Svømmekløe: symptomer, behandling og hva du kan gjøre
Klør det intenst etter bading i ferskvann? Små røde prikker på huden kan være svømmekløe - cerkariedermatitt. Tilstanden er ufarlig, men kan være svært plagsom. Her får du konkrete råd om hva som hjelper - og hvordan du unngår det neste gang.
Sammendrag
- Svømmekløe gir kløe og utslett etter bading i ferskvann
- Skyldes parasitter fra fugl (ikter) – smitter ikke mellom mennesker
- Går over av seg selv i løpet av få dager
- Kjølende krem og kløestillende midler kan lindre
- Tørk huden raskt etter bading for å redusere risiko
Sammendrag er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av farmasøyt.
Hva er svømmekløe?
Svømmekløe eller cerkariedermatitt er et kløende utslett som kan dukke opp kort tid etter bading i ferskvann. Utslettet skyldes at noen kan få en allergisk reaksjon på mikroskopiske parasittlarver kalt ikter, som har kommet seg inn i huden hos badende. Ikter er parasitter som har fugler som hovedvert og som bruker snegler som mellomvert.
Mennesker er heldigvis ikke verter og iktene kan kun trenge noen få millimeter inn i huden vår hvor de dør raskt. Tilstanden er ikke farlig eller smittsom, men en allergisk reaksjon som vil gå over av seg selv, men utslettet kan være plagsomt og kløende. Kløestillende midler kan brukes for å lindre kløe.
Symptomer på svømmekløe
Symptomene oppstår vanligvis kort tid etter bading, men hos enkelte kan det ta flere timer før utslettet utvikler seg.
Vanlige symptomer er:
- Røde og kløende prikker i huden
- Utslett på ben, armer eller overkropp
- Små blemmer eller vabler
- Intens kløe
- Lokal irritasjon og rødhet
Utslettet kan ligne myggstikk, men blir ofte mer utbredt.
Personer som tidligere har hatt svømmekløe kan oppleve sterkere reaksjoner ved senere eksponering fordi immunforsvaret allerede kjenner igjen parasittene.
Hvordan ser svømmekløe ut?
Svømmekløe viser seg vanligvis som små røde prikker eller nupper i huden. Hos noen utvikler utslettet seg til små væskefylte blemmer eller vabler.
Utslettet oppstår på hudområder som har vært direkte eksponert for vann, spesielt:
- Føtter og ankler
- Legger og lår
- Armer
- Mage
- Rygg
- Overkropp
Kløen kan variere fra mild til svært intens.
Fakta om svømmekløe
Medisinsk navn: Cerkariedermatitt
Årsak: Allergisk reaksjon på parasittlarver (ikter)
Smittsomt: Nei
Vanlige symptomer: Kløe, røde prikker og små blemmer
Varighet: Vanligvis noen dager til et par uker
Hvor er det svømmekløe i Norge?
Svømmekløe forekommer hyppigst på Sør- og Østlandet, men kan oppstå i ferskvann over hele Norge.
Risikoen er størst i områder med:
- Mange vannfugler
- Høy forekomst av ferskvannssnegler
- Grunt vann
- Tett vegetasjon
- Pålandsvind som samler parasittlarvene langs stranden
Vanlige områder inkluderer innsjøer som Mjøsa og Randsfjorden, og vann i områder i Oslo, Hamar og Sogn, men forekomsten kan variere fra år til år. Noen vann har rapporterte tilfeller av svømmekløe nesten hvert år som for eksempel Sognsvann og Bogstadvannet.
Folkehelseinstituttet har en oversikt over alle steder det har vært rapportert tilfeller av svømmekløe siden 1980-2023 i en tabell, men det finnes ikke noen nasjonal sanntidsoversikt over tilfeller av svømmekløe i Norge i skrivende stund. Følg med på lokale råd og informasjon fra helsemyndigheter der du bor.
Hvordan unngår man svømmekløe?
Det finnes ingen garanti for å unngå svømmekløe, men risikoen kan reduseres.
Gode råd for å forebygge svømmekløe
- Dusj kroppen med rent vann etter bading.
- Tørk huden grundig med håndkle så snart du kommer opp av vannet.
- Unngå grunne områder med mye vegetasjon.
- Unngå badeplasser med store mengder snegler.
- Bade helst fra brygge eller flytebrygge.
- Unngå områder med sterk pålandsvind a parasittlarvene kan oppkonsentreres i disse områdene.
Svømmekløe oppstår sjeldent i saltvann, og forekommer nesten alltid i ferskvann.
Svømmekløe – hva hjelper?
Svømmekløe er heldigvis en ufarlig og selvbegrensende tilstand som går over av seg selv i løpet av noen dager. Det er vanligvis ikke nødvendig med noen behandling. Utslettet og kløen kan være plagsomt, og har man hatt svømmekløe før, kan man få en sterkere reaksjon neste gang man får det.
Er man mye plaget kan kløe og ubehaget dempes med:
- Kjølende kremer eller gel
- Kløestillende midler
- Kalde omslag på huden
Unngå å klø på utslettet, da dette kan føre til hudskader og øke risikoen for infeksjon.
Ved sterk reaksjon kan behandling med antihistaminer mot allergi kan vurderes av lege.
Er svømmekløe farlig for gravide eller barn?
Nei. Svømmekløe er ikke farlig for hverken gravide eller barn. Utslettet skyldes en allergisk reaksjon, og man kan ikke smitte videre. Parasitten kan heller ikke spre seg videre i kroppen.
Er man gravid bør man rådføre seg med lege eller apotek før bruk av legemidler.
Barn kan være ekstra utsatt for å få svømmekløeutslett da de ofte bader mye på grunne områder og strender i lengre tid.
Når bør lege kontaktes?
Kontakt lege dersom:
- Utslettet varer lenger enn to uker
- Kløen er svært kraftig
- Reseptfrie midler ikke gir tilstrekkelig lindring
- Du får feber
- Du utvikler store hevelser
- Huden blir rød, varm eller smertefull
- Det kommer puss eller væske fra utslettet
Dette kan være tegn på en kraftigere allergisk reaksjon eller en sekundær hudinfeksjon som kan kreve behandling.
Svømmekløe forekommer nesten utelukkende i ferskvann. Parasittene (ikter) som kan gi svømmekløe trives ikke i saltvann. Får man utslett etter bading i sjø kan det skyldes maneter eller annen hudirritasjon.
Svømmekløe er vanligst på Sørlandet og Østlandet i ferskvann. Noen steder har det vært tilfeller av svømmekløe nesten hvert år som for eksempel Sognsvann og Bogstadvannet.
Nei, svømmekløe er ikke smittsomt.
Svømmekløe skyldes en parasitt hos fugler kalt cerkarier/ikter. Det skyldes ikke vannlopper eller fiskelus som noen tror.
Nei, parasittene overlever ikke i klorvann. Utslett man får etter bading i basseng kan skyldes klorvannet.
Symptomene kan vare 1-2 uker.
Kjølende kremer og kløestillende midler kan hjelpe mot kløen ved svømmeutslett. Ved sterk reaksjon kan lege vurdere om det trengs allergimedisiner.
Ofte stilte spørsmål
Kilder: Folkehelseinstituttet, NHI, Helsenorge.
Mildison Lipid (hydrokortison) 1% krem. Reseptfritt legemiddel til behandling av mild eksem, solbrenthet og insektstikk hos voksne og barn over 2 år. Rådfør deg med lege dersom symptomene ikke er bedret etter 1 uke. Unngå kontakt med øyne. Skal ikke brukes i åpne sår. Bør utvises forsiktighet ved behandling av store områder på kroppen og under langvarig bruk. Barn <2 år skal kun behandles etter forskrivning fra lege.
Xylocain (lidokain) salve. Reseptfritt legemiddel med midlertidig smertestillende og lokalbedøvende effekt. Kan brukes til smertelindring i forbindelse med mindre brannskader og overflateskader på hud. Bør bare brukes på små områder og i en kort periode. Bør ikke brukes på åpne sår eller ved alvorlige forbrenninger.
Eurax (Kromation) 10% krem. Reseptfritt legemiddel til behandling av kløe hos voksne og barn. Eurax brukes ved kløe av forskjellige årsaker, for eksempel kløe i endetarmen og kjø. nnsorganene hos eldre, kløe ved allergier og insektstikk. Eurax skal kun brukes på huden, og skal ikke komme i kontakt med slimhinner i munnen eller i øynene. Kremen skal ikke brukes på væskende sår eller akutt eksem. Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer
Les pakningsvedlegg før bruk.
