Diabetes hos barn

Hvor vanlig er diabetes hos barn?

Per 100 00 barn under 15 år er det 38 som får diagnosen diabetes hvert år i Norge. Diabetes type 1 diagnostiseres oftest mellom alder 8-12 år, mens diabetes type 2 oftest diagnostiseres etter 10-års-alderen, med økende prevalens med høyere alder. Omtrent 400 barn og unge under 18 år blir diagnostisert med diabetes type 1 årlig.

Hvilken type diabetes er mest vanlig hos barn?

Det finnes flere ulike typer diabetes, men de mest vanlige er diabetes type 1 og diabetes type 2. Andre typer diabetes hos barn kan være mer sjeldne varianter som MODY. MODY skyldes feil i et gen. Sykdommen arves fra foreldre og gir nedsatt insulinproduksjon. Bare 1-3 % av diabetes-tilfeller skyldes MODY.

Kan man forebygge diabetes hos barn?

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom som ikke har noen kjente forebyggende tiltak. Diabetes type 2 kan man derimot forebygge.

Da overvekt ofte er en medvirkende årsak til diabetes type 2 hos barn, vil det å forhindre overvekt være et tiltak for å forebygge sykdommen. Fysisk aktivitet, og variert, næringsrik kost er viktige bidragsytere til dette. Verdens helseorganisasjon anbefaler økt inntak av fiberrike matvarer da dette er assosiert med redusert risiko for å utvikle diabetes type 2.

For lite søvn er assosiert med økt insulinresistens og bør derfor inkluderes som et tiltak for å forebygge diabetes type 2. Det bør tilrettelegges for at barnet får nok søvn, og det oppfordres til at barnet legger seg og står opp til omtrent samme tid hver dag. Bruk av skjerm før leggetid bør også unngås. Fysisk aktivitet bør tilrettelegges for, og stillesittende skjermtid bør reduseres.

Diagnose

Ved mistanke om diabetes kan blodsukkeret måles. Man kan sjekke både langtidsblodsukker i form av HbA1c (glykert hemoglobin), og kortidsblodsukker. Målet for kortidsblodsukker vil variere avhengig av om blodprøven er tatt fastende eller etter mat. Ved fastende blodsukker på over eller lik 7 mmol/L settes diagnosen diabetes.

For langtidsblodsukker vil man sette diagnosen diabetes hvis HbA1c er over 6,5 % (48 mmol/mol). For å skille mellom de to formene for diabetes kan man også måle noe som heter C-peptid. Denne verdien vil ofte være redusert ved diabetes type 1, da den er en indikator på kroppens egenproduksjon av insulin.

Symptomer ved diabetes hos barn

• Tørste
• Økt vannlating
• Kvalme og oppkast
• Vekttap
• Nedsatt bevissthet
• Magesmerter
• Acetonlukt fra ånden
• Urolig søvn
• Slapphet
• Irritabilitet

Gode råd ved diabetes hos barn

• Sørg for at barnet alltid har tilgang på sukker ved føling (lavt blodsukker).
• Hele familien bør være informert og motivert til å lage gode vaner rundt kosthold og fysisk aktivitet, ikke kun tiltak rettet mot barnet ved diabetes type 2.
• Barnet bør gis ansvar og opplæring slik at det selv tar eierskap til egen behandling sammen med familien.

Behandling ved diabetes hos barn

Behandling av diabetes type 1 innebærer å tilføre kroppen insulin da den ikke lenger klarer å produsere dette selv. Insulin må gis som injeksjoner, men kan variere mellom ferdigfylte penner, flerbrukspenn som fylles på, og pumpe.

 I tillegg er det ulike typer insulin, hvor vi grovt kan skille mellom hurtigvirkende og langtidsvirkende insulin. I insulinpumpe er det kun hurtigvirkende insulin som gis kontinuerlig. Man har sett at bruk av insulinpumpe hos barn gir økt livskvalitet og mer stabilt blodsukker.  

Mer enn 70 % av barn med diabetes bruker kontinuerlig vevsmåler som måler blodsukkeret og insulinpumpe. Om man ikke har kontinuerlig vevsmåler, må man sjekke blodsukkeret ved hjelp av blodsukkerapparat, der man stikker seg i fingeren. Dette gjøres oftest i forbindelse med måltider og ved kveldstid.

Ved diabetes type 2 hos barn kan behandlingen bestå av insulin, men også andre blodsukkersenkende legemidler.

Egenomsorg og livsstilstiltak

En stor og viktig del av behandlingen ved diabetes uavhengig av type, er livstilstiltak og egenomsorg. Blodsukkeret blir påvirket av blant annet hva slags matvarer barnet spiser, hvor fysisk aktiv barnet er, og om det er sykt. Barnet bør på lik linje med andre barn være i regelmessig fysisk aktivitet, men tilpasse eventuell insulintilførsel da fysisk aktivitet og trening gir mindre insulinbehov enn ellers.

Problemstillinger knyttet til diabetes hos barn

Det er utfordrende å behandle diabetes hos barn. Høyt blodsukker kan virke negativt på utvikling og vekst hos barnet. Over tid kan forhøyet blodsukker også føre til senkomplikasjoner som kan påvirke syn, nerver, nyrer og øke risiko for hjerte- og karsykdom.

Faktorer som kan påvirke blodsukkeret:

• Mengde og type mat. Større mengder mat krever mer insulin enn mindre mengder.
• Sykdom. Feber gir økt insulinbehov, mens oppkast og diaré gir lavere insulinbehov.
• Klima. Økte temperaturer gir redusert insulinbehov.
• Grad av fysisk aktivitet. Jo mer trening og fysisk aktivitet, jo lavere behov for insulin da fysisk aktivitet øker insulinsensitiviteten.
• Pubertet. Pubertet er noe som kan sørge for et høyere behov for insulin i en periode.

En av de vanligste komplikasjonene ved diabetes, først og fremst ved type 1, er lavt blodsukker eller føling på folkemunne. Føling kommer som en følge av for høy tilførsel av insulin i forhold til behov. Føling kan være alvorlig, og det er viktig med rask tilførsel av sukker. Det finnes egnede produkter som øker blodsukkeret raskt i form av tabletter eller geler.

Man kan også gi sukker i form av vanlige matvarer som kjeks eller melis. For mer alvorlig følinger hvor barnet mister bevissthet, kan man ha behov for legemiddelet glukagon som finnes som injeksjon eller nesepulver. Dette legemiddelet krever resept.

Symptomer på føling:

• Skjelving
• Sult
• Svetting
• Humørendringer
• Forvirring
• Svimmelhet
• Irritabilitet
• Kramper
• Bevisstløshet

Sykdomsforløp ved diabetes hos barn

Diabetes type 1 er en sykdom som varer hele livet. Forløpet for sykdommen vil i stor grad avhenge av hvor god kontroll man har på blodsukkeret, fordi det vil påvirke risikoen for følgesykdommer og senkomplikasjoner. God blodsukkerkontroll kan gi like lang levetid for en diabetiker som en som ikke har diabetes. Diabetes type 2 derimot kan reverseres med livstilstiltak.

Oppfølging hos lege og annet helsepersonell

God oppfølging av lege er viktig for barn med diabetes, både for å ha kontroll på blodsukkeret, men også for å kontrollere at man ikke utvikler komplikasjoner. Barnet bør sjekkes regelmessig hos øyelegen. Føtter og nyrer bør også sjekkes jevnlig. Om barnet ditt viser tegn på diabetes, bør man oppsøke legehjelp med en gang da diagnosen krever innleggelse på sykehus.

FAQ

Q: Hvordan merker man at et barn har diabetes?

A: Om barnet ofte må tisse, går ned i vekt eller det lukter aceton (neglelakkfjerner) av ånden til barnet, bør man undersøke om barnet har diabetes.

Q: Kan barn få diabetes type 2?

A: Ja, barn kan også få diabetes type 2, men det rammer som oftest da etter pubertet.

Q: Hvor tidlig kan man få diabetes type 1?

A: Man kan i teorien få diabetes når som helst, men det er sjeldent at det rammer spedbarn. Det finnes dog en type diabetes som rammer før seks måneders alder, men dette er svært sjeldent.

Q: Er man født med diabetes type 1?

A: Diabetes kan ramme alle aldre, men er sjeldent noe man er født med. Diabetes rammer sjeldent barn under ett år.

Kilder: BMJ Best Practice, Norsk legemiddelhåndbok, Norsk helseinformatikk, Oslo universitetssykehus, Folkehelseinstituttet.

Les mer: