Vitusapotek
Infeksjoner

Influensa

Symptomene på influensa, som høy feber, smerter i muskler og ledd og tørrhoste, kommer ofte brått. Influensa er smittsomt, og det er derfor viktig med god håndhygiene om du eller en i nærheten er smittet. 

Influensa

Sist oppdatert: 22.03.2022

Hva kan du selv gjøre ved influensa?

  • Sørg for nok hvile og ro.
  • Drikk rikelig med væske.

Feber, muskel- og leddsmerter kan behandles med smertestillende reseptfrie medisiner. Paracetamol og ibuprofen virker smertestillende og febernedsettende. Ibuprofen har i tillegg en betennelsesdempende effekt som kan være gunstig ved verking i muskler og ledd. Medisiner med acetylsalisylsyre kan også brukes, men er ikke anbefalt til barn under 12 år.

Behandling av influensa

Ved influensa er det først og fremst aktuelt å behandle symptomene og ikke selve virusinfeksjonen. Men i noen tilfeller kan legen din finne det aktuelt å behandle med antivirale midler. Disse må tas innen 48 timer etter man merker de første symptomene og kan da forkorte sykdomsforløpet med 1-2,5 dag. Medisinene kan også brukes som forebyggende behandling til enkelte.

Antibiotika vil kun ha effekt dersom man har fått en bakterieinfeksjon i tillegg til virusinfeksjonen.

Varighet av influensa

Rammes du av influensa, varer sykdommen som regel et sted mellom 7 - 10 dager. Noen opplever likevel at formen er betraktelig redusert lengre enn dette. 

Hva er influensa?

Influensa er en virusinfeksjon i luftveiene, både øvre og nedre luftveier kan rammes. Virustypen som forårsaker influensa kalles influensavirus. Influensavirusene har evne til å forandre seg litt fra år til år, dette gjør at ingen blir helt immune mot influensa. Det må også lages ny influensavaksine hvert år.

Hvordan smitter influensa?

Influensa smitter hvis man puster inn dråper fra en som har influensa og hoster eller nyser. Dråpene med smitte kan "henge" litt i luften, influensa smitter derfor lett. Du kan også bli smittet hvis du har direkte kontakt med en som har influensa.
Det tar normalt 1-3 dager fra du blir smittet til du blir syk, men du kan smitte andre fra du merker de første symptomene og i omtrent 5 dager etterpå.

Influensavaksine er den mest effektive måten å beskytte seg mot influensa på.

Symptomer på influensa

Symptomer på influensa kommer ofte brått

Enkelte kan få en bakterieinfeksjon som komplikasjon til influensasykdommen, for eksempel bihulebetennelse, lungebetennelse eller mellomørebetennelse. En influensa varer vanligvis 7-10 dager.

Influensa eller forkjølelse?

Influensa og forkjølelse kan ligne på hverandre. Men som regel er symptomene kraftigere ved influensa enn ved forkjølelse. I tillegg er det ganske sjeldent forkjølelse gir muskelsmerter og redusert allmenntilstand i like stor grad som influensa kan gjøre.

Hvordan forebygge influensa?

  • Hyppig håndvask
  • Bruk av desinfiserende midler der hvor det ikke er tilgang på vann og såpe.
  • Bruk papirlommetørklær som skal kastes etter bruk.
  • Unngå å hoste og nyse mot andre, nys inn i albuekroken.
  • Vær hjemme fra jobb, skole eller barnehage til du er frisk.
  • Influensa kan også forebygges med influensavaksine.

Influensavaksine for å forebygge influensa

Influensavaksine anbefales til de som tilhører en eller flere risikogrupper, samt helsepersonell. 

Du kan få utlevert og satt influensavaksinen din direkte i apoteket. Farmasøyter i apotek har rekvireringsrett på influensavaksine, og vil foreta en nøye vurdering av hvert enkelt tilfelle og rekvirering av vaksiner. Dersom farmasøyten vurderer det slik at influensavaksinering kan settes, vil du få resept på vaksinen direkte i apoteket. 

Hvis du ønsker å vaksinere deg i ett av våre apotek, kan du kontakte ditt nærmeste Vitusapotek. 

Les alt om influensavaksine i Vitusapotek her. 

Hvem anbefales influensavaksine?

Visse grupper er anbefalt av helsemyndighetene å ta influensavaksine hvert år som forebyggende behandling.

Rundt 1,6 millioner mennesker i Norge har økt risiko for komplikasjoner som følge av influensa. Disse er mer utsatt for alvorlig sykdom og er anbefalt å ta influensavaksinen hvert år som forebyggende behandling.

Virusene som forårsaker influensa endrer seg ofte, og risikogruppene anbefales derfor å vaksinere seg på nytt hvert år.

Dette gjelder:  

  • Personer med kroniske luftveissykdommer, hjerte-karsykdommer eller nevrologisk sykdom eller skade
  • Personer med kronisk leversvikt eller nyresvikt
  • Personer med diabetes type 1 eller type 2
  • Personer med nedsatt infeksjonsforsvar
  • Personer over 65 år
  • Beboere på alders- og sykehjem
  • Gravide i 2. og 3. trimester.
  • Gravide i 1.trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
  • Personer med betydelig fedme (BMI over 40)


Vaksine mot sesonginfluensa anbefales i tillegg til personer som har regelmessig kontakt med levende gris. Hensikten er å beskytte grisene mot influensasmitte og hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.

Helsemyndighetene anbefaler også at helsepersonell med pasientkontakt vaksineres. Disse er i stor grad utsatt for smitte, og kan utgjøre en betydelig smittekilde for sine pasienter dersom de selv blir smittet. 

Det anbefales også at beboere i hustander med immunsupprimerte (nedsatt immunforsvar) personer vaksinerer seg.

Om du tilhører en av de nevnte gruppene over bør du ta kontakt med fastlegen for å kontrollere om du bør ta influensavaksinen. 

Hvordan virker influensavaksine?

Influensa er forårsaket av ulike influensavirus. Det finnes tre hovedgrupper med influensavirus som gir sykdom hos mennesker; type A, B og C. Virusene endrer seg litt fra år til år, og hvor mange som blir syke av influensa er avhengig av hvor mye virusene har endret seg. Årlig produseres det en influensavaksine som skal beskytte mot sesongens influensa. Den inneholder inaktiverte deler av ulike typer influensavirus.

Ved injeksjon vil immunsystemet mobiliseres og gjøre seg kjent med disse virusdelen. Hvis man da senere utsettes for et aktivt influensavirus, vil immunsystemet ha bygget opp hukommelse som gjør at det kan gjenkjenne viruset raskt. Dette gjør da at immunsystemet umiddelbart kan sette i gang tiltak for å bekjempe viruset, og man reduserer risikoen for at viruset kan dele seg fritt og spre infeksjonen. Derfor vil man ofte få en mindre reaksjon på influensaviruset, og ikke bli like syk som man ville blitt uten vaksine.

Viruset får ikke fritt spillerom i kroppen, det blir oppdaget raskere, og kroppen har de riktige verktøyene klare for å motarbeide spredningen. 

Det er viktig å være klar over at en influensavaksine ikke beskytter 100 % mot influensa. Effekten av vaksinen varier, men ligger et sted rundt 60 %. Det vil si at ca. 6 av 10 av alle som tar influensavaksine, er beskyttet mot influensa. Enkelte opplever også å bli syke av influensasykdom selv om de har tatt vaksine. 

Bør jeg vaksinere meg mot noe mer enn influensa?

Personer i risikogruppen er også anbefalt å vaksinere seg mot lungebetennelse. Denne vaksinen skal ikke settes hvert år, men generelt hvert 10. år.

I motsetning til influensavaksine trenger du resept fra lege for å få satt pneumokokkvaksinen (mot lungebetennelse). Den kan du få ved å gå til fastlegen din, eller du kan bestille resept fra en av de nettbaserte legetjenestene som samarbeider med Vitusapotek.

Les mer om vaksine mot lungebetennelse her.

Når bør du oppsøke lege i forbindelse med influensa?

  • Ved langvarige symptomer.
  • Ved svært svekket allmenntilstand.
  • Dersom du opplever å bli verre igjen etter å ha blitt bedre.


Kilder:
Folkehelseinstituttet, Felleskatalogen, Pasienthåndboka, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell.

Sist oppdatert: mars 2022

Les mer: