Fugleinfluensa

Hva er fugleinfluensa?

Fugleinfluensa er en smittsom sykdom som skyldes ulike subtyper av influensa type A-virus. Influensa A deles i subtyper på basis av overflateproteinene hemagglutinin (H1–H16) og neuraminidase (N1–N9). De mest kjente er subtypene H5N1 og H7N9.

Sykdommen blir også kalt aviær influensa da den hovedsakelig rammer fugler, spesielt de som lever i og nær vann som for eksempel gjess og svaner, men kan smitte over til enkelte andre pattedyr eller andre fjørfe som brukes kommersielt og gi alt fra mild til alvorlig sykdom.

Eksempler på andre pattedyr som har fått påvist fugleinfluensa er melkekyr i USA, og i 2024 ble det påvist hos en oter og ei gaupe i nordlige deler av Norge. En sjelden gang smitter fugleinfluensa over til mennesker, men smitte fra menneske videre til menneske er ikke vanlig.   

Hvordan smitter fugleinfluensa?

Fugleinfluensa smitter enten ved at man er i direkte kontakt med smittet fugl eller spytt/avføring fra smittet fugl, eller indirekte fra støv fra overflater som spytt/tilsølte fjær eller avføring har landet på. De få tilfellene hvor mennesker har blitt smittet med fugleinfluensa har dette i de fleste tilfeller vært hos personer som har hatt nær ubeskyttet kontakt med smittet fugl. Smitte videre fra person til person skjer veldig sjeldent.

Symptomer hos mennesker

Fugleinfluensa kan gi mild til alvorlig sykdom hos mennesker. Noen mennesker kan bli smittet uten å få symptomer, eller kun oppleve øyekatarr som eneste symptom. Symptombildet og alvorlighetsgraden varierer avhengig av virusvariantens subtype og genotype.

Symptomer ved fugleinfluensa kan være

Influensalignende symptomer:

• Feber
• Vondt i halsen
• Hodepine
• Frysninger
• Hoste
• Muskel- og leddsmerter

Mage- og tarmsymptomer:

• Diaré
• Vondt i magen
• Kvalme og oppkast

Alvorlige luftveissymptomer:

• Lungebetennelse
• Pustevansker
• Akutt lungesviktsyndrom

Utbrudd av fugleinfluensa i Norge 

I Norge er det vurdert at risikoen for smitte av mennesker er svært lav, og fugleinfluensa har aldri blitt påvist hos mennesker i Norge til nå. Det er imidlertid påvist fugleinfluensa hos ville fugler flere steder i Norge.

Fugleinfluensa behandling 

Hos mennesker bør behandling med et antiviralt middel vurderes og spesielt ved alvorlige tilfeller eller kjente risikofaktorer. Behandlingen kan sannsynligvis redusere risikoen for alvorlig sykdom og død. Behandlingen bør gis så tidlig som mulig i sykdomsforløpet (innen 48 timer fra sykdomsdebut), men kan også vurderes senere i sykdomsforløpet.

Melding og varsling 

Fugleinfluensa er en varslingspliktig sykdom. Hvis lege, sykepleier, jordmor eller tannlege mistenker eller påviser et tilfelle, skal de umiddelbart varsle kommuneoverlegen som så skal varsle videre til folkehelseinstituttet. Kan ikke kommuneoverlegen nås, varsles Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet på telefon. Mistanke om fugleinfluensa hos dyr skal varsles mattilsynet. Finner man døde eller syke villfugler eller andre ville dyr melder man fra til mattilsynet via skjema på nettsiden deres eller på telefon 22 40 00 00.

FAQ

Q: Hvem kan smittes med fugleinfluensa?

A: En sjelden gang kan mennesker smittes med fugleinfluensa, men dette krever at man har hatt tett kontakt med døde eller syke fugler eller sekretene deres. De som driver med fjørfe eller har fugler i fangenskap bør være obs på at villfugler kan ta med seg smitte inn i bestanden deres.

Q: Finnes det vaksine mot fugleinfluensa? 

A: Det finnes vaksine mot fugleinfluensa, men denne er ikke tilgjengelig for vanlig salg i Norge. Om det skulle oppstå en pandemi som skyldes et nytt influensavirus, har norske myndigheter gjort avtaler om innkjøp av vaksine. Vaksine mot sesonginfluensa beskytter ikke mot fugleinfluensa.

Q: Hvor farlig er fugleinfluensa for mennesker? 

A: Fugleinfluensa kan gi mild til alvorlig sykdom hos mennesker. Sykdommens alvorlighetsgrad kan variere med virusvariant man er blitt smittet med, og om man har risikofaktorer som lav eller høy alder, kroniske underliggende sykdommer, og graviditet.

Kilder: fhi.no, mattilsynet.no, who.int, legemiddelhandboka.no, snl.no og vetinst.no
Les mer: