BMI (Body mass index) og midjemål

BMI (Body Mass Index) er en vanlig måte å beregne undervekt, normalvekt og overvekt på. Det er viktig å merke seg at BMI ikke skiller på mellom fett- og muskelmasse eller tar hensyn til beinbygningen.

BMI kalles også KMI (kroppsmasseindeks).

Hva er BMI?

BMI (Body Mass Index er et mål som brukes for å vurdere forholdet mellom høyde og vekt. Du kan enkelt regne ut BMI selv ved å dele vekten din i kilo på høyden din imeter opphøyd i andre.

Formel:
BMI = vekt (kg) / høyde² (m)
Først gjør du høyden om til meter, deretter ganger du høyden med seg selv. TIl slutt deler du vekten på dette tallet.

Riktig bruk av Body Mass Index

BMI et forholdstall som er beregnet ut i fra høyde og vekt, og verdien du får er kun en indikasjon på overvekt eller undervekt.

Det er viktig at BMI-verdien tolkes mest mulig riktig. Personer med en større muskelmasse enn gjennomsnittet, kan for eksempel ofte få en noe høyere BMI-verdi.

For barn og ungdom (2 – 18 år) gjelder også andre normalverdier.

BMI skala

Disse BMI grensene er utarbeidet for voksne og passer ikke for barn og unge. BMI verdiene kan heller ikke brukes hos gravide.

Midjemål og forholdet mellom midjemål og hoftemål

Det har vist seg at hvor fettet sitter på kroppen har betydning for helsen. Dersom man har en såkalt pæreform hvor fettet sitter på bak og lår, er det mindre risikofylt enn om man har en såkalt epleform hvor fettet hovedsakelig sitter på magen.

Midjemål eller forholdet mellom midjemål og hoftemål brukes derfor ofte for å vurdere helserisikoen. Midjemål er målet rundt om magen i høyde med navlen, og sier noe om hvor mye fett man har på magen (bukfett).

Helserisikoen antas å øke ved et midjemål over 88 cm hos kvinner og over 102 cm hos menn eller ved en liv-hofte ratio over 0,85 hos kvinner og over 1,0 hos menn.

Kilder: Folkehelseinstituttet, Pasienthåndboka, helsedoktoren.no