Kan det være melkeproteinallergi?

Oppsøk alltid lege

Hvis du mistenker at barnet ditt har melkeproteinallergi eller en annen sykdom skal du oppsøke lege. Det er krevende å ha et barn med symptomer og plager, og du skal ikke behøve å stå i dette alene.

Denne artikkelen kan være nyttig for å lære å gjenkjenne symptomer på melkeproteinallergi i påvente av legebesøk, siden de kan være veldig ulike.

Melkeallergi er den vanligste allergien blant spedbarn

De fleste spedbarn har heldigvis ikke allergi, men melkeproteinallergi er den vanligste allergien i spedbarnsårene. Man anslår at mellom 1-3% av norske spedbarn har melkeproteinallergi (1). En annen god nyhet er at nesten alle barna vokser av seg allergien i løpet av et par år, og det er uvanlig å reagere allergisk på melk i voksen alder.

Symptomer på melkeproteinallergi

Melkeallergi kan presentere som tydelige allergiske reaksjoner som anafylaksi, men det vanligste hos spedbarn er mer diffuse symptomer som oppstår en stund etter inntak av melkeprodukter. De vanligste er disse:

• Mage- tarm: kolikk, diaré, refluks/gulping, oppkast, forstoppelse, magesmerter
• Luftveier: vedvarende hoste, rennende nese, nysing, hvesende pust
• Hud: utslett, eksem. Tørr hud, kløende hud, rød hud
• Generelt: vekstproblemer, utrøstelig gråt, spisevegring, søvnproblemer

I henhold til internasjonale retningslinjer (2) mistenker man melkeallergi når barnet har symptomer fra to eller flere organsystemer. Dette er fordi melkeallergi er en systemisk reaksjon i hele kroppen som dermed kan gi veldig ulike symptomer.

Ett barn kan kanskje ha diaré og hvesende pust, et annet ha vekstproblemer og refluks. Om barnet derimot bare hoster og nyser, to symptomer fra samme organsystem, er dette mindre sannsynlig å skyldes melkeproteinallergi.

Ettersom mange av symptomene forbundet med melkeproteinallergi også kan forekomme hos helt friske barn uten allergi, kan det være vanskelig å vite når det er riktig å gjøre en utredning for melkeproteinallergi eller undersøke andre årsaker til symptomene. For å støtte foreldre og helsepersonell i denne prosessen har internasjonale eksperter utviklet et verktøy som heter Pre-CoMiSS™.

Pre-CoMiSS™ – et kartleggingsverktøy utviklet av internasjonale eksperter

Vertkøyet Pre-CoMiSS™ er utviklet av eksperter for å hjelpe deg å forstå spedbarnets symptomer og om de er relatert til kumelk. Det kan bistå foreldre og omsorgspersoner i forberedelsen til konsultasjon med helsepersonell. Helsepersonell kan deretter benytte Pre-CoMiSS™ til å fylle ut et annet verkøty som heter CoMiSS™.

Pre-CoMiSS™ stiller ikke en diagnose, men hjelper med å:

• Registrere og følge med på spedbarnets symptomer
• Dele informasjonen og diskutere med helsepersonell
• Støtter helsepersonell i å fylle ut CoMiSS-skjemaet nøyaktig

Verktøyet fungerer ved at man registrer barnets symptomer basert på gjennomsnittet for 1 uke, og basert på svarene får man et sammendrag som kan benyttes ved konsultasjonen hos helsepersonell.

Pre-CoMiSS™ og CoMiSS™ er de eneste validerte kartleggingsverktøyene for melkeproteinallergi som finnes i verden i dag.

Pre-CoMiSS™ bidrar også ved å tydeliggjøre hva som er normalt hos spedbarn innenfor de relevante symptomkategoriene, og i hvilke tilfeller det er nødvendig å kontakte helsepersonell umiddelbart.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen melkeproteinallergi stilles ved eliminasjonsdiett i samråd med helsepersonell. For å finne ut om symptomene skyldes melkeallergi fjernes alle melkeprodukter fra barnets kost i 2-4 uker. Deretter vurderer man effekten, for så å reintrodusere melk igjen å se om symptomene kommer tilbake. Det er viktig å ikke diagnostisere barnet på egenhånd, ettersom symptomene på melkeallergi kan ha flere årsaker. En eliminasjonsdiett skal alltid gjennomføres etter veiledning fra helsepersonell.

Hva med laktoseintoleranse?

Laktoseintoleranse og melkeproteinallergi er to helt ulike tilstander. Melkeproteinallergi debuterer typisk i første leveår og går over innen et par år. Laktoseintoleranse er ikke en allergisk reaksjon, men en intoleranse mot melkesukkeret, laktose. Laktoseintoleranse opptrer normalt sett fra skolealder og oppover. Dette tror man er fordi morsmelk inneholder mye laktose, og spedbarn er tilpasset å tåle morsmelk de første årene av livet.

Hvordan håndtere melkeproteinallergi hos spedbarn?

Ved melkeproteinallergi må barnet unngå kumelkprotein.

Dersom barnet ammes, kan små mengder kumelkprotein fra maten som mor spiser overføres til morsmelken og i sjeldne tilfeller utløse symptomer hos følsomme spedbarn. Om barnet reagerer på melkeprotein i morsmelken, vil mor bli anbefalt å følge en melkefri kost samtidig som hun fortsetter å amme.

Hvis amming ikke er mulig, kan spedbarn med melkeallergi få en tilpasset spesialnæring som er utviklet for å dekke ernæringsbehovene til spedbarn med kumelkproteinallergi. Disse produktene fås på resept og skal brukes i samråd med helsepersonell.

Når er hypoallergen spesialnæring nødvendig?

Morsmelk og amming er det beste alternativet for spedbarn. Hvis barnet av ulike årsaker får morsmelkerstatning, må man ved melkeproteinallergi bytte til hypoallergen spesialnæring. Vanlig morsmelkserstatning er basert på kumelk og kan ikke benyttes.

Avhengig av barnets symptomer og alvorlighetsgraden av disse, vil man enten bytte til:

• Ekstensivt hydrolysert spesialnæring
• Aminosyrebasert spesialnæring.

I valget av hypoallergen spesialnæring er ekstensivt hydrolyserte spesialnæringer førstevalget, hvor de fleste barn vil ha en god toleranse. Det er kun i alvorlige tilfeller at aminosyrebaserte spesialnæringer er nødvendig.

Begge typer spesialnæring fås kjøpt på apotek, og ved påvist melkeallergi søker lege om refusjon fra Helfo og skriver blå resept. Under eliminasjonsdietten er det også mulig å få hypoallergene spesialnæringer på hvit resept ved behov.

Hos barn som har begynt med fast føde kan hypoallergene spesialnæringer også benyttes i matlaging.

Om melkeallergien vedvarer etter 1 års alder, finnes det hypoallergene spesialnæringer som er tilpasset næringsbehovet til eldre barn, for eksempel Alfamino Junior.

Ofte stilte spørsmål

• Hvordan vet jeg om babyen har melkeproteinallergi?

  Det kan være vanskelig å vite om babyen har melkeproteinallergi. Melkeallergi kan presenteres med sterke allergiske reaksjoner som anafylaksi, men det vanligste hos spedbarn er mer diffuse symptomer som feks refluks, diaré/forstoppelse, utslett/eksem, urolige barn, kolikk og lignende. Den eneste sikre måten å stille diagnosen på er via eliminasjonsdiett i 2-4 uker, for deretter å reintrodusere melkeprotein tilbake i barnets kost. Husk at vurdering av symptomer og gjennomføring av eliminasjonsdiett alltid gjennomføres i samarbeid med helsepersonell.

• Kan melkeproteinallergi gå over av seg selv?

  Ja, melkeproteinallergi går over av seg selv hos de aller fleste barna i løpet av de første leveårene og det er uvanlig å ha melkeallergi i voksne alder.

• Kan baby reagere på melk gjennom morsmelk?

  Hvis barnet får morsmelk hender det at melkeproteiner fra det mor spiser går over i melken og gjør at barnet reagerer allergisk. I de tilfellene, som heldigvis er sjeldent, må mor spise melkefri kost. Om barnet ikke har reagert på morsmelken, og f.eks først får symptomer ved introduksjon av fast føde, er det sjeldent nødvendig at mor endrer kosten.

• Hva er forskjellen på melkeproteinallergi og laktoseintoleranse?

  Laktoseintoleranse og melkeproteinallergi er to helt ulike tilstander. Melkeproteinallergi debuterer typisk i første leveår og går over innen et par år. Laktoseintoleranse er ikke en allergisk reaksjon, men en intoleranse mot melkesukkeret, laktose. Laktoseintoleranse opptrer normalt sett fra skolealder og oppover, og er sjeldent hos spedbarn fordi morsmelken er rik på laktose.

VIKTIG: Amming gir den beste starten på livet for spedbarn. Spedbarnsnæring til spesielle medisinske formål er ment til kostholdsbehandling av spesifikke medisinske tilstander og skal brukes under medisinsk tilsyn, etter nøye vurdering av alle ernæringsalternativer, inkludert amming.

Kilder: AS Nestlé Norge, leverandør av Alfamino.

1. Norges Astma- og Allergiforbund. (2024, 15 oktober). Melkeproteinallergi. https://www.naaf.no/allergi/matallergi/melkeproteinallergi [naaf.no]
   
2. Helsedirektoratet. (2016). Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Helsebiblioteket. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/nasjonale-veiledere/kosthandboken