov for smertelindring i korte perioder kan bruke reseptfrie legemidler som inneholder paracetamol.  

Årsaker til ufrivillig barnløshet

Det kan være mange årsaker til at man ikke blir gravid og det kan skyldes faktorer hos kvinnen, mannen eller begge. Her er noen av de vanligste grunnene til ufrivillig barnløshet:

  • Forstyrrelser i eggløsning, for eksempel manglende eggløsning eller uregelmessig eggløsning.
  • Skader i eggledere eller trange eggledere.
  • Endometriose
  • PSOS (polysystisk ovariesyndrom).
  • Redusert sædkvalitet.
  • Hos omtrent 2 av 10 par finner man ikke noen bestemt årsak til at dere ikke blir gravide.

Det er ikke uvanlig at det tar tid å bli gravid, men det kan likevel være en psykisk påkjenning og stadig få negative utslag på graviditetstestene. Det er størst sjanse for å bli gravid rundt tidspunktet for eggløsning, som hos de fleste skjer en gang i måneden cirka 14 dager før forventet menstruasjon. Man kan bruke eggløsningstester og fertilitetsmonitor for å se når man har eggløsning og når man er mest fertil. 

Behandlingsmuligheter ved ufrivillig barnløshet

Behandling av ufrivillig barnløshet kan deles i to. Hormonbehandling hvor en eller begge i forholdet behandles med hormoner og barnet unnfanges ved samleie. Assistert befruktning som er en fellesbetegnelsen på de behandlingsformene hvor et barn blir unnfanget på andre måter enn ved samleie. Operasjon for å forenkle eggløsning kan også være aktuelt ved visse tilstander.

Hormonbehandling

Hormonbehandling alene kan brukes for å stimulere eggløsning, ofte brukes klomifen til dette. Klomifen gis oftest til kvinner, men kan også gis til menn. De fleste andre former for hormonbehandling kombineres med en eller annen form for assistert befruktning.

Assistert befuktning 

  • Inseminasjon, sæd settes inn i kvinnen på annen måte enn samleie.
  • In-vitro fertilisering, ofte kalt prøverørsbefruktning. I denne metoden skjer befruktningen på et laboratorium, deretter plasseres det befruktede egget (embryoet) inn i livmoren til kvinnen. Det finnes ulike in-vitro fertiliseringsmetoder
    • Egg og sædcelle blandes (legges i samme skål). Metoden er ofte det man kaller vanlig prøverørsbehandling eller IVF (in-vitro fertilisering).
    • En sædcelle settes direkte inn i et friskt egg. Kalles mikroinjeksjon eller ICSI (IntraCytoplasmatiskSædcelleInjeksjon). Kan kombineres med operativt sæduttak  
    • En blanding av egg- og sædceller settes inn i kvinnens eggledere, sædcellene befrukter da egget på tilnærmet normal måte i egglederne. Kalles GIFT (gamete intrafallopian transfer).

Alle formene for in-vitro fertilisering krever at kvinnen tar hormonpreparater. Når og hvordan medisinene skal tas beregnes nøye for å optimalisere den assisterte befruktningen. Eksempler på hormonpreparater som brukes ved assistert befruktning:

  • Medisin for å nedregulere egen hormonproduksjon, slik at eggløsning ikke starter for tidlig.
  • Medisin for å stimulere til modning av egg, slik at eggene er klare til befruktning. Ofte kombineres dette med medisin for å hindre at eggløsningen skjer for tidlig.
  • Medisin for å sette i gang eggløsningen, så ferdig modnede egg kan hentes ut.
  • Medisin for å hjelpe befruktet egg til å feste seg i livmoren.

Refusjonsordning/ Dekning av utgifter til behandling av ufrivillig barnløshet

Hvis du har behov for behandling av fruktbarhetsproblemer kan HELFO dekke utgifter til hormonpreparater på over 17 108,- fullt ut. Her finner du mer informasjon om hvordan du søker og hvilke krav som stilles for at du skal få dekning

Når bør du kontakte lege?

  • Dersom du og din partner har prøvd å få barn i over 1 år uten at du har blitt gravid
  • Dersom du har hatt flere spontanaborter
  • Dersom du er overvektig og ikke blir gravid
  • Dersom du merker bivirkninger av dine medisiner


Kilder: Norsk forening for fertilitet og barnløshet (onskebarn.no), Helfo, Folkehelseinstituttet, helsenorge.no, Norsk helseinformatikk og legehandboka.no