Hvordan velge riktig bandasje? En guide til ulike sår og bandasjer

Hvilken bandasje passer til hvilke sår?

Å velge riktig bandasje er avgjørende for å beskytte sår, opprettholde et gunstig fuktig miljø, absorbere sårvæske, og forhindre infeksjon. Dette fremskynder tilhelingen og reduserer arrdannelse.

Forskjellige sår krever ulik behandling, og valg av bandasje gjøres basert på sårets egenskaper. Ved dårlig tilheling, mistanke om infeksjon eller alvorlige, dype skader og brannsår, skal lege alltid kontaktes.

Kutt og mindre sår

Kutt og mindre sår er som regel rene sår som væsker lite og er enkle å behandle hjemme.

Behandling:

• Vask hendene.
• Stopp blødning ved behov. Rens såret for å unngå infeksjon. Det beste alternativet er rent vann fra springen, eller eventuelt sterilt saltvann. En steril tupfer kan brukes, men ikke bomull som lett kan feste seg i sårene.
• Ved kuttsår press sårkantene mot hverandre, og lukk med sårlukkingsstrips på tvers av sårene. På den måten leges såret raskere, og arret kan bli mindre synlig.
• Dekk over med kompress eller plaster. Såret som har strips kan dekkes med en tørr og lite heftende bandasje og trenger vanligvis ikke å byttes de første 3-4 dager.
• Om man er i tvil om såret er stort eller dypt, bør lege kontaktes helst samme dag

Aktuelle bandasjer:

Norgesplaster Scankvikk bandasje

Vidi Pharma bandasje vanntett steril selvheftende

Norgesplaster fingerplaster

Norgesplaster limfritt plaster

Vidi Pharma plaster tekstil

Skrubbsår

Skrubbsår er en overfladisk skade på huden, som oftest forårsaket av friksjon. Skrubbsår blør sjeldent mye, men det gjør vondt, kan væske mye og er utsatt for sårinfeksjoner ettersom det ofte kommer skitt som for eksempel sand eller asfaltrester i sårene. Det er derfor viktig å holde såret rent for smuss og skitt for å forhindre infeksjon og redusere smerte.

Behandling:

• Vask hendene.
• Fjern sand, grus, jord, og andre fremmede partikler – bruk eventuelt en steril pinsett eller myk tannbørste om nødvendig.
• Fremmedlegemer som sitter fast, må fjernes av lege.
• Rens såret godt for å unngå infeksjon i såret. Det beste alternativet er rent vann fra springen, eller eventuelt sterilt saltvann. Hvis ikke man har tilgang til vann eller såret er sterkt forurenset kan sårrens brukes. Bruk gjerne en steril tupfer, men ikke bomull som lett kan feste seg i sårene. Huden rundt såret kan vaskes med såpevann, men unngå å få såpe i selve såret.
• Ved behov kan man legge på litt sårsalve. Sårsalven vil ikke hele såret raskere, men forebygger infeksjon i skrubbsåret.
• Bruk av desinfiserende sårvask og -sårsalve er mindre viktig i sårbehandlingen, og bør begrenses til rens av forurensede sår eller ved lette sårinfeksjoner.
• Dekk såret med plaster eller bandasje som ikke feste seg i sårene. Eventuelt kan du bruke Mepitel One mellom skrubbsåret og den ytre bandasjen.

Aktuelle bandasjer:

Norgesplaster skrubbsårplaster

Mepilex Border Flex Lite skumbandasje

Vidi Pharma bandasje steril selvheftende

Norgesplaster Scankvikk bandasje

Sorbact Secure plaster

Blemmer og gnagsår

Gnagsår skyldes mekanisk belastning på huden og det underliggende vevet, og utløses av gjentatt friksjon og trykk. Nye aktiviteter, nye sko og nytt utstyr kan øke risikoen for å få gnagsår, i tillegg til langvarig gnissing på et hudområde som ikke har vært utsatt for denne type belastning over tid. Ved regelmessig belastning vil huden etter hvert utvikle hard hud (tykkere hudlag) som beskytter mot nye sår.

Forebygging:

Gnagsår på føttene:

• Bruk komfortable sko som har god passform eller gå kortere turer først i nye sko, før du skal på lengre turer.
• Bruk gnagsårsokk, gnagsårstift eller gnagsårplaster. Plasteret fester seg bedre hvis du varmer det i håndflaten før påføring. Ved ekstra belastninger kan du bruke sportstape over gnagsårplasteret for at det skal holde seg på plass.

Gnagsår andre steder på kroppen:

• Velg klær som har god passform, uten kraftige sømmer eller klær spesielt tilpasset aktivitet.
• Bruk gnagsårstift.

Behandling:

• Ved tidlige tegn som rødhet, kan gnagsårplaster påføres for å beskytte huden mot videre friksjon og blemmedannelse.
• Ved oppstått blemme, bør du helst unngå å stikke hull på den. Den hele huden beskytter mot infeksjoner og gir såret ro til å gro under. Rens og tørk området forsiktig, og dekk deretter til med et gnagsårplaster for en best mulig beskyttelse.
• Dersom blemmen sprekker, er det viktig å rense såret for å unngå infeksjon. Start med å vaske hendene. Skyll deretter såret grundig med rent vann, før du dekker det til med en skumbandasje eller et gnagsårplaster.
• Hvis blemmen gjør veldig vondt, kan væsken i blemmen fjernes på en trygg måte. Start med å rengjøre huden grundig. Bruk deretter en ren, steril nål til å stikke et forsiktig hull på siden av blemmen, slik at væsken presses ut. Det er viktig at du lar huden over blemmen ligge igjen, da denne beskytter såret. Dekk til slutt området med en skumbandasje eller et gnagsårplaster. Gnagsårplaster/hydrokolloidbandasje skal ikke brukes ved mistanke om infeksjon i såret.

Aktuelle bandasjer:

Vidi Pharma gnagsårplaster mix

Compeed Gnagsårplaster Medium

Vidi Pharma gnagsårplaster medium

Norgesplaster antibakterielt gnagsårplaster

Mepilex Border Flex Lite skumbandasje

Operasjonssår

Operasjonssår krever stell etter nøye veiledning fra lege eller sykehus. Hvilken bandasje man skal velge etter kirurgisk inngrep, avhenger av hvilke krav og ønsker man har.

Behandling:

• Operasjonssår lukkes vanligvis ved hjelp av sting eller stifter. Sårstrips kan i enkelte tilfeller appliseres i tillegg for å gi ekstra støtte. Med mindre annet er avtalt, skal disse stripsene sitte på til de faller av seg selv. Fjerning av sting og stifter utføres som regel hos fastlegen etter avtale.
• Følg rådene fra lege eller sykepleier om hvor lenge du må bruke bandasjen. Så lenge bandasjen er ren og tørr, kan den ofte sitte på helt til stingene skal fjernes. Hvis plasteret blir fuktig eller ved blødning kan det skiftes tidligere. Bruk plaster du har fått med fra sykehuset eller kjøp samme type i nærmeste apotek.
• Såret bør holdes tørt de første 24-48 timene etter operasjon. Unngå dusjing og bading det første døgnet. Når du dusjer, må såret være beskyttet med vanntett bandasje. Hvis bandasjen blir våt, skal den fjernes. La såret lufttørke før du legger på ny, tørr bandasje.
• Et operasjonssår etterlater ofte et arr, men det er flere tiltak som bidrar til at det skal gror penest mulig. Et arrkorrigerende plaster kan tas i bruk så snart såret er grodd og eventuelle sting er fjernet. Det holder såret sammen og gir kompresjon på overflaten. Tilpasset krem mot arr som Avene Cicalfate Repairing protective cream eller A-DERMA Epitheliale A.H Ultra krem kan være et supplement i pleien.
• Beskytt arret mot solen da UV-stråler kan gjøre arr mer synlig. Bruk sårtape, klær eller en solstift med SPF 50.

Aktuelle bandasjer:

Tegaderm + Pad vanntett bandasje

Opsite post-op

Mepore Pro dusjtett bandasje

Mepilex Border Flex Lite skumbandasje

Leukomed Skin Sensitive sårbandasje

Brannsår (1. gradsforbrenning)

Brannskader deles inn etter hvor dypt ned i huden varmen har nådd. Mindre brannskader(1.gradsforbrenning) er begrenset til hudens ytterste lag. Huden er tørr og rød. Det oppstår ikke blemmer eller hevelser, og smertene er moderate.

Behandling:

• Kjøl ned brannskaden. Det er viktig å følge den såkalte 20/20-regelen: Avkjøl det skadede området i 20 minutter med vann på rundt 20 grader. Hos barn bør vannet holde på ca. 28 grader.
• Det skal være lav terskel for å kontakte lege ved brannskader hos barn.
• Begrens nedkjølingen til det brannskadde området. Ikke bruk is til nedkjøling. Skaden kan også dekkes med kalde kluter som skiftes ofte eller påføres branngele som kan brukes hvis det er vanskelig å skylle med vann over tid.
• Etter at det brannskadede området er avkjølt, bør såret rengjøres forsiktig med sterilt vann eller vann fra springen. Deretter kan du eventuelt dekke brannskaden med en steril gaskompress eller bandasje som ikke fester seg i såret. Eventuelt kan du bruke Mepitel One mellom brannsåret og den ytre absorberende bandasjen.
• Ikke stikk hull på blemmene. Blir det hull på blemmen, kan du smøre med en sårsalve som medisinsk honning for å redusere faren for infeksjon.
• Ved smerter kan paracetamol brukes som smertestillende.
• Ved solforbrenning kan det brukes en mild kortisonkrem for å dempe betennelse i huden eller lokalbedøvende salve til å lindre smerte og kløe.
• Kontakt lege dersom det har festet seg klær i såret.
• Dersom du har fått en delhudsbrannskade som er større en hånden din,
  ved brannsår med blemmer større enn en fingernegl eller sitter på steder med føttene, som armhulen, kjønnsorgan, ansiktet, halsen eller føttene, må du få profesjonell hjelp. Dype brannsår må alltid tas hånd om av en lege.
• Vær oppmerksom og kontroller jevnlig for tegn på infeksjon i såret.
• Den nye huden som dannes etter en brannskade aldri oppnår full styrke og opprinnelig elastisitet. Det er viktig med god og langvarig pleie for å holde huden myk ved bruk av en fet fuktighetskrem 1-2 ganger daglig i 6-12 måneder.
• Brannskadet hud har økt risiko for solforbrenning, og ved eksponering for sol bør man bør bruke solprodukter med SPF 50.

Aktuelle bandasjer:

Burncare brannkompress

Burncare brannskadepakke

Vidi Pharma bandasje steril selvheftende

Mepore selvheftende kompress

Mepilex absorberende skumbandasje

Trykksår

Trykksår også kjent som liggesår eller decubitus skyldes langvarig trykk mot et utsatt hudområde. De vanligste stedene på kroppen der trykksår kan oppstå, er over korsbeinet eller sittebensknuten på baken, utsiden av hoftene, utsiden av anklene og på hæler. Risikoen er størst hos pleietrengende, sengeliggende eller lamme pasienter, samt hos personer med redusert sensorisk funksjon som hindrer dem i å registrere smerte og trykk.

Oppfølging av pasienter med trykksår krever betydelig pleieinnsats og medisinsk tilrettelegging. Tidlig identifisering av risikopasienter er avgjørende for å kunne iverksette effektive forebyggende tiltak (spesialtilpassede madrasser eller puter, hudpleieprodukter skumbandasjer) i tillegg til riktig kosthold som fremmer sårhelingen. Eksisterende sår krever fast behandling.

Aktuelle bandasjer:

Mepilex skumbandasje

Mepilex Boder Flex Lite skumbandasje

Mepilex Border Sacrum

Diabetiske fotsår

Personer med diabetes er spesielt utsatt for å få sår på føttene. Det vanligste er trykksår under foten eller på tærne. Dette skyldes nerveskader som gjør at man mister følelsen i føttene, kombinert med feilstillinger og svekket immunforsvar. For å forebygge dannelse av fotsår er det viktig med god regulering av blodsukkeret. Føttene bør få god behandling, regelmessig klipp av tånegler, bruk av fotkrem og behagelige sko som ikke trykker.

Diabetiske fotsår skal alltid vurderes av lege, siden rask og korrekt behandling er avgjørende for sårtilheling. Uten tilstrekkelig behandling er det stor sannsynlighet for utvikling av komplikasjoner.

Lege lager som regel en sårprosedyre som bør følges. Bandasjen som brukes må være komfortabel og ikke skade den skjøre huden rundt såret, i tillegg til å håndtere sårvæsken.

Aktuelle bandasjer:

Mepilex skumbandasje

Mepilex Lite tynn skumbandasje

Sensitiv eller skjør hud

Skjør og sensitiv hud kan ramme hvem som helst i løpet av livet, men forekommer hyppigst hos nyfødte og eldre. For eldre er denne hudtilstanden ofte en naturlig del av aldringsprosessen. Dette kan gi utslag i alt fra mild kløe, utslett og tørrhet, til mer alvorlige plager som hud som lett revner og danner sår.

Behandling:

• Det er viktig å beskytte og ta vare på huden i alle sammenhenger. Bruk dusjolje til å vaske kroppen og fete fuktighetskremer til å smøre huden for å ta vare på mykhet og elastisitet.
• Ved behov for bandasje, bruk en egnet bandasje med hudvennlig silikon som heftemiddel. Dette vil beskytte ikke bare såret, men også den skjøre huden rundt såret. En tape eller bandasje med lim kan sitte for godt fast, skade huden ved fjerning, og i verste fall føre til sår.

Aktuelle bandasjer:

Mepitel One bandasje

Mepilex Border Flex Lite

Leukomed Skin Sensitive sårbandasje

Leukomed T Plus Skin Sensitive

Mepitac tape

Ofte stilte spørsmål

• Hvor ofte bør man bytte bandasje?

  Hvor ofte en bandasje bør skiftes avhenger av sårtype, hvor mye såret væsker og hvilken bandasje som brukes. Det er kun sår som er infiserte som krever hyppig skift. De fleste sår gror best når de får ligge i ro. Noen bandasjer er beregnet for daglig skift, mens andre kan sitte på i flere dager dersom de er rene, tørre og sitter godt. Følg alltid bruksanvisningen for produktet, og bytt bandasje tidligere dersom den blir våt, løs eller skitten.

• Hvordan vet jeg om et sår er infisert?

  Tegn på infeksjon kan være økende rødhet, varme, hevelse, smerter og etter hvert pussdannelse. Noen kan også få feber eller føle seg generelt syke. Dersom du mistenker at et sår er infisert, eller såret ikke viser tegn til bedring, bør du kontakte lege for vurdering og behandling slik at du hindrer videre komplikasjoner.

• Skal et sår luftes eller dekkes med bandasje?

  Det er ikke lenger anbefalt å lufte sår for at det skal tørke og danne skorpe, slik man trodde tidligere. Sår bør beskyttes mot infeksjon og uttørking. Mindre sår kan i noen tilfeller luftes når de har sluttet å væske, men de fleste sår gror best når de er beskyttet med en egnet bandasje. En bandasje bidrar til å beskytte mot smuss og friksjon, samtidig som den sørger for å opprettholde hudens naturlige fuktighet og temperatur. Dette legger forholdene til rette for at såret skal gro. Valg av bandasje bør tilpasses sårtype og behov.

• Hvordan fjerner jeg en bandasje uten å få vondt?

  Bandasjen bør ikke fjernes raskt, da dette kan medføre skadet på såret og gi smerte og irritasjon i huden rundt. Start fra toppen av bandasjen, hold huden din og skrell kanten av bandasjen vekk fra huden. Gjør det sakte og bruk om nødvendig litt lunkent vann for å hjelpe til med å fjerne bandasjen. Ved behov kan plasterfjerner benyttes for skånsom fjerning av bandasjer og limreseter. Du kan også velge mer skånsomme alternativer som limfri plaster eller silikonbandasjer.

• Hva bør jeg gjøre hvis huden reagerer på plaster?

  Hudirritasjon kan forekomme ved fjerning av plaster, uten at dette nødvendigvis skyldes en allergisk reaksjon. Dersom huden derimot reagerer med kløe og utslett, kan det indikere intoleranse overfor plasteret eller limstoffet. Da kan du velge mer skånsomme alternativer som limfri plaster eller silikonbandasjer.

Kilder: Store medisinske leksikon, NHI, Helsedirektoratet, Legevakthåndboka, Apokus, leverandørinformasjon, Sykepleien.no