Vitaminer og mineraler

Kosttilskudd

Kosttilskudd er vitaminer, mineraler eller andre stoffer som kan gi en helseeffekt. De aller fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer gjennom maten, men noen grupper trenger kosttilskudd for å dekke behovet. Tilskuddet er ment som et supplement til et sunt og variert kosthold.

Kosttilskudd

Hva er kosttilskudd?

Kosttilskudd er næringsstoffer i konsentrert form som skal supplere et sunt og variert kosthold, hvis man utelukker noen matvarer fra kosten eller i perioder har behov for økt næringsinntak. Det kan også defineres som vitaminer, mineraler og andre stoffer som kan ha en fysiologisk eller ernæringsmessig effekt. Urter, alger, fettsyrer og fiber er eksempler på kosttilskudd som ikke er vitaminer eller mineraler. Næringsstoffene i kosttilskudd kan enten finnes naturlig i produktet, eller så kan det være tilsatt.

Det er fire kriterier for at et produkt skal defineres som et kosttilskudd:

  • Det skal kun fungere som et tilskudd til kostholdet.
  • Det skal omsettes ferdigpakket og i dosert form. 
  • Det skal inneholde konsentrerte former av vitaminer, mineraler eller andre stoffer som gir en fysiologisk eller ernæringsmessig effekt.
  • Det skal inntas i små, oppmålte mengder.

Man kan innta kosttilskudd som:

  • Kapsler.
  • Tabletter.
  • Piller.
  • Dråpeflasker.
  • Pulverposer.
  • Andre lignende former for væsker og pulver.

Har kosttilskudd effekt?

Vitaminer og mineraler er nødvendig for at prosesser i kroppen skal fungere normalt. Derfor vil kosttilskudd ha en gunstig effekt på kroppen om man av ulike grunner ikke får tilført nok viktige næringsstoffer fra kostholdet. Et godt eksempel på stoffer mange ikke får nok av, er fettsyrer som omega-3. Omega-3-fettsyrer er nødvendig for vedlikehold av livsviktige funksjoner, og disse må tilføres kroppen utenifra.

Kosttilskudd vil derimot ikke kunne helbrede eller behandle sykdom. Om produkter markedsføres som dette, skal de klassifiseres som legemidler. Det er ulovlig å markedsføre kosttilskudd med medisinske påstander, og generelt kan mattilsynet stoppe salg av ulovlige kosttilskudd.

Hvem trenger kosttilskudd?

De fleste får i seg nok vitaminer og mineraler fra kosten, men noen trenger ekstra i form av tilskudd. For friske individer som spiser sunt og variert, er det ikke nødvendig med kosttilskudd. Likevel kan det være visse grupper i befolkningen, eller faser i livet hvor kosttilskudd er nødvendig for å få dekket kroppens behov for næringsstoffer.

Det kan være behov for kosttilskudd om man har visse typer sykdommer. Det kan også være nødvendig med tilskudd for de som unngår bestemte matvarer. Dette kan både være på grunn av eget ønske, eller allergier og intoleranser. Eksempler er veganere eller melkeallergikere.

Grupper som har behov for kosttilskudd:

  • Barn. Alle barn anbefales å ta tilskudd av vitamin D fra de er fire uker gamle. Dette kan enten være i form av D-vitamin-dråper eller tran
  • Kvinner som forsøker å bli gravide. Bør ta 400 mikrogram folsyre daglig, minimum i en måned før graviditet. Les mer om planlegging av graviditet her.
  • Gravide. Gravide kvinner bør ta 400 mikrogram folsyre daglig de tre første månedene av svangerskapet. 
  • De med lavt næringsinntak. De som spiser lite, og som generelt får i seg lite næring bør vurdere å ta en form for multivitamin. Dette gjelder spesielt eldre. 
  • De med malabsorpsjonstilstander. Det vil si de med tilstander som gjør at næringen fra maten ikke blir tatt opp optimalt i kroppen. 
  • De med påvist mangel. De vanligste næringsemnene man opplever mangel på i Norge er omega-3, jern, folat og vitamin D.
  • De som har fjernet deler av mage-tarm-systemet. For eksempel fedmeopererte. Disse kan ha behov for tilskudd av vitamin B12
  • De med redusert immunforsvar. For eksempel kreftbehandlede pasienter. 
  • De med allergi eller intoleranse. For eksempel bør de som unngår meieriprodukter ta tilskudd av jod og kalsium
  • De som ikke spiser nok fet fisk. Bør ta tilskudd av omega-3. Dette kan være i form av tran eller omega-3-tilskudd.
  • De som ikke får i seg nok vitamin D. Bør ta tilskudd av D-vitamin. Dette kan være i form av tran eller andre former for D-vitamin-tilskudd. Dette gjelder spesielt i perioder med lite sol.
  • Veganere og vegetarianere. Kan blant annet ha behov for tilskudd av vitamin B12. Dette gjelder spesielt for gravide, ammende og små barn. De fleste vil også trenge et tilskudd av vitamin D.

Hvilke kosttilskudd er trygge?

Det er produsent, importør og de som selger kosttilskudd som har ansvar for at produktene er trygge. Heldigvis er de fleste produktene som tilbys på det norske markedet sikre, men det er dessverre noen aktører som tilbyr helsefarlige produkter. Dette gjelder både på internett og i butikk, og kan være i form av at kosttilskuddene er tilsatt ulovlige legemidler, tungmetaller eller urter som det ikke er opplyst om på pakningen.

Man bør være skeptisk ved lovnader om rask og kraftig effekt da dette er egenskaper kosttilskudd sjelden har. I tillegg bør man være ekstra på vakt med kosttilskudd som påstår å gi bedre potens, smertelindring eller vekttap. Om produktet virker for godt til å være sant, så er det ofte det. Husk også at til tross for at produkter markedsføres som 100 % naturlige, så betyr ikke det at de er 100 % trygge.

Ingen har strengere kvalitetskontroll enn Vitusapotek. Vi sørger for at lovverket blir fulgt, og at kvaliteten på produktene vi selger er høy. Når vi tar inn nye produkter kontrollerer vi også at leverandøren av disse har dokumentasjon for påstandene sine. Alle produktene hos Vitusapotek er lovlige og sporbare, og det hender også at vi er strengere enn det lovverket krever.

Forholdsregler ved bruk av kosttilskudd

Det er viktig å huske på at kosttilskudd bør oppbevares utilgjengelig for barn. Det er fordi inntak i store mengder kan være skadelig og føre til forgiftning. Det kan også være helseskadelig for voksne å innta kosttilskudd i for store mengder. Derfor bør man ikke overstige anbefalt døgndose, og i tillegg bør man være varsom med å innta flere typer kosttilskudd som inneholder de samme stoffene.

Man bør se etter seriøse aktører når man leter etter kosttilskudd på internett. Om man er usikker på om en aktør er seriøs, kan man spørre lege, på apoteket eller annet helsepersonell. Man bør også være forsiktig med å kjøpe kosttilskudd i utlandet da det kan inneholde stoffer som ikke er lovlige i Norge.

Grupper som bør være forsiktige med inntak av kosttilskudd:

  • Eldre.
  • Små barn.
  • Gravide og ammende.
  • De som bruker legemidler.
  • De med alvorlige sykdommer.

Kosttilskudd og legemidler

Noen kosttilskudd kan påvirke effekten av legemidler. Dette kan føre til at legemiddelet får en økt effekt som gir høyere risiko for bivirkninger, eller så kan det føre til en svekket effekt av legemiddelet. For å være på den sikre siden, kan det være lurt å nevne bruk av kosttilskudd eller naturmidler til legen din eller på apoteket om du bruker faste medisiner. Siden kosttilskudd kan gi uønskede effekter i forbindelse med operasjoner, bør også bruk av kosttilskudd nevnes i forbindelse med dette.

Generelt bør man være forsiktig med naturmidler og kosttilskudd ved bruk av mange legemidler, og ved bruk av legemidler mot alvorlige sykdommer.

Man bør være ekstra forsiktig med kosttilskudd og naturmidler ved bruk av:

  • Blodfortynnende legemidler.
  • Kreftlegemidler.
  • Legemidler ved organtransplantasjon.
  • Legemidler mot HIV.
  • Legemidler mot epilepsi.

Lover og regler

Mattilsynet regulerer kosttilskudd og sørger for at gjeldende lover og regelverk følges. I motsetning til legemidler som kontrolleres av Statens Legemiddelverk, er det ingen offentlig kvalitetskontroll før kosttilskudd kommer på markedet. Det kan derfor være varierende hvor god kvalitet denne typen produkter har.

Norge følger det samme regelverket som EU når det gjelder kosttilskudd. Dette finner man i kosttilskuddsdirektivet og i Forskrift om kosttilskudd. Her står det hva som definerer et kosttilskudd, grenser for minimum- og maksimuminnhold, hvilke stoffer som er lov å bruke i kosttilskudd og hva slags merking det skal ha. Det er strenge regler for hvilke påstander et kosttilskudd kan komme med. Disse skal kunne dokumenteres, og de skal i tillegg være korrekte.


Kilder: Mattilsynet, HelseNorge, Lommelegen, Vitusapotek, AntidopingNorge, Matportalen, Store norske leksikon, Norsk Helseinformatikk.

Sist oppdatert: august 2019

Les mer: