Influensa
Symptomene på influensa, som høy feber, smerter i muskler og ledd og tørrhoste, kommer ofte brått. Influensa er smittsomt, og det er derfor viktig med god håndhygiene om du eller en i nærheten er smittet. Vaksinering er et forebyggende tiltak mot influensasykdom.
Hva er influensa?
Influensa er en virusinfeksjon i luftveiene, både øvre og nedre luftveier kan rammes. Virustypen som forårsaker influensa kalles influensavirus. Influensavirusene har evne til å forandre seg litt fra år til år, dette gjør at ingen blir helt immune mot influensa. Det må derfor også lages ny vaksine mot influensasykdom hvert år.
Årsaker til influensa
Årsaken til influensa er at man blir infisert med influensavirus. Influensa oppstår fordi influensavirus hele tiden endrer seg og sirkulerer mellom mennesker og dyr. Når vi møter en variant immunforsvaret ikke gjenkjenner godt nok – spesielt under gunstige miljøforhold – får vi sykdomsutbrudd. Influensa er mest utbredt om vinteren. Kald, tørr luft gjør at viruspartiklene holder seg stabile lenger i lufta, og vi oppholder oss mer innendørs og tettere på hverandre.
Hvordan smitter influensa?
Influensa smitter hovedsakelig gjennom lufta når en person som er smittet, hoster, nyser, snakker eller puster ut partikler som inneholder virus. Andre kan bli smittet ved å puste inn slike partikler. Smitterisikoen kan være større ved nær kontakt med en smittet person og i rom med dårlig ventilasjon, særlig dersom mange oppholder seg der over tid.
Influensavirus kan også overføres indirekte via hender og overflater som er forurenset med virus, dersom man deretter berører øyne, nese eller munn. Denne smitteveien regnes imidlertid som mindre viktig enn smitte gjennom lufta.
For å redusere risikoen for smitte er det lurt å holde avstand til andre når man er syk, hoste eller nyse i et papirlommetørkle eller i albuekroken, vaske hendene regelmessig og sørge for god ventilasjon innendørs.
Hvordan forebygge influensa?
- Hyppig håndvask
- Bruk av desinfiserende midler der hvor det ikke er tilgang på vann og såpe.
- Bruk papirlommetørklær som skal kastes etter bruk.
- Unngå å hoste og nyse mot andre, nys inn i albuekroken.
- Vær hjemme fra jobb, skole eller barnehage til du er frisk.
- Influensa kan også forebygges med vaksinering.
Vaksine mot influensa
Siden influensaviruset stadig endrer seg, tilbys årlig vaksinasjon mot sesonginfluensa. For de fleste friske personer er influensa en forbigående sykdom, men for enkelte kan den gi alvorlige komplikasjoner. Vaksinen bidrar til å redusere risikoen for alvorlig sykdom og smitte til sårbare grupper.
Hvorfor ta influensavaksine?
Influensavaksinen reduserer risikoen for å få influensa og kan bidra til å forebygge alvorlig sykdom og komplikasjoner dersom du blir smittet. Hvor godt vaksinen beskytter, varierer fra sesong til sesong, blant annet avhengig av hvor godt vaksinen samsvarer med influensavirusene som sirkulerer.
Vaksinasjon gir ikke full beskyttelse mot influensa, og vaksinerte personer kan fortsatt bli smittet og føre smitten videre. Likevel er vaksinasjon et viktig tiltak for å beskytte personer som har økt risiko for alvorlig influensasykdom.
På Folkehelseinstituttets sider kan du lese mer om hvem som er anbefalt å vaksinere seg.
Du kan få satt vaksine i apotek dersom du ønsker det. Les mer om vaksinering i apotek her.
Hva kan du selv gjøre ved influensa?
- Sørg for nok hvile og ro.
- Drikk rikelig med væske.
- Feber, muskel- og leddsmerter kan behandles med smertestillende reseptfrie medisiner.
Behandling av influensa
Ved influensa er behandlingen som regel rettet mot å lindre symptomene. For enkelte pasienter kan lege vurdere antiviral behandling, særlig dersom de har økt risiko for alvorlig sykdom eller er alvorlig syke. Behandlingen har vanligvis best effekt når den startes tidlig, helst innen 48 timer etter symptomdebut. Ved alvorlig sykdom kan behandling være aktuell også senere i sykdomsforløpet.
Antibiotika vil kun ha effekt dersom man har fått en bakterieinfeksjon i tillegg til virusinfeksjonen.
Symptomer på influensa
Symptomer på influensa kommer ofte brått:
- Verking i muskler og ledd
- Feber
- Hodepine
- Nedsatt allmenntilstand (slapp og trett)
- Tørrhoste
- Oppkast og diaré (mest vanlig hos barn)
Enkelte kan få en bakterieinfeksjon som komplikasjon til influensasykdommen, for eksempel bihulebetennelse, lungebetennelse eller ørebetennelse.
Kan man ha influensa uten feber?
Selv om typiske symptomer på influensa er plutselig sykdomsstart med feber, frysninger, hodepine, muskel- og leddsmerter, er det ikke alle som får alle symptomer. Noen får mildere forløp, med lav eller ikke merkbar feber. Man kan derfor likevel ha influensa, selv om kroppstemperaturen er normal.
Influensa eller forkjølelse?
Influensa og forkjølelse kan ligne på hverandre, men som regel er symptomene kraftigere ved influensa enn ved forkjølelse. I tillegg er det ganske sjeldent forkjølelse gir muskelsmerter og redusert allmenntilstand i like stor grad som influensa kan gjøre.
Sammenligning av symptomer- influensa og forkjølelse
Influensa | Forkjølelse |
|---|---|
Symptomene kan oppstå plutselig og influensa varer vanligvis i 1-2 uker. | Symptomene oppstår gradvis over flere dager og de fleste er friske igjen i løpet av en uke. |
Høy feber, kraftig hodepine og muskelsmerter er vanlige symptomer. | Som regel mildere symptomer enn ved influensa. Feber er mer sjeldent, og som regel lav. Hodepine og muskelsmerter kan oppstå, men er som oftest milde. |
Tørr og kraftig hoste som kan vedvare i flere uker etter influensa kan oppstå. | Ved forkjølelse er slimhoste vanligst, og den er gjerne mild til moderat. |
Tett/rennende nese er mindre vanlig, og kommer i så fall ofte senere i sykdomsforløpet. Sår hals kan forekommer, men ikke alltid. | Tett/rennende nese og sår hals er veldig vanlige symptomer ved forkjølelse. |
Nedsatt allmenntilstand med utmattelse, slapphet og tretthet er vanlig ved influensa, og det kan vare lenge etter at andre symptomer har forsvunnet. | Mild til moderat nedsatt allmenntilstand. Varer som regel kortere enn ved influensa. |
Når bør du oppsøke lege i forbindelse med influensa?
De fleste som får influensa, blir friske av seg selv i løpet av én til to uker. Noen kan imidlertid utvikle komplikasjoner eller få et mer alvorlig sykdomsforløp.
Kontakt lege dersom du:
- Blir tydelig verre etter først å ha blitt bedre.
- Har feber som varer flere dager, eller feberen kommer tilbake etter en periode uten feber.
- Har symptomer som ikke bedres som forventet, eller er bekymret for sykdomsforløpet.
- Har en kronisk sykdom eller tilhører en annen risikogruppe for alvorlig influensa, og får influensasymptomer. Tidlig kontakt er viktig fordi antiviral behandling kan være aktuelt for enkelte.
Søk rask medisinsk hjelp dersom du får pustevansker, sterke brystsmerter, blir forvirret eller opplever en betydelig forverring av allmenntilstanden. Ring 113 dersom situasjonen er akutt og kan være livstruende.
Barn, eldre og personer med kroniske sykdommer kan ha økt risiko for komplikasjoner. Ha derfor lav terskel for å kontakte lege dersom symptomene er alvorlige eller forverres. Dersom hjelpen ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig, ring legevakt på 116 117.
Influensavaksinen bør settes mellom oktober og desember for å sikre beskyttelse gjennom hele sesongen. Siden smittetoppen ofte kommer etter jul, er november et godt tidspunkt å vaksinere seg. Full beskyttelse oppnås etter 1–2 uker.
Ved influensa frigjør immunforsvaret signalstoffer som en del av betennelsesreaksjonen. Disse stoffene påvirker muskler og ledd, og gir den typiske verkende følelsen i kroppen.
Influensa starter som regel brått med feber, hodepine, muskelsmerter og sterk sykdomsfølelse. Forkjølelse utvikler seg oftest gradvis og gir mildere plager som tett nese, sår hals og lett hoste.
Du bør holde deg hjemme med influensa til du har vært feberfri i minst et døgn og du føler deg bedre. Kroppen trenger hvile for å komme seg, og ved å holde deg hjemme, beskytter du i tillegg kollegaene dine mot smitte.
Inkubasjonstiden, altså tiden fra man blir smittet til symptomene bryter ut, er vanligvis mellom 1 og 4 dager, med et gjennomsnitt på rundt 2 dager.
Rammes du av influensa, varer sykdommen som regel et sted mellom 7 - 10 dager. Noen opplever likevel at formen er betraktelig redusert lengre enn dette.
Ved influensa kan man kan være smittsom allerede 1 dag før symptomene viser seg, og opptil 5–7 dager etter at man har blitt syk. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smittsomme enda lenger. Dette gjør det mulig for viruset å spre seg effektivt, selv når folk ikke føler seg syke ennå.
Ofte stilte spørsmål
Kilder: Folkehelseinstituttet, Felleskatalogen, NHI, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Volvat
Paracet (paracetamol) 500mg tabletter. Reseptfritt legemiddel til korttidsbehandling av feber og milde til moderate smerter hos voksne og barn over 7 år (26 kg). Ved høy feber må du ta kontakt med lege. Kontakt lege hvis symptomene forverres eller dersom du ikke blir bedre etter 3 dager med feber eller 5 dager med smerte. Paracet skal ikke brukes ved akutt leverbetennelse.
Ibux (ibuprofen) 400 mg tabletter. Reseptfritt legemiddel som brukes til korttidsbehandling av milde til moderate smerter og feber hos voksne og barn over 12 år. Ikke bruk ibuprofen ved vannkopper, magesår, alvorlig hjerte-, nyre- eller leversvikt. Ved høy feber må lege kontaktes.
Zymelin (xylometazoline)1 mg/ml nesespray. Reseptfritt legemiddel til korttidsbehandling av tett nese ved forkjølelse og akutt bihulebetennelse hos voksne og barn over 10 år. Bør ikke brukes sammenhengende i mer enn 5 dager for barn eller 10 dager for voksne. Prøv først å behandle tett nese med saltvann (spray eller dråper), før du starter behandling med Zymelin. Skal ikke brukes ved sår og betennelsestilstander i nesen eller ved trangvinklet glaukom.
Les pakningsvedlegg før bruk.
