Influensa

Hva er influensa?

Influensa er en virusinfeksjon i luftveiene, både øvre og nedre luftveier kan rammes. Virustypen som forårsaker influensa kalles influensavirus. Influensavirusene har evne til å forandre seg litt fra år til år, dette gjør at ingen blir helt immune mot influensa. Det må derfor også lages ny vaksine mot influensasykdom hvert år.

Årsaker til influensa

Årsaken til influensa er at man blir infisert med influensavirus. Influensa oppstår fordi influensavirus hele tiden endrer seg og sirkulerer mellom mennesker og dyr. Når vi møter en variant immunforsvaret ikke gjenkjenner godt nok – spesielt under gunstige miljøforhold – får vi sykdomsutbrudd. Influensa er mest utbredt om vinteren. Kald, tørr luft gjør at viruspartiklene holder seg stabile lenger i lufta, og vi oppholder oss mer innendørs og tettere på hverandre.

Hvordan smitter influensa?

Influensa smitter svært lett mellom mennesker, spesielt i perioder med tett kontakt som på skole, jobb eller kollektivtransport. Sykdommen spres hovedsakelig gjennom luften når en smittet person hoster, nyser eller snakker, men kan også overføres via hender, overflater og gjenstander. Influensavirus er robuste nok til å overleve en stund utenfor kroppen, noe som gjør at smitte kan skje både direkte og indirekte.

Dråpe- luft og kontaktsmitte

Den vanligste smitteveien er via små dråper som slynges ut i luften når en smittet person hoster eller nyser. Disse dråpene kan pustes inn av andre som befinner seg innenfor 1-2 meters avstand. I tillegg kan viruspartikler feste seg til overflater som dørhåndtak, mobiltelefoner eller tastaturer. Hvis man tar på disse, og deretter gnir seg i øyne, nese eller munn, kan viruset komme inn i kroppen

Inkubasjonstid influensa

Inkubasjonstiden, altså tiden fra man blir smittet til symptomene bryter ut, er vanligvis mellom 1 og 4 dager, med et gjennomsnitt på rundt 2 dager.

Hva kan du selv gjøre ved influensa?

• Sørg for nok hvile og ro.
• Drikk rikelig med væske.
• Feber, muskel- og leddsmerter kan behandles med smertestillende reseptfrie medisiner. Paracetamol og ibuprofen virker smertestillende og febernedsettende. Ibuprofen har i tillegg en betennelsesdempende effekt som kan være gunstig ved verking i muskler og ledd. Medisiner med acetylsalisylsyre kan også brukes, men er ikke anbefalt til barn under 12 år.

Behandling av influensa

Ved influensa er det først og fremst aktuelt å behandle symptomene og ikke selve virusinfeksjonen. Men i noen tilfeller kan legen din finne det aktuelt å behandle med antivirale midler. Disse må tas innen 48 timer etter man merker de første symptomene og kan da forkorte sykdomsforløpet med 1-2,5 dag. Medisinene kan også brukes som forebyggende behandling til enkelte.

Antibiotika vil kun ha effekt dersom man har fått en bakterieinfeksjon i tillegg til virusinfeksjonen.

Hvor lenge varer influensa?

Rammes du av influensa, varer sykdommen som regel et sted mellom 7 - 10 dager. Noen opplever likevel at formen er betraktelig redusert lengre enn dette. 

Hvor lenge er man smittsom?

Ved influensa kan man kan være smittsom allerede 1 dag før symptomene viser seg, og opptil 5–7 dager etter at man har blitt syk. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smittsomme enda lenger. Dette gjør det mulig for viruset å spre seg effektivt, selv når folk ikke føler seg syke ennå.

Symptomer på influensa

Symptomer på influensa kommer ofte brått

• Verking i muskler og ledd
• Feber
• Hodepine
• Nedsatt allmenntilstand (slapp og trett)
• Tørrhoste
• Oppkast og diaré (mest vanlig hos barn)

Enkelte kan få en bakterieinfeksjon som komplikasjon til influensasykdommen, for eksempel bihulebetennelse, lungebetennelse eller ørebetennelse.

Kan man ha influensa uten feber?

Selv om typiske symptomer på influensa er plutselig sykdomsstart med feber, frysninger, hodepine, muskel- og leddsmerter, er det ikke alle som får alle symptomer. Noen får mildere forløp, med lav eller ikke merkbar feber. Man kan derfor likevel ha influensa, selv om kroppstemperaturen er normal.

Influensa eller forkjølelse?

Influensa og forkjølelse kan ligne på hverandre, men som regel er symptomene kraftigere ved influensa enn ved forkjølelse. I tillegg er det ganske sjeldent forkjølelse gir muskelsmerter og redusert allmenntilstand i like stor grad som influensa kan gjøre.

Influensa	Forkjølelse
Symptomene kan oppstå plutselig og influensa varer vanligvis i 1-2 uker.	Symptomene oppstår gradvis over flere dager og de fleste er friske igjen i løpet av en uke.
Høy feber, kraftig hodepine og muskelsmerter er vanlige symptomer.	Som regel mildere symptomer enn ved influensa. Feber er mer sjeldent, og som regel lav. Hodepine og muskelsmerter kan oppstå, men er som oftest milde.
Tørr og kraftig hoste som kan vedvare i flere uker etter influensa kan oppstå.	Ved forkjølelse er slimhoste vanligst, og den er gjerne mild til moderat.
Tett/rennende nese er mindre vanlig, og kommer i så fall ofte senere i sykdomsforløpet. Sår hals kan forekommer, men ikke alltid.	Tett/rennende nese og sår hals er veldig vanlige symptomer ved forkjølelse.
Nedsatt allmenntilstand med utmattelse, slapphet og tretthet er vanlig ved influensa, og det kan vare lenge etter at andre symptomer har forsvunnet.	Mild til moderat nedsatt allmenntilstand. Varer som regel kortere enn ved influensa.

 

Hvordan forebygge influensa?

• Hyppig håndvask
• Bruk av desinfiserende midler der hvor det ikke er tilgang på vann og såpe.
• Bruk papirlommetørklær som skal kastes etter bruk.
• Unngå å hoste og nyse mot andre, nys inn i albuekroken.
• Vær hjemme fra jobb, skole eller barnehage til du er frisk.
• Influensa kan også forebygges med vaksinering.

Vaksine mot influensa

Siden influensaviruset stadig endrer seg, tilbys årlig vaksinasjon mot sesonginfluensa. For de fleste friske personer er influensa en forbigående sykdom, men for enkelte kan den gi alvorlige komplikasjoner. Vaksinen bidrar til å redusere risikoen for alvorlig sykdom og smitte til sårbare grupper.

Hvem bør ta influensavaksine?

Folkehelseinstituttet anbefaler vaksine særlig til personer i risikogrupper, som eldre, gravide, personer med visse kroniske sykdommer og de med nedsatt immunforsvar. I tillegg oppfordres helsepersonell og personer som har nær kontakt med sårbare grupper til å vaksinere seg.

 På Folkehelseinstituttets sider kan du lese mer om hvem som er anbefalt å vaksinere seg. 

Du kan få satt vaksine i apotek dersom du ønsker det. Les mer om vaksinering i apotek her.

Når bør du oppsøke lege i forbindelse med influensa?

• Ved langvarige symptomer.
• Ved svært svekket allmenntilstand.
• Dersom du opplever å bli verre igjen etter å ha blitt bedre.

FAQ

Q: Når bør man ta influensavaksine?

A: Influensavaksinen bør settes mellom oktober og desember for å sikre beskyttelse gjennom hele sesongen. Siden smittetoppen ofte kommer etter jul, er november et godt tidspunkt å vaksinere seg. Full beskyttelse oppnås etter 1–2 uker.

Q: Hvorfor får man vondt i kroppen ved influensa?

A: Ved influensa frigjør immunforsvaret signalstoffer som en del av betennelsesreaksjonen. Disse stoffene påvirker muskler og ledd, og gir den typiske verkende følelsen i kroppen.

Q: Hva er forskjellen på forkjølelse og influensa?

A: Influensa starter som regel brått med feber, hodepine, muskelsmerter og sterk sykdomsfølelse. Forkjølelse utvikler seg oftest gradvis og gir mildere plager som tett nese, sår hals og lett hoste.

Q: Kan man gå på jobb med influensa?

A: Du bør holde deg hjemme med influensa til du har vært feberfri i minst et døgn og du føler deg bedre. Kroppen trenger hvile for å komme seg, og ved å holde deg hjemme, beskytter du i tillegg kollegaene dine mot smitte.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Felleskatalogen, NHI, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Volvat

Les mer: