Vitusapotek
Infeksjoner

Polio

Polio er en smittsom infeksjonssykdom som ikke lenger forekommer ofte grunnet effektiv vaksinering mot sykdommen. For noen få kan polio gi langvarige og alvorlige plager, også mange år etter man først ble smittet.

Illustrasjon av poliovirus. Poliovirus består av et ytre proteinlag som omkapsler det genetiske materialet til viruset.
Profile Picture
Publisert: 28.02.2024
farmasøyt
Rebecca Solomon Hansen er provisorfarmasøyt og har vært ansatt hos Vitusapotek siden 2015. Hun er faglig veldig dyktig og fast skribent for vårt faglige innhold.
Sist oppdatert: 28.02.2024

Hva er polio?

Polio, også kjent som poliomyelitt, er en sjelden sykdom som ofte gir minimalt med symptomer ved smitte. For noen ytterst få gir polio derimot alvorlige sykdomstegn som lammelser og hjernehinnebetennelse. Polio rammer oftest små barn, og forekommer mest i varmere klima da viruset trives best i varmen.

Polio er utryddet i industrialiserte land som følge av effektiv vaksinering, men sykdommen finnes fortsatt på verdensbasis. Verdens helseorganisasjon har siden 1988 jobbet med å utrydde polio fullstendig, og det er langt færre tilfeller av sykdommen globalt enn tidligere.

Likevel er det utfordringer med å få utryddet sykdommen helt. Dette skyldes blant annet vanskeligheter med å få vaksinert fattige i tett befolkede områder, særlig i konfliktområder på grensen mellom Afghanistan og Pakistan. Det er hovedsakelig i disse to landene smitte med vilt poliovirus fortsatt forekommer, men andre land, spesielt nærliggende, er utsatt for importsmitte. Noen få land opplever også smitteutbrudd grunnet vaksinederivert virus. Så lenge polioviruset får sirkulere i noen land vil ikke verden være trygg mot viruset. Derfor er man avhengig av høy vaksinasjonsdekning for å forhindre at polioviruset sprer seg og gir nye utbrudd.

Årsaker til polio?

Polio skyldes infeksjon med poliovirus, et såkalt enterovirus (tarmvirus). Det finnes flere typer poliovirus, og man skiller gjerne mellom vilt poliovirus og vaksinederivert virus. Vaksinederivert virus stammer fra levende svekkede poliovaksiner - en type vaksine som man drikker (oral vaksine). I Norge benyttes ikke denne typen poliovaksine lenger. Vaksinederivert poliovirus er mye svakere enn vilt poliovirus, men den kan gi sykdom hos utsatte individer i områder med lav vaksinedekning. Villtypene av poliovirus deles inn i type 1, type 2 og type 3, hvorav type 1 og 3 er de som forårsaker alvorlig sykdom. Type 2 villvirus er regnet som utryddet.

Symptomer ved polio

Hvordan smitter polio?

Polio smitter fekalt-oralt og ved nærdråpesmitte. Fekal-oral smitte vil si at viruset smitter fra avføring til mat og vann. Nærdråpesmitte kan forekomme ved hosting gjennom sekret fra svelg. Polioviruset formerer seg i hals og tarm, og i noen tilfeller kan det også bevege seg videre til blodet. Viruset kan skilles ut i avføringen hos smittede individer i inntil 18 uker, også fra de som ikke har symptomer på sykdom. Likevel er det hovedsakelig de to til tre første ukene etter smitte viruset skilles ut i avføring, og i spyttet skilles det kun ut de to til tre første dagene. Polio smitter kun mennesker – ingen andre arter.

Behandling ved polio

Det finnes ingen kur mot polio, ei heller postpoliosyndrom. Behandlingen går derfor utelukkende ut på å lindre symptomene sykdommen eventuelt gir. Forebyggende tiltak som vaksiner er derfor essensielt for å bekjempe sykdommen.

Ved alvorlig forløp må man ligge til overvåkning. Pustesvikt kan oppstå akutt, og da kan det være behov for bruk av respirator.  Fysioterapi er en viktig del av behandlingen for å forsøke å bevare mest mulig funksjon. For å forhindre at lammelsene forverres er strengt sengeleie anbefalt i akuttfase av sykdommen.

Sykdomsforløp ved polio

Det tar én til tre uker fra man blir smittet med poliovirus til man eventuelt blir syk. Omtrent 95 prosent av de som rammes av polio får ingen symptomer. For de som opplever symptomer er det gjerne milde mageplager som kvalme som oppstår, eventuelt feber og hodepine. Deretter kan man oppleve betennelse i halsen og mandlene.

For de få individene som får et alvorligere forløp (1 av 1000 i småbarnsalder, 1 av 100 voksne), skyldes det at viruset har rammet sentralnervesystemet. Da kan man oppleve symptomer som hjernehinnebetennelse og lammelser. Hjernehinnebetennelse kan gi kramper, kraftig hodepine og redusert bevissthet i tillegg til kvalme og oppkast.

Paralytisk poliomyelitt er den mest alvorlige formen for polio. Her vil man oppleve lammelser og muskelsvakheter, og potensielt vanskeligheter med å både puste og svelge. Lammelsene skyldes at viruset kan ødelegge motoriske celler i ryggmargen. Hos de fleste som blir rammet av lammelser vil det være et forbigående fenomen, men for én av 200 infiserte er lammelsene permanente. Fem til ti prosent av de som opplevelser at lammelsene rammer pustemuskulaturen dør som følge av sykdommen.

I noen få tilfeller vil sykdommen også kunne gi symptomer mange år etter man ble smittet med poliovirus. Dette fenomenet kalles postpoliosyndrom, og fører til svekkelser, smerter og svakheter i musklene, samt nye lammelser for noen.   

Forebyggende tiltak ved polio

Polio er utryddet i flere land på grunn av effektive vaksiner. I Norge er vaksine mot polio en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Ved å vaksinere seg mot polio kan man minimere risikoen for få sykdommen, og eventuelle komplikasjoner i senere tid. Samtidig bidrar man til arbeidet med å utrydde sykdommen fullstendig. Les mer om vaksine mot polio og hvor ofte man bør vaksineres på Folkehelseinstituttets nettsider her.

I Vitusapotek setter vi vaksiner. Les mer om vaksinering i Vitusapotek her, eller kontakt ditt nærmeste Vitusapotek for spørsmål om vaksinering. Du kan også bestille time for vaksine direkte i helseboka.

Når bør du kontakte lege ved polio?

Hvis du mistenker at du har fått polio bør du kontakte lege umiddelbart for å forhindre videre smitte, samt for å overvåkes for alvorlige symptomer. Polio regnes som en allmenfarlig smittsom sykdom. Det vil si at all undersøkelse og behandling av sykdommen dekkes av staten, og man betaler ingen egenandel.

Kilder: BMJ Best Practice, Folkehelseinstituttet, Store medisinske leksikon, Norsk helseinformatikk, Verdens helseorganisasjon.

Les mer: