Livsstil

Hva er egentlig UV-stråler?

Solens stråler består av tre forskjellige typer ultrafiolette stråler, også kalt UV-stråler: UVA, UVB og UVC. UVC-strålene absorberes av gasser i jordens atmosfære, og treffer ikke jordens overflate. Av UV-strålene som når jorden, består ca. 5 % av UVB-stråler og de resterende 95 % av UVA.

Hva er egentlig UV-stråler?

Hva er UV-stråling?

UV står for Ultra Violet, på norsk Ultrafiolett. UV-stråler er en type elektromagnetisk stråling som har kortere bølgelengde enn det lyset vi kan se med våre øyne. Vi kan derfor ikke se strålingen rundt oss. Denne strålingen kommer naturlig fra sola, og flere faktorer har betydning for hvor mye av strålingen som treffer jorden. Et mål på hvor sterk UV-strålingen er i ulike områder kalles UV-indeksen. Jo høyere tall, jo sterkere stråling. 

Vi har også armbånd og klistremerker fra Smartsun som måler mengden UV-stråling huden din utsettes for. Disse kan brukes av både voksne og barn, og brukes sammen med solkrem. Produktene endrer farge etter hvert som huden utsettes for mer UV-stråling.

Strålingen kan også komme fra kunstige kilder, som for eksempel solarium.

UV-strålingen deles inn i UVA, UVB og UVC-stråling. UVC-strålene absorberes i ozonlaget og når  i hovedsak ikke jorden.

Når er UV-strålingen sterkest?

  • Når solen står høyt på himmelen
  • Klar himmel. Skyer reduserer strålingen.
  • Sterkere stråling jo nærmere ekvator
  • Tynt ozonlag gir sterkere stråling.
  • Refleksjon fra snø og vann øker strålingen.
  • Meter over havet. Strålingen er sterkere jo høyere en kommer.

UVB-stråler

UVB-strålingen gjør det ytterste hudlaget litt tykkere, og kan gi en viss beskyttelse mot UV-stråler på sikt. Små mengder av disse strålene fører også til solbrenthet. UVB-strålene stimulerer produksjon av nytt melanin. De er også ansvarlige for dannelsen av D-vitamin i huden vår.

UVA-stråler

UVA-stråling mørkner melaninet i huden vår, som gjør at vi får brunfarge. UVA stråler kan også føre til hudaldring, solallergi, pigmentflekker og hudkreft. UVB-strålene trenger ikke gjennom skyer eller vinduer, men det gjør UVA-strålene. De er aktive hele året, selv i overskyet vær. Så du må heller ikke glemme å beskytte deg mot disse! Alle Vitusapotekets solkremer har UVA-beskyttelse på minst 1/3 av solfaktoren, i tråd med EU-kommisjonens retningslinjer.

UV-stråling og dannelse av D-vitamin

UVB-strålene er viktige for D-vitamintilførselen, fordi D-vitamin dannes når disse strålene treffer huden. D-vitamin opprettholder immunforsvarets normale funksjon, og hjelper kroppen med å ta opp kalsium, som er nødvendig for knokler og muskler.

I vinterhalvåret er ikke strålingen sterk nok til å danne D-vitamin, og det anbefales derfor å dekke behovet ved å spise mye fisk. Du kan også sikre nivået av vitamin D ved å ta tran, eller andre D-vitamintilskudd. Dette er spesielt viktig for mennesker med mørk hud.

Før vi startet med reiser til sydligere strøk og D-vitamintilskudd, trengte vi alt det D-vitaminet vi kunne få fra solen her til lands. Den nordiske hudtypen har derfor færre pigmenter i huden, for å kunne slippe mer UVB-stråling gjennom. 

UV-strålers effekter på kroppen

UV-strålene trenger ikke dypt inn i kroppen, men påvirker i hovedsak hud og øyne.

Mulige effekter av UV-stråling på kroppen er:

  • Dannelse av D-vitamin. UVB-strålingen er ansvarlig for dette.
  • Solforbrenning. Dette er en betennelsesreaksjon i huden, som gir hevelse, svie og utvidelse av blodkar.
  • Det ser også ut til at UV-stråling kan ha effekter på immunsystemet. Les mer om immunforsvaret her.
  • Gjør huden brunere. UVB-stråling stimulerer dannelsen av melanin, mens UVA-stråler bruner allerede eksisterende melanin gjennom oksidering.
  • Gjør overhuden tykkere.
  • Øyeskader. Les mer om sol og øyne her.
  • Elding av huden.
  • Hudkreft.

Hudkreft og UV-stråling

Den moderne tidens overdrevne soling og solarium, kombinert med lite pigmenter i huden, antas som hovedårsaken til at det er flere tilfeller av hudkreft i Norge enn i andre deler av verden. Vi kan derfor ikke få gjentatt ofte nok hvor viktig det er med sunt solvett, og å beskytte seg mot solen, særlig i sommerhalvåret og på ferie til sydligere strøk. Alle bør også lære seg solvettreglene!

Solvettreglene

  1. Ta pauser fra sola - unngå å bli solbrent. Dette er spesielt viktig mellom kl. 12 og 15, når solstrålene er sterkest.
  2. Bruk klær, solhatt og solbriller. Hodebunnen er gjerne der sola treffer mest. Så bruk et beskyttende hodeplagg!
  3. Bruk solkrem med minst faktor 30. 
  4. Unngå solarium. Solarium kan øke risikoen for hudkreft, og risikoen øker jo mer du bruker solarium og jo yngre du er når du begynner.

Sist oppdatert: februar 2020

Kilder: Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomesikkerhet, Kreftforeningen

Les mer: