Hjerne og nerver

Angst

Angst er en livsviktig innebygd reaksjon, som setter kroppen og hjernen i stand til å kunne reagere raskt på mulige farer. Det finnes ulike behandlingsformer ved angst, avhengig av hvor plaget man er. Ved en angstlidelse utløses angstreaksjoner svært ofte og uten noen reell grunn.

Angst

Hva er angst?

Angst er den vanligste psykiske lidelsen i Norge. Om lag en fjerdedel av befolkningen vil rammes av angst en gang i løpet av livet. Normal angst er en innebygd reaksjon for å beskytte kroppen mot potensielle farer. En angstlidelse skiller seg fra den normale angsten ved at angstfølelsen er langvarig, kommer ofte og oppstår uten en reell grunn.

Årsaker til angst

Årsaken til hvorfor noen utvikler en angstlidelse vet man ikke sikkert, men anlegg for å utvikle angst er arvelig. Miljø og ytre faktorer er ofte avgjørende, som for eksempel problemer i barndommen eller at man har opplevd noe ubehagelig i en bestemt sammenheng.

En angstlidelse kan komme over tid, eller oppstå plutselig i forbindelse med en traumatisk hendelse. Angst kan komme alene, eller som følge av en annen psykisk lidelse. Depresjon og angst opptrer ofte sammen.

Ulike typer angst

Det finnes mange forskjellige typer angst. Ordet angstlidelse benyttes ofte som en samlebetegnelse for de ulike angsttypene. 

  • Generalisert angst: vedvarende følelse av uro, bekymring eller frykt
  • Panikkangst: plutselige og hyppige angstanfall uten noen åpenbar grunn
  • Helseangst: overdreven frykt for at noe alvorlig skal være galt med egen eller andres helse
  • Posttraumatisk stressforstyrrelse: angstlidelse som utløses av en alvorlig hendelse. Overdreven forsiktighet og frykt for å havne i en lignende hendelse preger hverdagen
  • Fobier: angstanfall som utløses av visse situasjoner og som ikke egentlig er farlige, for eksempel tannlegebesøk

Symptomer på angst

Symptomene ved angst vil være avhengig av hvilken angsttype man har. Angst oppleves gjerne som en ubegrunnet redsel man selv ikke har kontroll over. Vanlige symptomer er hjertebank, økt puls, svetting eller kuldefølelse, diaré, kvalme, oppkast, muskelspenninger, skjelvinger, munntørrhet, pustebesvær og svimmelhet.

Gode råd og egenbehandling ved angst

  • Ikke bruk alkohol til å dempe angsten
  • Avspenningsteknikker og pusteøvelser kan hjelpe
  • Forsøk å finne et mønster i angstplagene dine og øv opp evnen til å tåle det som utløser et angstanfall. Start forsiktig
  • Trening og fysisk aktivitet har vist god effekt ved angst
  • Sunt og variert kosthold kan bidra til økt velvære
  • Søk hjelp hos andre! Snakk med familie, venner eller ta kontakt med organisasjoner med god kompetanse på området. For eksempel: www.mentalhelse.no, www.psykiskhelse.no eller www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse
  • Selvhjelp på internett kan hjelpe de med lette til moderate angstplager. www.moodgym.no og www.bluepages.no er anbefalt av helsedirektoratet.

Behandling av angst

Målet med behandling av angst er å oppnå symptomfrihet og hindre tilbakefall. Hvilken behandling man får vil være avhengig av hvilken angstlidelse man har. 

Samtaleterapi

Samtaleterapi er førstevalget i behandling av angstlidelser, og gir gode resultater hos de fleste. Lege, psykiater eller psykolog kan utføre samtaleterapi. Her får man opplysninger om egen angstlidelse, hjelp til å kartlegge når og hvor angsten utløses og trening med eksponeringsøvelser (det vil si å gradvis utsette seg for det man er redd for).

Behandling med medisiner

Bruk av medisiner mot angst kommer ofte i andre rekke, og kombineres gjerne med samtaleterapi. Ved angst forekommer det forstyrrelser i hjernens signalstoffer. Bruk av medisiner som påvirker mengden signalstoffer i hjernen har derfor vist god effekt. Antidepressiva av typen SSRIs (selektive serotonin reopptakshemmere) øker mengden av signalstoffet serotonin i hjernen og har vist god effekt på angstlidelser. Andre typer antidepressive medisiner benyttes også. Det tar noen uker før denne typen medisiner gir effekt, og bivirkninger er vanlige i oppstartsfasen. Derfor starter de fleste med en lav dose, som trappes gradvis opp til riktig dosering oppnås. Behandlingen fortsetter så lenge det er nødvendig, og avslutning av behandlingen må skje i samråd med lege.

Helt unntaksvis benyttes beroligende medisiner av typen benzodiazepiner. Benzodiazepiner har rask innsettende effekt, og kan være aktuelle ved en forbigående angstepisode eller mens man venter på annen behandling. Ulempen med disse medisinene er at de er avhengighetsskapende og bare hjelper for en kort periode.

Når bør du kontakte lege?

  • Hvis angstfølelser hindrer deg i å fungere normalt i hverdagen
  • Hvis du ikke oppnår tilstrekkelig effekt etter å ha forsøkt egenbehandling
  • Hvis du ofte har kroppslige symptomer på angst, som for eksempel hjertebank, pustebesvær og skjelvinger. Dette er symptomer som er svært diffuse og kan skyldes andre årsaker. Det er derfor viktig å kontakte lege for å få riktig hjelp


Kilder: Folkehelseinstituttet, Norsk elektronisk legehåndbok, Pasienthåndboka, Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell, Lommelegen, Helsedirektoratet (psykisk helse)