Hud

Hunde- og kattebitt

Et bitt av en hund eller katt skal tas alvorlig, da det er fare for infeksjon. Små barn er særlig utsatt for bitt fra hund og katt, og bør derfor aldri leke med dyr uten at voksne er tilstede. Hunder biter oftere enn katter, men bitt fra katter fører oftere til infeksjon. 

Hunde- og kattebitt

Hvorfor kan hunde- og kattebitt være farlig?

Flere bakterier kan forårsake infeksjoner etter hunde- og kattebitt. Bakteriene finnes som regel i hundens eller kattens munn. Hunde- og kattebitt kan føre til flere ulike infeksjoner, som for eksempel stivkrampe. Katter kan i tillegg påføre infeksjon ved kloring (katteklorsykdom).

Rabies

Rabies (hundegalskap) er en fryktet sykdom som kan overføres etter hunde- og kattebitt. Rabies finnes ikke i Norge, men forekommer i flere andre land. Dersom du får et bitt eller blir klort i huden av en hund eller katt i utlandet, bør en lege vurdere om du trenger rabiesvaksine. Vaksinering gjøres rett etter bittet eller kloringen, og må følges opp med flere vaksiner. En god regel er å ikke ta på dyr i utlandet, spesielt hvis de ser syke ut, sikler mye eller har lammelser.

Tetanus

Tetanus (stivkrampe) skyldes en gift som produseres av bakterien Clostridium tetani. Denne bakterien finnes i jord, skitt, søle og i avføringen fra dyr. Ved dyrebitt er det fare for at denne bakterien overføres. Tetanus er en sykdom som angriper nervesystemet og utløser stivhet og kramper i musklene. Det kan gå fra et par dager til flere uker før symptomene inntrer. I Norge får alle tilbud om stivkrampevaksine som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Blir du bitt av et dyr, kan det være nødvendig å gi en ny dose stivkrampevaksine. Dette vil avhenge av skadens omfang og hvor lenge det er siden siste stivkrampevaksinasjon. En stivkrampevaksine virker i ca. 5-10 år.

Katteklorsykdom

Katteklorsykdom er en infeksjon med bakterien Bartonella henselae, som man kan få etter bitt eller klor fra katter, spesielt fra kattunger. Katteklorsykdommen går som regel over av seg selv men kan gi lymfeknutehevelser og langvarig feber.

Symptomer ved hunde- og kattebitt

Smerter, hevelser, rødhet og ømhet over bittstedet er vanlig. Feber og hovne lymfekjertler kan også forekomme. Andre og alvorligere symptomer kan oppstå, litt avhengig av hvilke bakterier man blir smittet med, og kan utvikle seg til alvorligere sykdommer slik som blodforgiftning (sepsis) og hjernehinnebetennelse (meningitt).

Tips for å unngå hunde- og kattebitt

  • Ikke ert hunden eller katten.
  • Ikke ta på ukjente hunder eller katter.
  • Spør eier om lov før du klapper en ukjent hund eller katt.
  • Barn som leker med katter og særlig hunder skal være under oppsyn av voksne.
  • Sørg for at hunden og katten har sett deg før du tar på den slik at den ikke blir overrasket. Bitt er en forsvarsmekanisme hos dyr.
  • La hunder lukte på deg før du klapper dem.
  • Ikke forstyrr hunder og katter som spiser, sover eller tar seg av valpene eller kattungene sine.

Behandling av hunde- og kattebitt

  • Rens såret med rent vann eller med et desinfiserende middel som Klorhexidin eller Pyrisept.
  • Ved bitt som så vidt har brutt igjennom huden bør du smøre på en sårsalve og legg deretter på en steril kompress.
  • Ved bitt som er dype eller blør mye skal lege kontaktes.

Når bør du oppsøke lege?

  • Blir du bitt av dyr i utlandet bør lege alltid kontaktes, da det er fare for rabies 
  • Bitt som har gått dypt gjennom huden, eller hvis huden er opprevet eller blør, skal alltid vurderes av lege
  • Bitt som viser tegn til infeksjon (rødt, væskende, varmt og hovent) skal vurderes av lege. 

 

Kilder: Folkehelseinstituttet, Store medisinske leksikon, Legevakthåndboka og Norsk helseinformatikk for helsepersonell.